Verden

Slik har Sri Lankas mektigste familie kjørt landet i grøften

Sri Lanka er i sin verste krise siden landet ble uavhengig. Forsker mener spesielt én familie har skylden.

Mahinda Rajapaksa (t.v.) og lillebroren Gotabaya Rajapaksa har dominert Sri Lankas politikk i nesten to tiår.
  • Marthe Øvergård
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Mandag gikk Sri Lankas statsminister Mahinda Rajapakse av. Folkets misnøye var blitt for stor. Men protestene har fortsatt. For den avgåtte statsministerens bror, Gotabaya Rajapaksa, fortsetter som president.

UD fraråder alle reiser til landet som ikke er strengt nødvendige.

Mahinda og Gotabaya Rajapaksa er del av et dynasti. Klanen har dominert Sri Lankas politikk i nærmere to tiår. Nå har de og landet havnet i enorme problemer.

  • Landet er i økonomisk krise.
  • Regimet har erklært unntakstilstand, uten at det har kvalt protestene. Mange er skadet og flere drept.
  • Sikkerhetsstyrkene har fått ordre om å skyte personer som deltar i opptøyene.
  • Opposisjonen krever at presidenten går av, men han nekter. Han vil utnevne en ny statsminister i løpet av uken.
Tilhengere av Sri Lankas regjeringsparti i sammenstøt med politiet 9. mai.

– Rajapaksa-familien har nesten all skyld for situasjonen Sri Lanka er i, mener den norske antropologen Øivind Fuglerud.

Han er professor ved Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo og har forsket på Sri Lanka i mer enn 30 år.

Hvordan havnet Sri Lanka i dette uføret?

Regjeringskritiske demonstranter jager en regjeringstilhenger ut av teltleiren som tilhengerene angrep mandag 9. mai.

Brøt våpenhvilen Norge fremforhandlet

Vi må tilbake til 2005. Vi kan gå enda lenger tilbake, men vi starter her.

Det var borgerkrig i landet. Den singalesiske majoriteten mot den tamilske minoriteten. Siden 1980-tallet hadde regjeringsstyrkene kjempet mot de tamilske tigrene.

Mahinda Rajapaksa stilte til presidentvalget. Hans viktigste valgløfte var å få slutt på krigen. Han fikk stor oppslutning og vant.

– Det var hans viktigste politiske mål. Med det for øye, innledet han en militærmobilisering. Da brøt han våpenhvile-avtalen som Norge var med på å forhandle frem, sier Øivind Fuglerud.

Mahinda Rajapaksa fra et parlamentsvalg i 2010.

Vendte seg til Kina

– Vestlige land var veldig kritiske til den militære mobiliseringen. Det førte til at Sri Lanka vendte seg østover for å få støtte, ifølge Fuglerud.

Med østover, mener han særlig Kina.

Tamiltigrene ble knust i 2009. Da Mahinda Rajapaksa markerte slutten på krigen, lovte han en skikkelig innsats for økonomisk utvikling.

Men den utviklingen gikk ikke rett vei.

I stedet tok Rajapaksa de første avgjørelsene som førte Sri Lanka til den kollapsen vi ser i dag. Landet inngikk store og billige låneavtaler med Kina.

Først 19. april i år ba landet om nødhjelp fra Det internasjonale pengefondet. Det kan ha vært for sent.

– De bygde store veier og sportsarenaer. De fortsatte, selv om krigen var slutt, å bygge opp de militære styrkene. Det var det ingen naturlig grunn til, forklarer Fuglerud.

Han forteller at mange tror dette var nøye planlagt.

– Ved å tilby mange jobb i militæret økte han samtidig sin egen oppslutning.

Det virket. Han ble gjenvalgt til sin andre presidentperiode.

Rajapaksa-dynastiet

Siden 2005 har Mahinda Rajapaksa bygget opp det Øivind Fuglerud omtaler som et dynasti.

Ser du en oversikt over personene som har hatt fremtredende roller i regjeringen frem til nå, er det ett etternavn som går igjen: Rajapaksa.

I løpet av to presidentperioder ga Mahinda Rajapaksa viktige ministerposter til familiemedlemmer og andre allierte.

Fra 2015 til 2019 satt en politisk rival ved makten. Dette oppholdet ble avgjørende for Rajapaksa. Det ble vedtatt en grunnlovsendring som forhindrer at en president sitter i mer enn to perioder.

Mahinda Rajapaksa var dermed forhindret fra å bli president igjen. Derfor ble den yngre broren Gotabaya Rajapaksa utpekt som familiens presidentkandidat. Han var allerede en kjent politisk figur etter at han ledet forsvaret gjennom begge periodene broren var president. Og fikk sammen med Mahinda æren for å ende borgerkrigen, forteller Fuglerud.

I 2019 ble Gotabaya president. Mahinda ble statsminister. To andre brødre, Basil og Chamal, ble henholdsvis finansminister og landbruksminister. I tillegg fikk Mahindas sønn, Namal, ministerposten for sport.

Fuglerud tror planen var at Namal skulle overta dynastiet fra sin far. Men nå ser det ikke lenger ut som at Rajapaksa-familien klarer å opprettholde makten. De siste ukene har alle i familien trådt av. Det er kun presidenten Gotabaya som fortsatt sitter i posisjon.

Lillebror og president Gotabaya Rajapaksa taler mens storebror Mahinda Rajapaksa følger med. Bildet er tatt et halvt år etter at Gotabaya ble president.

Maktspill bak lukkede dører

Selv om Gotabaya er president, mener mange at Mahinda fortsatt er klanens overhode. Men 9. mai måtte altså Mahinda Rajapaksa trekke seg som statsminister.

– Min oppfattelse er at Mahinda ble bedt om å trekke seg av presidenten. Han solgte broren for å redde seg selv. Det er den gjeldende antagelsen, sier Fuglerud.

Mahinda Rajapaksas reaksjon var da å hente lojale støttespillere fra andre deler av landet. De ble busset inn til Colombo for å vise sin støtte. Først protestere de mot at han måtte trekke seg, før de beveget seg inn til teltleiren der de regimekritiske demonstrantene holdt til. Da startet de virkelige voldelige sammenstøtene i landet.

– Personlig tror jeg ikke at det var spontant at disse støttespillerne kom til Colombo. Mest sannsynlig har det vært taktisk spill av Mahinda, sier Fuglerud.

Han tror at dette er de første tegnene på at dynastiet nå slår sprekker.

Les også

  1. Sentralbanken på Sri Lanka: Uten en ny regjering kollapser økonomien innen to dager

  2. Brødrene har overlevd borgerkrig og korrupsjonsanklager. Nå kan matmangel og dyr diesel drive dem fra makten.

Les mer om

  1. Sri Lanka
  2. Colombo
  3. Demonstrasjoner