Verden

Trump innfører ny toll på kinesiske varer. Denne gangen vil det gå hardere utover amerikanske forbrukere.

Donald Trumps harde linje overfor Kina vil neppe løse handelskrigen. Men den kan gagne presidenten i valgkampen, mener økonomer.

Donald Trump har nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.
  • Hanne Christiansen
    Hanne Christiansen
    Korrespondent i Midtøsten

Torsdag varslet Donald Trump på Twitter at han trapper opp handelskrigen med Kina.

Varer verdt 300 milliarder dollar vil fra 1. september få 10 prosents toll, i tillegg til tidligere tiltak. Dermed har Trump nå innført toll på så godt som alle varer USA importerer fra Kina.

Nyheten ble dårlig mottatt på amerikanske børser. Kinesiske myndigheter har allerede varslet mottiltak.

Hvem rammes hardest av de nye satsene? Og vil Trumps taktikk fungere?

Les også

Kina får en viktig symbolseier. For Norge kan timingen bli uheldig. | Øystein K. Langberg

Vil ramme forbrukerne

– Den nye tollen vil treffe forbrukerne mye mer direkte, sier Ole André Kjennerud i meglerhuset DNB Markets.

Han tror handelskrigen mellom USA og Kina kan komme til å vare i mange år.

– Denne gangen blir det snakk om dyrere telefoner, brødristere og klær. Det vil gi en annen effekt for folk flest enn det tidligere tolløkninger har gjort.

Om Trump vil vinne frem ved å sette hardt mot hardt i handelskrigen, mener Kjennerud avhenger av hvordan man definerer målet.

– Dersom Trumps mål er å presse gjennom endringer i Kina, så har han i hvert fall bred politisk støtte både i Kongressen i Washington og i EU, sier han.

Ole André Kjennerud i DNB Markets sier Trumps nye tollsatser vil ramme amerikanske forbrukere i større grad enn tidligere.

Kina: Et fattig land?

Kjennerud mener roten til problemet er at USA og EU er dypt uenige med Kina om hvorvidt landet skal defineres som et utviklingsland. Det påvirker nemlig hvilke regler kineserne må forholde seg til i internasjonal handel.

– Ved å definere seg som et fattig land slipper Kina unna med for eksempel å bruke dumping av varer som virkemiddel for å ødelegge prisdannelsen og ta over hele markeder, forklarer Kjennerud.

Kina opererer dessuten med tung subsidiering av statseide bedrifter og et lovverk som tillater kinesiske selskaper å kopiere og stjele teknologi. Alt dette bidrar til å gi Kina markedsfortrinn som konkurrentene mener de ikke lenger har rett på, sier Kjennerud.

– USA godtar ikke lenger Kinas metoder. EU og andre land liker nok ikke Trumps virkemidler og fremgangsmåte, men de fleste er enige i at man må gjøre noe med Kina.

Kinesiske eksportbedrifter og amerikanske forbrukere vil merke effektene av Trumps nye tollsatser mot Kina, tror økonomer. Her fra et kjøpesenter i Beijing.

Om Trump vil lykkes, er Kjennerud imidlertid ikke så sikker på.

– Kina er nok ikke interessert i å tilpasse seg USAs krav. Myndighetene har allerede begynt å forberede befolkningen på hardere tider. De refererer nå til en «ny lang marsj», og snakker ned folks forventninger til vekst i nærmeste fremtid.

Den «lange marsjen» er en referanse til 1934, da kommunistpartiet begynte på en to år lang tilbaketrekning fra hærstyrkene til nasjonalistene som den gang regjerte i Kina. Tilbaketoget sørget for at partiet overlevde og til slutt kunne vinne borgerkrigen i 1949.

Les også

Huawei vokser, men ser mørke skyer i horisonten

Timingen ikke tilfeldig

Heller ikke økonom og porteføljeforvalter Olav Chen i Storebrand Asset Management tror Trump vil vinne frem ved å spille «hardball».

– Kina kommer ikke til å gi etter. Det blir hardt mot hardt, sier Chen, og legger til:

– De fleste økonomer anser dette som en tap-tap situasjon for alle parter. Både kinesiske eksportbedrifter og amerikanske konsumenter lider under de økte tollsatsene.

Chen mener imidlertid at Trumps motivasjon kan handle om noe annet enn bare rivalisering med Kina.

– Dette henger sammen med Trumps ønske om å bli gjenvalgt. Timingen er åpenbart ikke tilfeldig, sier Chen.

Han viser til at den amerikanske sentralbanken denne uken kuttet styringsrenten med 0,25 prosentpoeng og varslet at de vil kutte den ytterligere dersom handelskrigen fortsetter å svekke økonomien.

– Arbeidsledigheten i USA er på sitt laveste nivå siden månelandingen i 1969. Altså er det ingen rasjonell grunn til at sentralbanken skal kutte renten nå, påpeker Chen.

https://api.schibsted.tech/proxy/content/v3/publication/ap/multimedias/3b0fbce9239b3bf2888702aaa645841a/Stort%20bilde? 1564753965508
Chen mener Trumps taktikk overfor Kina handler vel så mye om hans politiske ambisjoner på hjemmebane.
Les også

Kineserne lærte mye av konflikten med Norge. Nå bruker de samme metode mot Canada.

Økonomisk opptur før valget

I stedet mener Chen at sentralbanken kutter renten for å forberede seg på effektene av handelskrigen.

– Min hypotese er at Trump bruker handelskrigen som et virkemiddel for å påvirke den amerikanske pengepolitikken, forklarer han.

– Fordi konflikten med Kina påvirker USAs økonomi negativt, bøyer sentralbanksjefen av og setter ned renten. Effekten det får for kommersielle banker og amerikanske konsumenter kommer med et tidsetterslep, sier Chen.

Det kan lønne seg for Trump, som på denne tiden til neste år vil ha hendene fulle med å sikre seg gjenvalg.

– Ved å fremprovosere slike rentekutt, prøver Trump å påvirke pengepolitikken for å sikre at aksjemarkedene og økonomien går som en kule om noen måneder. Altså akkurat i tide til valgkampen, sier Chen.

– Hvor lenge kan han tøye strikken før det begynner å påvirke balansen i den globale økonomien?

– Det vi har sett Trump gjøre gang på gang, er å rygge unna idet aksjemarkedet begynner å falle med mer enn 10–15 prosent. Da kommer han plutselig på banen med en mer forsonende retorikk og løfter om avtaler, sier Chen.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Handelskrig
  2. USA
  3. Kina
  4. EU
  5. Toll
  6. Internasjonal handel
  7. Økonomi