Verden

Kamp om dansevideoer kan bli en kald IT-krig

Donald Trumps ordre om å blokkere to kinesiske apper er en kraftig opptrapping av handelskrigen. Samtidig er det et brudd med Vestens ønske om et så åpent nett som mulig.

Tiktok er senter i en konflikt mellom stormaktene USA og Kina. Foto: Florence Lo, Reuters/ NTB scanpix

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge

Torsdag kveld sendte Det hvite hus ut en presidentordre som vil gjøre det forbudt å overføre penger til de kinesiske eierselskapene bak Tiktok og Wechat.

Trump begrunner tiltaket med nasjonal sikkerhet. Bakgrunnen for dette skal være kinesernes innsamling av data om brukerne.

Slik er barn og unge som deler videosnutter av dans og moro, blitt storpolitikk. Skjellsord, trusler og anklager sendes over Stillehavet mellom USA og Kina.

Over to milliarder brukere har lastet ned Tiktok-appen. Det kinesiske eierselskapet Bytedance er ifølge The Economist verdsatt til 140 milliarder dollar, 1500 milliarder kroner. Den enorme verdien bygger på Tiktoks popularitet.

Tiktok markedsføres som «det siste solfylte stedet» på internett. Det er harmløs moro med stort sett unge brukere. Men det brygger opp til en kraftig storm som kan bli en kald krig.

Presidentordren trer i kraft om 45 dager dersom den ikke forsinkes av å bli utfordret i rettssystemet.

Microsoft vil kjøpe

Forrige helg fikk Microsoft Trumps velsignelse til å forhandle om å overta den amerikanske delen av Tiktok. En eventuell avtale må være i havn før 15. september. Det setter Tiktoks eiere i en svært vanskelig forhandlingsposisjon.

Forhandlingene blir ikke lettere av at Trump mener at den amerikanske statskassen bør få en del av kjøpesummen i og med at det er han som tillater handelen. Dette er noe helt nytt, og hverken partene i forhandlingene eller uavhengige eksperter vet hvordan det skal tolkes.

Kineserne mener det er rent tyveri

Tiktok får solid støtte på hjemmebane.

«Kina vil ikke på noen måte akseptere ’tyveriet’ av et kinesisk teknologiselskap», skriver den kinesiske avisen China Daily på lederplass.

Avisen regnes som et redskap for kommunistpartiet. Det føyes til at Kina har mange måter å svare på dersom USA gjennomfører «sjokkbrekket» og tvinger gjennom salg av Tiktok.

USAs angrep på appen kan være innledningen på en konflikt der USA og Kina deler markedet mellom seg. Eksperter snakker om «splinternett» eller slutten på drømmen om at «den store verdensvide veven» skal gi alle jordens innbyggere en felles arena for informasjon og diskusjon.

India ligger foran USA

Indere protesterte mot Kinas president Xi Jinping etter sammenstøtene mellom indiske og kinesiske soldater. Foto: Channi Anand, AP/NTB scanpix

India har allerede forbudt Tiktok, slik Trump vil gjøre i USA. I slutten av juli la regjeringen ned forbud mot videotjenesten og 58 andre populære kinesiske apper.

De kinesiske eierne anklages for å utgjøre en sikkerhetsrisiko og for ulovlig innsamling av personopplysninger.

Med 200 millioner brukere er India Tiktoks største marked utenfor Kina.

Blokkeringen av de kinesiske appene regnes som en reaksjon på grensetrefningene mellom India og Kina i juni.

Les også

Minst 20 er drept etter nevekamp mellom kinesiske og indiske soldater i 4500 meters høyde. Nå prøver begge atommaktene å roe ned situasjonen.

Les også

India forbyr Tiktok og 58 andre kinesiske apper

The Financial Times skriver at konflikten mellom Kina og India kan gi amerikanske bedrifter en gyllen mulighet i det indiske markedet.

Avisen skriver at store amerikanske bedrifter som Facebook, Amazon og Google «lukter blod» og muligheten for å ta opp konkurransen med kineserne. Det indiske markedet er stort. Like viktig er det at landet har et aktivt IT-miljø med mange gründere. For gigantene er det alltid viktig å være i posisjon for å kjøpe gode ideer.

I juli tvitret Indias statsminister om betydningen av vennskapet mellom India og USA og hvor viktig det er for å få fart på verdensøkonomien igjen.

Det kan tolkes som et klart signal om at India ser mot USA, som en motvekt til Kina.

Noe sikkerhetspolitikk og noe valgkamp

Seniorforsker Karsten Friis ved Nupi. Foto: Christopher Olssøn

Karsten Friis er seniorforsker og leder forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Han sier det kan være vanskelig å skille mellom det som er reell sikkerhetspolitikk, og det som er handelspolitikk eller valgkamp.

– Når det gjelder utstyr for 5G, er det åpenbart snakk om kritisk infrastruktur, sier han.

5G er neste generasjon mobiltelefoni. Mange vestlige land har holdt kinesiske Huawei utenfor konkurransen om å bygge ut de nye nettene.

– Jo lenger unna du kommer sikkerhetshensyn, jo mer blir det valgkamp og handelspolitikk, sier Friis.

Han er ikke sikker på at personvernhensyn veier tyngst når den amerikanske presidenten vil forby Tiktok.

– Det viktige i disse appene er metadata, som ofte omtales som det nye gullet. Det er vel vanskelig å si at barn som deler dansevideoer, er en sikkerhetsrisiko. Og det er vel ikke mange ansatte i Pentagon som er aktive på Tiktok.

Ny kald krig?

– Kan det vi ser nå, trappes opp til en ny kald krig?

– Det er noe nytt at vestlige land vil forby programvare på den måten. Vi har sett det i Kina og Russland, at de stenger for vestlige tjenester, og at de bygger opp alternativer. Det snakkes jo om «den store kinesiske brannmuren». Men vi i Vesten har alltid argumentert for et så åpent internett som mulig.

Nå snakkes det om «splinternett», et delt internett. Det kan for eksempel skje hvis verden deles mellom dem som bygger ut 5G-nettet med kinesisk utstyr, og dme som bruker vestlig fabrikat.

– Vi vil alltid kunne snakke sammen og sende meldinger. Men vi ser tendenser til reversering av utviklingen, sier Friis.

Les mer om

  1. Tiktok
  2. Microsoft
  3. 5G