Russiske spioner la grunnlag for Putins fiasko. Likevel får de bedre skussmål enn krigsmakten.
Den russiske sikkerhetstjenesten har hatt større suksess i Ukraina enn den russiske hæren, mener en britisk tenketank. Men de gjorde særlig én stor feil.
Allerede i juni 2021 begynte Russlands agenter å forberede invasjonen i Ukraina. Det kommer frem i en rapport laget av den britiske tenketanken Royal United Services Institute (Rusi).
Russerne bygget opp et omfattende nettverk med agenter inne i Ukraina. Minst 800 ukrainske tjenestepersoner ble rekruttert til å jobbe for den russiske etterretningstjenesten (FSB). Noen gjorde det frivillig, andre ble tvunget. FSB valgte seg ut visse byer som de fokuserte på.
Etter storinvasjonen 24. februar 2022 brukte FSB agenter til raskt å skaffe seg kontroll over okkuperte ukrainske områder.
Anklager om tortur
Etter hvert som den russiske hæren rykket frem, tok FSBs agenter seg inn i offentlige kontorer. Fra ukrainernes datasystemer lastet de ned lister over hvem som jobbet for det offentlige og hvor de bodde.
Deretter fulgte en serie med husransakelser og avhør i kjellere. Ofte med bruk av tortur, sier en av rapportens medforfattere Jack Watling til BBC. Ikke så mye for å få tak i informasjon, men for å skremme. Målet var å hindre at befolkningen i okkuperte områder gjorde motstand.
Ifølge rapporten klarte russerne å rekruttere et stort nettverk med agenter i Ukraina før invasjonen. Mye av nettverket er fremdeles operativt og leverer en jevn strøm med etterretningsinformasjon til det russiske militæret.
Ukrainske sikkerhetsmyndigheter har også vært svært bekymret over personer de mistenker for å ha hjulpet russerne. De har drevet klappjakt på «russiske agenter» og har pågrepet mange.
Rapporten konkluderer med at den russiske sikkerhetstjenesten har hatt større suksess enn den russiske hæren, som har opplevd mange tilbakeslag.
Pynter på sannheten for sjefene sine
Men den russiske etterretningstjenesten får også ganske skarp kritikk fra den britiske tenketanken.
Etterretningstjenestene ser ut til har et systemisk problem, mener forfatterne av rapporten, analytikerne Jack Watling, Oleksandr V. Danylyuk og Nick Reynolds. Agentene overrapporterer om sin egen suksess, mens de overfor sine sjefer har dekt over sine svakheter.
Dermed har de skapt et overdrevent optimistisk inntrykk av nettverket med agenter som de bygget opp inne i Ukraina.
Trodde på en rask seier i Ukraina
Washington Post har tidligere avdekket at like før invasjonen fikk russernes agenter ordre om å forlate Kyiv, men la husnøklene ligge igjen. Den russiske hæren så tydelig for seg at de etter en enkel seier kunne ta i bruk agentenes hus.
De regnet med at noen ville åpne porten for dem, at ingen ville gjøre motstand, har en ukrainsk etterretningsoffiser sagt til avisen.
Spionnettverkets tendens til å gi fra seg altfor positive rapporter, førte til at Vladimir Putin fikk et helt galt inntrykk av hvordan krigen ville gå.
Før invasjonen fikk han høre at russiske styrker ville bli møtt med åpne armer og at myndighetene i Kyiv ville kollapse. Det skulle vise seg å være helt feil, og katastrofalt for Moskvas planer.
Flere russiske illegalister avslørt
Den russiske etterretningstjenestens største problem er hybris, altså overmot, skriver Washington Post.
De har gransket historien til mannen som kalte seg Victor Muller Ferreira, men som har vist seg å være den russiske agenten Sergej Tsjerkasov. Han brukte over et tiår på å bygge opp en falsk brasiliansk identitet og lurte seg inn på læresteder i Irland og i USA.
Han hadde fått jobb som ubetalt analytiker ved den internasjonale straffedomstolen i Haag, men rakk aldri å begynne i jobben. FBI fant ut at han var en russisk agent og tipset sine kolleger i Nederland. De sendte ham tilbake til Brasil, der han ble dømt til 15 års fengsel for sitt bedrageri. Russeren har sendt meldinger fra fengsel der han påstår at han snart skal komme seg ut igjen.
Han er bare av flere såkalte illegalister som er blitt avslørt. Altså agenter som har jobbet under dypt dekke og med falsk identitet. En annen «brasilianer», José Assis Giammaria, ble avslørt idet han spilte rollen som gjesteforsker ved Universitetet i Tromsø.
PST mener han egentlig er den russiske militære etterretningsoffiseren Mikhail Mikusjin.
En annen russisk etterretningsoperasjon som demonstrerer viljen til å ta høy risiko, er forsøket på å forgifte den russiske avhopperen Sergej Skripal i England i 2018. Den viser at russernes hybris neppe kommer til å forsvinne, mener ekspertene.
For selv om agentene mislyktes og deres identitet i ettertid ble avslørt for hele verden, så ble ikke sjefen for operasjonen straffet. Han ble forfremmet.
