Verden

Frankrike gir opp i Mali. Russerne står klare til å rykke inn.

Russiske leiesoldater kan fylle tomrommet etter franske soldater i Nord-Afrika. Det bekymrer EU og norske myndigheter.

4. desember i fjor ble denne bussen angrepet av opprørere i byen Bankass.
  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

I ni år har franske soldater ledet en internasjonal allianse i kampen mot islamistiske ekstremister i Mali og nabolandene.

Da president François Hollande sendte inn soldatene i 2013 var det med solid støtte fra lokalbefolkningen. De håpet at franske soldater med hjelp fra andre europeiske og afrikanske land skulle knuse terrorgruppene med tilknytning til Al-Qaeda og IS.

I tillegg til Frankrike har både EU og FN styrker i Mali.

Nå reduserer Frankrike innsatsen. Kampene har ikke gått som planlagt. Støtten fra lokalbefolkningen er som fordampet.

– Akkurat nå er forholdet vårt brutt, sier Malis handelsminister Mahmoud Ould Mohamed til The Financial Times.

I september var Malis statsminister Choguel Maiga i FNs hovedforsamling. Da klaget han over at Frankrike har sviktet Mali.

Frankrike svarer på kritikken ved å vise til at Mali har opplevd to militærkupp på under ett år. Og at den sittende regjeringen mangler legitimitet. President Emmanuel Macron sier at franske soldater ikke kan gjøre jobben for maliske soldater.

I Mali sank franskmennenes popularitet ytterligere tidligere i høst, etter at 19 sivile ble drept i et luftangrep.

I september ble nok en fransk soldat begravet, etter å ha mistet livet i Mali. I alt har 53 franske soldater mistet livet i konflikten.

Forhandler med leiesoldater

Den gamle kolonimakten Frankrike gikk inn i Mali for å bidra i kampen mot ekstremistene. Styrken har bestått av 5000 soldater. Nå sendes 2000 av dem hjem. De resterende trekkes sørover, særlig mot hovedstaden Bamako. Det skyldes dels at opprørerne nå er aktive rundt de store byene i sør.

– Vi lærer opp maliske styrker til å holde posisjonene og be om luftstøtte, sa nylig en fransk kaptein til det franske nyhetsbyrået AFP.

Han rigget ned den franske leiren i den nordlige byen Timbuktu. Ingen tror at de nasjonale styrkene er klare for å kjempe alene.

Financial Times skrev om tilbaketrekningen under overskriften «Slik tapte Frankrike Mali: De mislyktes i å slå ned trusselen fra jihadistene og åpner døren for Russland.»

Bytter gull mot soldater

Malis nåværende regjering kom til makten ved et kupp i mai. De veltet en regjering som kuppet seg til makten i september i fjor.

Nå er landets europeiske alliansepartnere dypt bekymret over tomrommet etter de franske soldatene.

Mali forhandler nemlig med den såkalte Wagnergruppen. Den omtales gjerne som en «russisk militær bedrift». Med andre ord leiesoldater med bånd til Vladimir Putins regjering.

Ifølge den tidligere CIA-agenten Michael Shurkin skal russerne få gullgruver i betaling.

– Folk er overbevist om at Frankrike vil stjele naturressursene deres, sier Shurkin til The Financial Times.

– Samtidig vender de seg til russerne, som ikke legger skjul på at det er det de vil.

Malis regjering har nektet for at de bruker russiske leiesoldater, skriver Reuters. De hevder i stedet at russiske instruktører lærer opp forsvaret gjennom en bilateral avtale.

EU og Norge advarer

For to uker siden vedtok EU harde straffetiltak mot åtte enkeltpersoner med bånd til Wagner. Leiesoldatene beskyldes for grove menneskerettighetsbrudd. De har vært aktive i Ukraina, Libya og Syria.

Ifølge Politico var det Frankrike som presset på for å straffe Wagner. Bakgrunnen er faren for at russerne er på vei inn i Mali.

Lille julaften la det norske Utenriksdepartementet ut en melding om at de deler bekymringen.

– Det er sterkt beklagelig at Malis overgangsregjering har besluttet å engasjere sikkerhetsstyrker fra Wagner-gruppen, sier statssekretær Eivind Vad Petersson.

Norge slutter seg også til EU-sanksjonene.

– Wagner-gruppens tilstedeværelse i Mali vil være negativt for sikkerhetssituasjonen der. En mer ustabil sikkerhetssituasjon vil igjen forverre den humanitære situasjonen i et av Afrikas mest urolige og utarmede land. Dette vil også kunne ha negative ringvirkninger på fredsprosessen i landet og skape utfordringer for innsats i regi av FN og andre som bidrar til stabilisering i Mali, sier statssekretær Eivind Vad Petersson.

I 2019 besøkte Erna Solberg og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen de norske soldatene i Mali. Nå er det usikkert hva som skjer med den norske innsatsen.

Svensk bekymring

Siden 2013 har Norge hatt en liten gruppe soldater i Mali. Ni nordmenn drifter en leir like utenfor hovedstaden Bamako. I tillegg kommer seks offiserer.

Dessuten har norske transportfly blitt satt inn ved tre anledninger.

Sveriges engasjement er mye større. Over 100 svenske soldater deltar i de internasjonale styrkene.

Den svenske forsvarsministeren Peter Hultqvist er dypt bekymret. Han frykter at russerne vil fylle tomrommet. Mens opposisjonen i svensk politikk vil trekke soldatene hjem til Sverige, sier Hultqvist til Dagens Nyheter at det vil være en dårlig løsning.

Les også

  1. Nytt kupp fra Malis kuppmakere

  2. Da hun våknet til et militært kupp, slo én tanke henne. Den gir stormakter grunn til bekymring.

  3. IS er fortsatt aktiv. Slik rekrutterer terrororganisasjonen barn og unge nå.

Les mer om

  1. Mali
  2. Frankrike