Verden

Polen er gått fra suksesshistorie til versting på to måneder

KULESZE KOŚCIELNE (Aftenposten): «Et kupp» og «en politisk blitzkrig» sier kritikerne om den ultrakonservative regjeringens fremgangsmåte, men på den polske landsbygda er støtten sterk.

– Det er ikke min jobb å vurdere om demokratiet er i fare eller hvorfor folk demonstrerer. Det viktigste for meg er hva jeg kan gjøre overfor nabolaget og lokalsamfunnet. Jeg kan ikke påvirke det som skjer i Warszawa eller Brussel, sier Tomasz Kulesza (38). Foto: Øystein Langberg

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Øystein Langberg, Aftenpostens korrespondent, i Polen

Ingen land i Europa har hatt en kraftigere økonomisk vekst enn Polen de siste ti årene. Landet mottar store overføringer fra EU og har svært lav innvandring.Likevel var det på en plattform av EU-kritikk, innvandringsskepsis og garantier om å bedre fattige polakkers økonomi at det sterkt nasjonalkonservative Lov og rettferdighetspartiet (Pis) vant valget i oktober.

— Den forrige regjeringen førte en venstrevridd politikk som om verden bare kunne gå i en retning: Mot en ny blanding av kulturer og raser, en verden bestående av syklister og vegetarianere som bare bruker fornybar energi og som kjemper mot ethvert tegn på religion, sa Polens nye utenriksminister, Witold Waszczykowski, tidligere denne uken.

I den lille jordbrukskommunen Kulesze Kościelne går det nasjonalkonservative budskapet rett hjem. Ved presidentvalget i mai fikk partiet 93,5 prosent av stemmene.

1001polen.pdf Foto: Svein Eide

— Folk her har en sterk tro. Vi er opptatt av røttene til fortiden, at gårdene skal gå i arv og respekt for moder jord. Den gir oss jobb, penger og mat, sier Tomasz Kulesza (38).Det er en iskald vinterdag på den polske landsbygda, og gatene er nærmest øde. Frostrøyken står ut av munnen på både mennesker og dyr.

Kulesza sier han har det bra i livet, og at polakker er vant til at ingenting er gratis. Ved å kombinere en jobb som sosialarbeider med det å være bonde, klarer han å brødfø familien på fire.

— Folk her har stor tillit til regjeringen. Jeg synes vi skal gi dem to-tre år før vi feller en dom, sier Kulesza.

  • Mange spådde at flyktningkrisen ville sende ytre høyre til himmels. Her er grafene som gir deg fasiten.

- Ingen homofile i denne landsbyen

Byens ordfører gjennom 14 år er av samme oppfatning. Han tar imot Aftenposten på det lille rådhuset, som også huser landsbyens bank og postkontor.

— Politikken til Pis og andre partier på høyresiden passer godt sammen med holdningene til de som bor her. Folk er patrioter, sier Józef Grochowski (60).

Han omtaler seg som «uavhengig» og som en «ydmyk tjener for befolkningen», men det er liten tvil om hvor på han står politisk.

– Vi bor ikke ved verdens ende. Mange har utdannelse og det investeres i landbruket. Men det må skje en endring i Polen. Politikerne må ta vare på oss og vår utvikling. Hvis ikke bor det bare pensjonister igjen her i fremtiden, sier ordfører Józef Grochowski. Foto: Øystein Langberg

— Europa er litt fortapt. Det bygges masse moskeer, mens flere og flere kirker står tomme. Det er latterlig. Og ta homofile ekteskap: Det er imot kristendommen og menneskets natur. Takk Gud for at vi ikke har noen homofile her, sier Grochowski.

Han ønsker ikke at Polen skal bli en egen isolert øy i Europa, men sier politikerne må prioritere vanlige polakker først. Han tror ikke den nye regjeringen setter demokratiet i fare.

— Vi er opptatt av hva som faktisk blir gjort, ikke det politiske spillet. Det er ikke så relevant for oss, sier han.

Byttet ut dommere

150 kilometer sørvest sitter en som er svært opptatt av «spillet». Radoslaw Markowski, professor i statsvitenskap ved et universitet i Warszawa, er redd Polen skal gå samme vei som Ungarn. Den ungarske statsministeren Viktor Orbán vil bygge en "illiberal stat" og har brukt årene siden han kom til makten til å kneble mediene og rettsvesenet og å fylle byråkratiet med sine egne folk. Nye valglover er også blitt innført for å gjøre regjeringen vanskeligere å kaste.

— Europa gjorde nesten ingenting for å stanse angrepene på demokratiet i Ungarn. Vi trenger en mye sterkere reaksjon denne gangen, om vi skal unngå at Polen går samme vei, sier Markowski.

Kort tid etter at den nye polske regjeringen formelt var på plass 16. november, satte de i gang med den storstilte «reparasjonen» av nasjonen som de mener er nødvendig:

  • Noe av det første Pis gjorde var å bytte ut flere dommere i grunnlovsdomstolen, som hadde blitt satt inn mot slutten av det forrige parlamentets periode, med sine egne kandidater.
  • I romjulen vedtok partiet en lovendring som opposisjonen og andre kritikere mener vil redusere muligheten til å kontrollere regjeringen.
  • Dagen før nyttårsaften kom nyheten om at regjeringen tar kontroll over statlige medier og bytter ut redaktører og ledere med sine egne folk. Ifølge parlamentsmedlem Elżbieta Kruk har mediene «sviktet i sine forpliktelser overfor Polen».
  • En nær venn av Pis’ partileder ble satt inn som koordinator for etterretningstjenesten bare dager etter at de kom til makten. Først måtte mannen imidlertid benådes av den nye presidenten fordi han tidligere var blitt domfelt for maktmisbruk.

