Putin sier han ikke ønsker krig. Her er grunnene til at Nato ikke tror på signalene fra Moskva.

BRUSSEL (Aftenposten): Nå er Nato-sjef Jens Stoltenberg blitt forsiktig optimist. Men tegnene på tilbaketrekning lar vente på seg.

Nato-sjef Jens Stoltenberg er nå blitt forsiktig optimist. Men han mener krisen langt fra er avverget.

Etter at amerikansk etterretning viste at et angrep mest sannsynlig vil komme onsdag, blinket alle varsellamper i Nato.

Men tirsdag morgen meldte det russiske forsvarsdepartementet at Russland har startet tilbaketrekking av styrker ved grensen til Ukraina.

Og noen timer senere forsikret Vladimir Putin at han ikke ønsker krig i Europa.

Tirsdag var det forbundskansler Olaf Scholz som fikk æren av å innta Putins gigantiske møtebord i Kreml.

Forsiktig optimisme

Onsdag og torsdag møtes Natos forsvarsministre i Brussel.

Det er ikke første gang russerne har timet militære øvelser eller aggresjon mot nabostater opp mot møter i Nato. Dette er et handlingsmønster godt kjent blant diplomatiske kilder i Nato. Det skjedde også foran invasjonen i Georgia i 2008.

På tirsdagens pressekonferanse, foran det viktige forsvarsministermøtet i Nato, hadde Stoltenberg et dobbelt budskap:

– Det er nå kommet signaler om at russerne ønsker fortsatt diplomati. Det gir grunn til forsiktig optimisme, sa Stoltenberg.

... og grunn til bekymring

Men det som gjør at Stoltenberg mener man skal ta signalene fra Moskva med en klype salt, er følgende:

– Vi har ikke sett noen tegn til tilbaketrekking på bakken, sa Stoltenberg.

  • Det Natos etterretning viser, at man nå har begynt å flytte troppene rundt, hvilket kan se ut som en tilbaketrekking. Den store militærøvelsen i Hviterussland er også avsluttet, hvilket betyr at færre soldater er oppmarsjert der.
  • Nato ser også at noen tropper trekkes tilbake, men at tungt utstyr blir liggende ved grensen.

– Det gjør det lett å regruppere og også lett å raskt bringe troppene tilbake. Det kan skje innen dager, sa Stoltenberg og la til: Dette har vi sett mange ganger før, og det representerer ingen ekte deeskalering av konflikten, fremholder Nato-sjefen.

Deler informasjon for å avsløre russerne

Mange har latt seg overraske over hvor mye av vestlig etterretning som nå både lekkes og avsløres om russernes mulige strategi. Det siste er amerikanernes opplysninger om at russerne vil angripe Ukraina onsdag.

– Det er en bevisst strategi, sier Nato-kilder til Aftenposten. Ved å avsløre hva russerne tenker, tar man vekk overraskelsesmomentet. Og gjør det vanskeligere for dem å gjøre det som er planlagt, sier kildene.

Stoltenberg innrømmet på pressekonferan at Nato lekker russisk etterretningsinformasjon for å skade Russland.

På tirsdagens pressekonferanse bekreftet Stoltenberg noe av det samme:

– Vi gjør det fordi vi tror på åpenhet, men også fordi vi tror at det kan bli vanskeligere for Russland å iverksette aggressive angrep mot Ukraina, sa Stoltenberg på spørsmål fra VG.

Han bekreftet at alliansen har delt informasjon om russiske planer, kapasiteter og Russlands forsøk på å iscenesetter situasjoner for å rettferdiggjøre angrep.

– Å fortelle hva de gjør, øker terskelen for dem til å invadere Ukraina. Dette er en måte å hindre det i å skje, la Stoltenberg til.

Hva vil egentlig russerne?

Den siste uken har USA flere ganger hevdet at Russland kan komme til å invadere nabolandet om kort tid.

Russiske myndigheter har gjentatte ganger avvist dette og sagt at de utplasserte soldatene har deltatt i øvelser.

En rekke analytikere har tolket styrkeoppbyggingen som et russisk forsøk på å presse frem aksept for sikkerhetspolitiske krav rettet til USA og Nato.

Natos svar har vært å forfølge to spor: Dialogsporet og avskrekkingssporet.

Ydmyket i Moskva

Diplomatiske kilder i Nato innrømmer at avskrekkingssporet har vært mer vellykket enn dialogsporet. Nato-ledere som har gjestet Kreml er stort sett blitt møtt med lite annet enn fornærmelser og ydmykelser. Blant disse er president Emmanuel Macron og Storbritannias utenriksminister Lizz Truss.

Tirsdag morgen var det Tysklands forbundskansler, Olaf Scholtz tur til å innta Kreml.

Tysklands bundeskansler Olaf Scholz ankommer Moskva tirsdag morgen.

Scholz ble plassert ved enden av et seks meter langt bort, i likhet med Frankrikes president Emmanuel Macron for en uke siden. Begrunnelsen var at Scholz nektet å ta en russisk koronatest – noe Macron også takket nei til.

Russerne til snakke med Nato

Tross den diplomatiske isfronten i Kreml, russerne skal nå være villige til å gå i dialog med Nato på nytt. Stoltenberg har invitert russerne til nye møter, men russerne har fortsatt ikke svart på henvendelsen.

Så inntil videre fortsetter Nato styrkeoppbyggingen i Øst-Europa. Tirsdag ble det også kjent av Norge forsterker styrkebidraget til Litauen med 50–60 soldater.

– Vi følger situasjonen fra dag til dag. Dette er en beredskap både for å vise solidaritet og for å bidra på den måten som den østlige flanken i Nato har bedt om bistand på, for å beskytte seg i en eventuell kritisk situasjon, sa forsvarsminister Odd Roger Enoksen.