Harris om russiske overgrep: – Dere vil bli stilt til ansvar

MÜNCHEN (Aftenposten): USAs Kamala Harris sier Russland har begått forbrytelser mot menneskeheten i Ukraina.

USAs visepresident Kamala Harris talte lørdag for verdensledere i München.

Visepresident Harris innledet i München lørdag med å minne om sikkerhetskonferansen der for ett år siden.

– I fjor advarte jeg her mot en umiddelbar invasjon av Ukraina fra Russlands side. Mange lurte på hvordan vi ville svare. Ville Nato stå samlet? Ville Nato splittes, spurte Harris.

Hun konkluderte slik:

– Ett år senere vet vi. Kyiv står fortsatt. Russland er svekket. Den transatlantiske alliansen er sterkere enn noen gang, sa Harris.

Aller viktigst, mente Harris, er at ukrainere ikke har mistet motet.

– Barbarisk og grusom

Hun omtaler krigen som barbarisk, inhuman og grusom. Krigsforbrytelser som voldtekter, utenomrettslige henrettelser og deportasjoner, også av barn, og angrep på sivile, er begått, fremholder Harris.

– Vil bli stilt til ansvar

Hun roste sin sjef, Joe Biden, for å ha vist lederskap i denne krisen. Hun lovet å fortsette med støtten så lenge som nødvendig.

– USA vil ikke vike, sa hun.

Harris beskrev drøye historier om krigsforbrytelser begått av Russland.

– Dette er angrep på våre felles verdier og menneskelighet, sa hun.

Til dem som begår krigsforbrytelser, hadde hun et klart budskap:

– Dere vil bli stilt til ansvar, sa hun.

Ett steg videre

Bidens regjering har før sagt at Russland har begått krigsforbrytelser. En erkjennelse av forbrytelser mot menneskeheten tar det ett steg videre. Det tilsier at angrepene mot sivile begås i et stort omfang og på en systematisk måte.

Harris trakk frem et angrep mot et teater i Mariupol og bildene av lik i Butsjas gater i fjor vår.

Hun viste til sin erfaring som statsadvokat.

– I Russlands tilfelle har vi undersøkt bevisene. Vi kjenner de juridiske normene. Det er ingen tvil. Dette er forbrytelser mot menneskeheten, sa hun.

Stoltenberg talte

Nato-sjef Jens Stoltenberg innledet også til en samtale i München lørdag. Stoltenberg og Harris deltar på den store sikkerhetskonferansen i München.

Den avholdes hvert år. I år er det store temaet krigen i Ukraina. På et torg i byen demonstrerte en stor folkemengde samtidig mot krigen.

Over 40 statsledere og 90 ministre deltar på konferansen, som regnes som verdens viktigste møteplass når det gjelder sikkerhet.

Årets sikkerhetskonferanse i München bærer sterkt preg av krigen i Ukraina.

Nato-sjefen mener det haster med å gi Ukraina den militære støtten de trenger i form av våpen, ammunisjon, drivstoff og annet utstyr.

– Vi kan ikke la Putin vinne denne krigen. Det vil være en oppmuntring til andre autoritære ledere om at de kan bruke makt for å få det som de vil, sa Jens Stoltenberg lørdag.

Nato-sjef Jens Stoltenberg innledet på den store sikkerhetskonferansen i München.

– Ikke valgfri

Stoltenberg mener Ukraina-krigen har vist at verden må investere mer i forsvar.

– I en ny og mer konfliktfylt verden kan vi ikke lenger tillate oss å se på forsvarsevnen vår som valgfri. Den er nødvendig, sa Stoltenberg.

Han vedgikk at det betyr å bruke mindre penger på andre viktige saker.

– Intet er viktigere enn vår sikkerhet og å bevare freden, fremholdt han.

Stoltenberg er klar på at det haster med militær hjelp

– Vi må gi Ukraina det de trenger for å vinne og fortsette som en selvstendig og uavhengig nasjon i Europa, sa han.

Stoltenberg har sagt at han tror Ukraina vil vinne, men understreket altså lørdag at det er viktig at Russland ikke kommer seirende ut.

– Det finnes ingen risikofrie alternativer, sa han.

Topplag fra Norge

Fra Norge deltar et topptungt lag med fem statsråder. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) leder troppen. Han har meg seg utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap), forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp), utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) og klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).

De har holdt innlegg og deltar i samtaler. De benytter også sjansen til å ha en rekke mindre møter med ledere fra andre land.

For regjeringen er sikkerhetspolitikken i nordområdene, energisikkerhet og global matsikkerhet viktige tema.