- Fører blitzkrig

Polen er lenge blitt sett på som EUs største suksesshistorie. Nå er det i stedet et av landene der utviklingen vekker størst bekymring. EU-kommisjonen har truet med å sette i gang en prosess som kan frata Polen stemmerettigheter.

— Den nye regjeringen fører en politisk, økonomisk og juridisk blitzkrig. Jeg tror det kommer som et sjokk på mange det som nå skjer, og det viser at det å bli et modent demokrati, tar mye mer tid enn vi kanskje tror, sier Nina Witoszek, forskningsleder ved Universitetet i Oslo.

Hun er ikke den eneste som bruker sterke ord om utviklingen i Polen. EU-parlamentets president Martin Schultz har omtalt lovendringene som «et kupp». Tidligere president og fredsprisvinner Lech Walesa sier han «skammer seg» når han nå reiser rundt i verden. Opposisjonelle grupper har arrangert store demonstrasjoner rundt omkring i Polen.

Likevel kan enda verre ting være i vente, mener professor Markowski.

— Etter mediene står det trolig for tur å bytte ut lederne i store statseide selskaper. Og så tror jeg de vil forsøke å endre skolebøker og pensum. Partiet er besatt av å dytte frem sitt patriotiske narrativ om Polen som et sterkt og overlegent land, sier Markowski.

– Kirken er anti-europeisk

Lov og rettferdighetspartiet fikk 37,6 prosent av stemmene ved valget i oktober, noe som var nok til å sikre partiet over halvparten av setene i parlamentet. Forklaringene på suksessen er mange. En av dem er at det forrige regjeringspartiet hadde sittet lenge ved makten og viste klare tegn på maktarroganse og nepotisme.

Partiet har også lovet kraftige økninger i barnetrygden, noe som var svært populært i fattigere deler av befolkningen, ifølge ekspertene. Til tross for at polsk økonomi har ekspandert med 46 prosent på ti år, langt mer enn i noe annet europeisk land, føler mange polakker at de ikke har fått tatt del i utviklingen.

— Fattigdommen er fortsatt påtrengende mange steder i Polen. Dette har tidligere regjeringer gjort for lite med, noe Pis tjente mye på i valgkampen, sier Witoszek.

I tillegg trekker både Witoszek og Markowski frem den katolske kirkens rolle.

— Den har den samme betydningen for polakker som naturen har for nordmenn. Mange føler på en utrygghet og mangel på fremtidsperspektiver, og derfor har kirken igjen fått en viktig rolle. Men mens kirken spilte en kreativ og positive rolle under kommunisttiden på 1980-tallet, er den nå blitt en reaksjonær, konservativ og anti-europeisk kraft, sier Witoszek.

Få valgte å stemme

Professor Markowski mener EU må slå kraftig tilbake mot den nye regjeringen. Han viser blant annet til at de store overføringene som går fra Brussel til Warszawa hvert år, kan brukes som pressmiddel. Om ingenting gjøres, frykter han at partiet vil forsøke å endre valglovene for å sikre seg makten i lang tid fremover.

— Denne regjeringen har ikke den legitimiteten de hevder, sier Markowski.

Han peker på den lave valgdeltagelsen på 50,1 prosent.

— Kun 5,7 millioner av over 30 millioner stemmeberettigede stemte på regjeringen. Jeg er helt klar på at de kan innføre den politikken de vil, men de har ikke fått noe mandat til å bryte ned demokratiet eller endre grunnloven, sier Markowski.

Witoszek håper og tror at polakker flest vil stå imot.

— Selv folk jeg kjenner som stemte på Pis, er blitt skeptiske. I motsetning til i Ungarn, ser vi tegn til en stor, folkelig protest mot det som skjer. Håpet må være at dette styrker de demokratiske kreftene, som kanskje hadde blitt litt for late og tok ting for gitt, sier hun.

– Hvis Pis hadde tatt seg litt bedre tid med å gjennomføre endringene, ville folk kanskje gitt dem en sjanse. Men de har fått mange mot seg ved å gjøre dette så fort, sier polsk-georgiske Lana Czykurlan. Foto: Øystein Langberg

På en hipp kafé i sentrum av Warszawa møter Aftenposten polsk-georgiske Lana Czykurlan (18). Baristaen stemte for første gang i sitt liv ved valget i fjor og valgte det liberale og pro-europeiske Nowoczesna (Moderne).

— Mange tror det bare er gamle folk på bygda som stemmer Pis, men det er feil. Flere av vennene mine stemte også på dem – som en protest mot den forrige regjeringen og den dårlige jobben de gjorde.

Czykurlan forteller at flere allerede har skiftet mening.

— Nå går de i protesttog mot partiet de nettopp stemte på. Mange ønsket seg en endring, men det vi har fått er en full storm.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Følg Europa-korrespondenten på Facebook

Hele forsvaret består av 2080 personer. Hvorfor vil NATO nå ha landet som medlem?

Bildet av en flyktning Mjøndalen-dress viser hvor tett Norge kom på Midtøsten i 2015. Hør våre korrespondenter fortelle om Europas vanskelige år, da konsekvensene av krigen i Syria nådde oss for alvor. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Les også

  1. Våte kyss, dasking og frekkiser. Slik spriter EU-presidenten opp tørre toppmøter.

  2. Dette er ønskelisten som kan sende britene ut av EU

  3. Mein Kampf skal ut i tyske bokbutikker for første gang på 70 år