Dette er årsakene til at grensen mellom Syria og Tyrkia lekker som en sil

ISTANBUL (Aftenposten): Jihadister, våpen og olje. Tyrkia-grensen er en viktig transportåre for IS.

Den er totalt 822 kilometer lang, men størsteparten av grensen mellom Syria og Tyrkia er kontrollert av den kurdiske militsen YPG. Områdene har de erobret fra IS i samarbeid med USA og Den frie syriske hær.

Men det gjenstår et par hull. Et av dem er på 98 kilometer. Nesten ti mil som IS og andre syriske opposisjonsgrupper har kontroll over. Ti mil som mennesker fra store deler av verden benytter seg av. De drar inn i Syria for å motta IS-trening. Deretter kan de ta samme vei ut igjen og gjennomføre terrorangrep. Slik fransk etterretning tror minst seks av terroristene i Paris gjorde.

USA har nå utlys en belønning på fem millioner dollar på Tirad al-Jarba, bedre kjent som Abu-Muhammad al-Shimalidet. De kaller ham for IS' portvakt mellom Tyrkia og Syria og mener han organiserer transporten for fremmedkrigere over grensen.

Så hvorfor kan ikke grensen stenges? Det er flere årsaker.

Støtter Assad-opprørere

Tyrkia vil ikke bare kjempe mot IS. De vil også fjerne Syrias president Bashar al-Assad. Derfor støtter tyrkiske myndigheter arabiske og turkmenske opprørsgrupper i Syria. Den tyrkiske grensekontrollen ble lettet i 2011 av hovedsakelig tre grunner, forteller Ersin Kalaycioglu, professor i statsvitenskap ved Sabanci Universitetet i Istanbul.For å gjøre det lettere for menneskene i Syria å søke tilflukt i Tyrkia, for å tilfredsstille den kurdiske populasjonen som har familier på begge sider av grensen, og for å gjøre det lettere for Den frie syriske hær (FSA) å kjempe mot Syrias president Bashar al-Assad.

— Og som et resultat av den slappe grensekontrollen, begynte alle typer krigere å benytte seg av grensen, forteller Kalaycioglu.

AKP-regjeringens arbeid med å bekjempe Assad-regimet har likevel gått foran andre hensyn. Grensen er avgjørende fordi det er en av de viktigste rutene hvor FSA og andre Assad-motstandere kan få forsyninger.

Den tyrkiske opposisjonsavisen Cumhurriyet hadde tidligere i år en stor avsløring om en lastebil, kjørt av den tyrkiske etterretningstjenesten MIT, som ble stoppet på vei til Syria, angivelig med våpen og ammunisjon. En avsløring Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan likte dårlig.

• Det er ikke bare jihadister som drar nytte av grensen. Her kan du kan lese mer om oljen som smører IS-maskineriet.

Frykter kurderne

Kurderne er en annen årsak. Verdens største etniske gruppe, uten eget land. Folkegruppen som hovedsakelig er fordelt rundt i Tyrkia, Syria, Iran og Irak har lenge ønsket seg et eget territorium eller utstrakt autonomi. Med IS’ fremvekst har de i stor grad oppnådd det i Syria. Det mangler bare 98 kilometer før de to enklavene YPG har etablert langs den syrisk-tyrkiske grensen, er forent.

I Nord-Irak har kurderne allerede en autonom region. Utviklingen skremmer Tyrkia, som har den største kurdiske befolkningen av de fire landene, og som har vært i krig med den kurdiske PKK-geriljaen siden 1984.

• Du kan lese mer om utviklingen i Tyrkia i reportasjen: Årsakene til at konflikten mellom kurdere og tyrkiske myndigheter er trappet opp.
  Tyrkiske myndigheter anser PKK og YPG for å være to sider av samme sak, og frykter fremgangen i Syria skal gi ringvirkninger inn i Tyrkia. Det hjalp ikke at det prokurdiske partiet HDP ble valgt inn i parlamentet i juni, slik at Erdogans AK Parti mistet sitt 13 år lange rene flertall. Noe de riktignok rettet opp igjen i nyvalget 1. november.

Einar Wigen, postdoktor ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mener også tyrkiske myndigheter er redd for at grensestrekningen skal bli stengt av kurdiske grupper, fordi det kan gjøre det vanskeligere for Tyrkia å fortsette å støtte arabiske og turkmenske opprørsgrupper. YPG har i stor grad fått ta kontroll over områder i Syria, uten særlig innblanding fra Assad.

Vil ha sikkerhetssone

Det er innenfor disse 98 kilometeren at Tyrkia lenge har ønsket å opprette en sikkerhetssone inne på syrisk jord. Statsminister Ahmet Davutoglu har allerede sagt at de vil angripe USA-støttede YPG dersom de forsøker å bevege seg nærmere det 98 kilometer lange området. Det har de også gjort.Planen er gammel, men en fikk nytt liv etter at EU ba Tyrkia om hjelp til å stoppe flyktningstrømmen.

– EU er klar til å ta opp alle saker med Tyrkia så vi diskutert også en mulig buffersone i Syria, sa presidenten i Europarådet Donald Tusk, etter at han møtte Erdogan i oktober.

Får tyrkiske myndigheter viljen sin vil sikkerhetssonen riktignok dekke nesten hele den 98 kilometer lange strekningen, men det er kontroversielt fordi det betyr «boots on the ground» i Syria. Tyrkia vil dermed bli det første landet som offisielt går inn på bakken.

• Du kan lese hva redaktør Per Anders Madsen mener om en bakkekrig i kommentaren: Det IS vil oppnå.

Forskjellige interesser

Amerikanerne er i skvis fordi de anser IS som fiende nummer én, Assad nummer to og YPG er en alliert som gir viktig støtte på den militære fronten på bakken, forteller Kalaycioglu.

USA har gitt YPG lettere våpen og luftstøtte i kampen mot IS, men til tross for deres suksess, er debatten om å forsyne militsen med tyngre våpen, opphetet. USA fikk nemlig i sommer et etterlengtet ja til å bruke tre av Tyrkias flybaser i kampen mot IS.

— Tyrkiske myndigheter anser Assad og YPG som hovedfiender, og selv om offisielt erklærer IS som en annen fiende, er de ideologisk sett, ikke så fiendtlig innstilt, sier professoren.

Han mener interessene til Tyrkia og USA ofte er så motstridende at det er «et lite under at de klarer å samarbeide i det hele tatt.».

Etter Paris-terroren sa utenriksminister John Kerry at Tyrkia og USA er kommet til enighet om å sørge for at hele grensen blir avskåret fra IS. Det er fortsatt uklart hva dette innebærer.

• Interessert i hva slags alternativer som finnes når det kommer til militærmakt? Da kan du lese: Hvordan kan IS stanses med militærmakt?

Vanskelig ansvar

Wigen mener at ved å ha en porøs grense, unngår Tyrkia en del dilemmaer de ellers måtte ha tatt stilling til.– Hvis man har full kontroll på grensen, kan man ikke gjemme seg bak unnskyldninger, sier Wigen.

Som for eksempel om hvorfor enkeltpersoner ikke ble stoppet, hvordan oljen kom seg ut av Syria, hvordan våpnene kom seg inn.

– Hvis man bare ser en annen vei ha man litt mindre skyld, legger han til.

Ønsker du flere nyheter fra Midtøsten? Følge vår Midtøsten-korrespondent på Facebook, Instagram og Twitter.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.

_Hva vil Paris-terroren ha å si for kampen mot IS? spør vi i den seneste utgaven av vår utenrikspodkast. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm._