Verden har nok mat. Men de som sulter, får den ikke.

Krig, energikrise og klimaendringer skaper krise for verdens kornbønder. Resultatet kan bli sultkatastrofer, revolusjoner og nye kriger.

I midten av mai økte prisen på hvete nok en gang. Denne gangen med 6 prosent. De var allerede 50 prosent høyere enn i fjor.

Årsaken til det siste prishoppet ligger i India. Der frykter myndighetene at årets kornavling ødelegges av en ekstrem hetebølge. Derfor innførte de forbud mot å eksportere hvete.

Etter å ha varslet eksportforbudet, forsøkte indiske myndigheter å roe ned situasjonen. De sa at enkelte land vil få tillatelse til å kjøpe korn.

Ifølge FNs matvareprogram har allerede antallet mennesker som lever med akutt fare for sult, økt fra 108 til 193 millioner de fem siste årene. Den viktigste årsaken er langtidsvirkninger fra pandemien, skriver The Economist i sin siste utgave.

En perfekt skrekk-storm

– Ingen kan kalle seg statsmann dersom han er helt uvitende om hveteproblemet.

Som med alt annet Sokrates (470–399 f.Kr.) siteres på, er det litt usikkert at han virkelig sa dette. Men «hveteproblemet» har utløst kriger, revolusjoner og elendighet i tusener av år.

Nå advarer verdensledere igjen: Russland og Ukraina er verdens største eksportører av hvete (Russland er størst og Ukraina 5. størst). Krigen truer leveransene fra det som i århundrer har vært kalt «Europas brødkurv».

Men krigen er bare en del av problemet. Det viser indernes eksportforbud. På både kort og lang sikt skaper klimaendringer usikkerhet om matvareproduksjonen.

I tillegg gjør energikrisen at prisene på drivstoff og kunstgjødsel skyter i været. Det gjør situasjonen enda vanskeligere for bøndene.

– Det er den perfekte skrekk-storm, sier Mohamed M. Fall i en pressemelding.

Han er områdedirektør for Unicef, FNs organisasjon for barn.

Millioner kan dø

Den truende matvarekrisen kan vare i flere år, mener FN-sjef António Guterres.

I en samtale med BBC sa han at det for øyeblikket er nok mat i verden. Problemet er å få den fra produsentlandene til de fattigste områdene i verden. Russlands angrep på Ukraina gjør at verdens to største hveteeksportører ikke får solgt varene sine.

Guterres advarer om at dette kommer på toppen av klimaendringer og langtidsvirkningen av pandemien. Han sa at millioner av mennesker kan bli skjøvet «over stupet og ned i usikkerhet, fulgt av underernæring, massesult og hungersnød».

Fulle kornlagre

På kort sikt er problemet at Ukrainas kornlagre er utilgjengelige. Odesa ved Svartehavet er den viktigste utskipingshavnen. Ukrainerne har minelagt kysten for å forsvare seg mot russerne.

Samtidig patruljerer russiske krigsskip Svartehavet for å stanse ukrainske skip.

Da Sky News nylig besøkte havnebyen, lå et skip lastet med 60.000 tonn korn til kai. Det skulle ha seilt til Egypt i februar, men Russlands invasjon satte en stopper for seilasen. På kaia står også 30 enorme siloer fulle av korn. Totalt 250.000 tonn korn har vært lagret på havnen i månedsvis.

Til nå står over 20 millioner tonn mat fast i landet, ifølge ukrainske myndigheter.

– Vi har ikke mulighet til å lagre det nye som høstes inn, det er problemet, sier ordfører Gennady Trukhanov i Odesa.

FNs matvareprogram er blant dem som advarer:

– Akkurat nå er Ukrainas siloer fulle. Samtidig er 44 millioner mennesker rundt i verden på vei mot sult. Prisen for å ikke gjøre noe nå, vil bli høyere enn noen kan forestille seg, sier leder David Beasley i en pressemelding.

Usikker fremtid

Selv om det er mye hvete og andre næringsmidler på lager nå, er det helt uklart hvordan neste høst blir.

Bønder i den ukrainske krigssonen tar på seg skuddsikre vester når de reiser ut på jordene sine. Men både drivstoff og kunstgjødsel er mangelvare. Derfor er prisene uvanlig høye.

Afrika og Midtøsten

Hvete er som olje. Prisene fastsettes på verdensmarkedet. Kundene er opptatt av å kjøpe så kortreist korn som mulig. Da får de ned transportkostnadene, og den endelige prisen blir lavere.

Derfor er russisk og ukrainsk korn så viktig for landene i Midtøsten og Afrika. Båt er det klart billigste transportmiddelet. Reisen fra Svartehavet og ut i Middelhavet er ikke særlig lang.

For disse landene er det en fattig trøst at EU og Ukraina samarbeider om å frakte så mye korn som mulig med tog. Prisen går opp. Dessuten vil det ta tid. Man mangler både personell og jernbanemateriell for å transportere så mye. Dessuten blir det problemer på grensen. EU og Ukraina har forskjellig skinnebredde, skriver The Financial Times.

Nesten 50 land får mer enn 30 prosent av hveten sin fra Russland og Ukraina. For 26 av disse landene kommer mer enn halvparten av hveten fra landene som nå er i krig, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Mange av disse landene er blant verdens fattigste.

I utviklingsland er det vanlig at familier bruker 25 prosent av inntektene på mat. I Afrika sør for Sahara går 40 prosent av familiens inntekter til å få mat på bordet.

Det gjør at disse familiene påvirkes veldig sterkt av økende priser.

Frykter uro og flyktninger

På kort sikt er det stor frykt for sult.

Allerede Sokrates visste at brødmangel er roten til mange opptøyer og opprør. Keiserne i Roma visste at befolkningen måtte ha brød og sirkus om de skulle holde seg i ro.

Mange av landene som blir rammet sterkest av kornmangelen sliter allerede med sosial uro.

Sult kan både utløse voldelige opprør og en ny strøm av flyktninger.

David Beasley i Matvareprogrammet sier:

– Om man ikke lykkes med å åpne havnene, vil det være en krigserklæring mot matvaresikkerheten. Resultatet vil bli hunger, destabilisering av hele land og masseflukt.

Rettelse:

Tirsdag 31.5, kl 13.20: Presisert at Russland er verdens største hveteeksportør og Ukraina er 5. størst, dersom man slå sammen alle EU-landenes eksport, er Ukraina 6. størst.