Andre verdenskrig startet med falske nyheter. I dag minnes offer og angriper sammen.
1. september 1939 angrep Tyskland nabolandet Polen. Konsekvensen ble andre verdenskrig.
– Polen har nå i natt for første gang også ved bruk av ordinære soldater skutt på vårt territorium. Siden 05.45 blir det skutt tilbake. Og fra nå av blir bombe gjengjeldt med bombe.
Det sa Adolf Hitler i en tale til den tyske Riksdagen om formiddagen 1. september 1939. Dermed var andre verdenskrig i gang.
Nazisten og diktatoren hadde i årevis styrt Tyskland. Han hadde også planer om å utvide territoriet. I mars 1939 invaderte Tyskland Tsjekkoslovakia.
Nå sto Polen for tur, men det tyske folk var fortsatt preget av første verdenskrig og lite lystne på ny krig. Hitler ville la invasjonen fremstå som «rettferdig». Derfor hadde en forbløffende nyhet blitt kjent i løpet av natten: Den polske hæren hadde uprovosert angrepet Tyskland – nærmere bestemt radiostasjonen Gleiwitz.
I virkeligheten sto tyske SS-soldater bak det fingerte angrepet.
Klokken 05.45 om morgenen 1. september åpnet det tyske slagskipet Schleswig-Holstein, som formelt var der på et «vennskapsbesøk», ild i Gdansk, mot festningen på Westerplatte. Omtrent samtidig falt de første bombene i Wielun, en by uten noen militære mål.
Zofia Burchacinska forteller til nyhetsbyrået AFP hvordan hun flyktet over markedsplassen med moren sin og først kom tilbake etter krigen. Da kjente hun ikke hjembyen sin igjen, så ødelagt var den.
Krever krigsskadeerstatning
Polen mistet nær seks millioner borgere, inkludert tre millioner polske jøder. Landet var ødelagt, og hovedstaden Warszawa lå i grus. Tyskland tapte krigen i 1945 og ble delt i to.
I dag er forholdet mellom nabolandene Tyskland og Polen godt nok til at de to presidentene Frank-Walter Steinmeier og Andrzej Duda sammen markerer årsdagen, men det er likevel dårligere enn på mange år.
Det polske regjeringspartiet Lov og rettferdighet (PiS) har pisket opp stemningen mot tyskerne igjen, blant annet ved å gjentatte ganger kreve krigsskadeerstatning. Bare for noen dager siden var Polens statsminister Mateusz Morawiecki på banen med krav igjen, riktignok uten å komme med et konkret beløp. Det er under utredning i en egen parlamentskomité.
Tyske representanter kommenterte nylig til polske Newsweek at de betrakter disse gjentatte kravene som et innenrikspolitisk anliggende. Noe formelt krav er nemlig ikke blitt stilt.
Den siste uken har 240 representanter fra den tyske Forbundsdagen undertegnet på at de ønsker et minnesmerke over polske krigsofre på et sentralt sted i Berlin.
Spenningene i Europa kan lett la seg avlese i at den russiske president Vladimir Putin ikke er invitert, slik han var for ti år siden. Begrunnelsen er anneksjonen av Krim. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er en av de mange utenlandske representantene til stede.
USAs president Donald Trump skulle også ha deltatt i minnemarkeringen, men avlyste fredag.
Kampen om historien
Polariseringen mellom regjering og opposisjon internt i Polen viser seg også: Vanligvis foregår årsdagsmarkeringen ved Westerplatte. Men stedet ligger like utenfor Gdansk, som er styrt av opposisjonen.
Gjentatte ganger har det utspilt seg konflikter mellom liberale Gdansk og regjeringen i Warszawa om forvaltningen av historien, enten knyttet til fagbevegelsen Solidaritet eller om andre verdenskrig. Det mest kjente eksempelet er hvordan det nybygde museet over andre verdenskrig ble endret etter at regjeringen grep inn.
I starten av august skrev president Duda under på en lov som overførte forvaltningen av Westerplatte-området fra byen Gdansk til nasjonale myndigheter, mot Gdansks vilje.
