Nakstad: Må bli flinkere til å sikre barn normalitet også i kriser
Var det riktig å stenge skolene under pandemien? Og tenkte helsemyndighetene nok på barna? Dette sier Espen Rostrup Nakstad om at flere barn søker psykisk helsehjelp.
Aftenposten har undersøkt pågangen til barne- og ungdomspsykiatrien Oslo, Stockholm og København.
Oslo og København stengte skolene fysisk i flere perioder under pandemien. I Sverige var grunnskolen åpen. Men videregående skoler hadde mye hjemmeundervisning.
I alle tre landene opplever helsevesenet at flere barn og unge sliter. Utviklingen startet flere år før pandemien.
Tallene Aftenposten har innhentet, tyder imidlertid på at økningen har vært større i Oslo enn i Stockholm de siste fire årene.
Mens barne- og ungdomspsykiatriske klinikker i Oslo-området melder om en voldsom pågang, ser ikke klinikkene i Stockholm samme utvikling.
– Sammensatte årsaker
Assisterende helsedirektør, Espen Rostrup Nakstad, var Helsedirektoratets ansikt utad under pandemien. Han er ikke i tvil om at pandemien påvirket barn og unges liv negativt i 2020 og 2021. Han sier at det samtidig er lagt mye vekt på psykisk helse i samfunnsdebatten.
– Dette har forhåpentlig bidratt til at flere som trenger hjelp, er blitt henvist. Men vi har foreløpig ikke gode tall på forekomsten av sykdom innen ulike diagnosegrupper før, under og etter pandemiårene i ulike deler av landet, skriver Nakstad i en e-post.
Tall fra Helse sørøst viser at de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene i helseregionen mottok 7000 henvisninger de første tre månedene i år. Det er 45 prosent flere enn samme periode i 2019. Første kvartal i år har de behandlet 20 prosent flere enn samme tid for fire år siden.
Nakstad sier at de ikke ser samme økning i land utenfor Skandinavia, med mer langvarige tiltak. Derfor mener han at det er «sammensatte årsaker» til endringene i Norge.
– Kanskje har pandemien bidratt til å forsterke et sosialt mønster der fysisk samvær med venner i større grad erstattes av økt skjermtid, med sosiale medier og stadig mer algoritmebaserte apper. Det er all grunn til å ta dette alvorlig, og vi følger det opp på flere fronter.
Stengte skoler minsket ikke spredning
Espen Nakstad peker på at den siste Ungdataundersøkelsen fra Oslo viser en nedgang i ungdom som melder om psykiske plager.
– Dette kan tyde på at mange nå er tilbake i en mer normal hverdag som i liten grad preges av pandemien, skriver han.
De barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene som Aftenposten har vært i kontakt med, opplever imidlertid ingen nedgang.
På spørsmål om de undervurderte konsekvensene av å stenge skoler og fritidstilbud, skriver Nakstad at det ble gjort «svært grundige forholdsmessighetsvurderinger» hele veien.
– Likevel tror jeg vi burde vært flinkere til å fortelle idrettsklubber og andre hva de faktisk kunne gjøre, ikke bare hva de ikke kunne gjøre.
Det finnes ikke belegg for at stengte skoler i blant annet Norge og Danmark minsket smittespredningen, fastslår en undersøkelse fra den svenske Folkhälsomyndigheten.
Nakstad er enig i konklusjonen om at smittespredningen blant barn og unge stort sett fulgte spredningsmønsteret blant voksne. Men han mener skolestengningen i Norge 12. mars 2020 bidro til rask smittenedgang fordi «kontakthyppigheten i alle aldersgrupper ble redusert samtidig».
Kunne åpnet tidligere
– Sett i ettertid, var det riktig å stenge skolene?
Nakstad svarer at nedstengingen bidro til at man fikk slått smitten ned før sykehusene ble overbelastet.
– I ettertid ser vi at smittetallene i realiteten stupte allerede fra 1. april 2020, og at pandemiens første fase i praksis var helt over etter påske. Derfor tror jeg man kunne åpnet skolene raskere.
Han skriver at han i 2020 og 2021 var aller mest bekymret for studenter som satt alene på hybelen sin, og elever på videregående skoler i Oslo.
– Heldigvis ser det ut som de fleste har klart seg bra, men vi må bli flinkere til å lage planer som sikrer normalitet for barn og unge i en unormal situasjon, skriver Nakstad.
