– Når tok du sist partneren din med på en helgetur til Frankfurt?

Valerie Pecresse, president i Paris-regionen, kom med et dårlig skjult spark til sin tyske konkurrent på en pressekonferanse i London tidligere i år.

De to byene er blant de fremste favorittene til å kapre attraktive bankjobber etter britenes beslutning om å forlate EU. Totalt kan London miste 30.000 jobber i finans og relaterte næringer, ifølge tenketanken Bruegel, mens konsulentselskapet EY setter tallet så høyt som 83.000.

En avgjørende faktor blir den nye avtalen mellom EU og Storbritannia. EU-lederne var lørdag samlet til ekstraordinært toppmøte i Brussel for å vedta retningslinjene som unionens forhandlingsteam skal jobbe ut ifra.

De ulike utkastene til tekst viser at EU har skjerpet sin posisjon de siste ukene, blant annet når det gjelder bankene og hvilke EU-regler britene må føye seg etter dersom de fortsatt skal kunne ha tilgang til EUs marked.

Null romanse? Frankfurt er ingen by å ta med kjæresten på helgetur til, ifølge Paris.
Shutterstock

Mange medlemsland håper å kunne kapre noen av de britiske bankjobbene, men enkelte byer har utmerket seg som de fremste favorittene. De viktigste er Paris, Frankfurt, Dublin, Amsterdam og Luxembourg.

Her er en oversikt over hva de har å by på sammenlignet med London og – som seg hør og bør – vår egen hovedstad Oslo.

1. Skatt og regulering

For Dublins del fremheves det engelske språket, et rettssystem som ligner det britiske, og det lavet nivået på selskapskatten som klare fordeler.

Skattesatsen har ligget på 12,5 prosent i mange år, og irene er blitt beskyldt for å lede an i et skattemessig «race til bunnen». Frankrike ligger i motsatt ende, med en skatt på 33,3 prosent.

Byene forsøker å gjøre seg mer salgbare ved å tilby skreddersydde dealer til banker som flytter, noe som har ført til munnhuggeri.

Blant annet har Irland beskyldt Luxembourg for å lokke til seg banker ved å fire på kapitalkrav og hvor strengt de blir regulert.

– Jeg hadde ikke forventet at Irland skulle være dårlige tapere, svarte Nicolas Mackel, leder i organisasjonen Luxembourg for Finance, ifølge FT.

Luxembourg har kastet seg inn i kampen ved å fremstille seg som det «eneste landet som fortsatt elsker bankfolk».

2. Ansettelse og sparken

Et annet viktig aspekt for bankene er hvor enkelt det er å ansette og sparke folk, altså hvor strengt arbeidsmarkedet er regulert.

Shutterstock

Den amerikanske konservative tenketanken Heritage har utarbeidet et mål på dette. I kjent amerikansk stil kaller de den «frihetsindeks» der 100 er beste score, altså minst innslag av reguleringer. I denne konkurransen trekker Dublin og Amsterdam lengste strå. De er på nivå med London. Resten henger etter.

Financial Times skriver at strenge arbeidsmarkedsreguleringer skaper bekymring for banker som vil flytte til Frankfurt og Paris, men at tyske myndigheter vurderer å lette på kravene for personer som tjener mye.

Spesielt Paris sliter med å riste av seg Frankrikes image som et sted med høy skatt, et lite fleksibelt arbeidsmarked med 35-timersuke og politikere som ser på finansindustrien som en fiende.

Presidentvalget 7. mai kan påvirke de endelige avgjørelsene. En seier til eks-bankmannen Emmanuel Macron kan få flere til å velge seg Paris, mens en seier til ytre høyres Marine Le Pen vil virke stikk motsatt.

3. Lek og moro

Selv om Paris ikke vinner konkurransen om skatt og liberal regulering, har de andre store konkurransefortrinn.

Det er en ekte metropol, en virkelig global storby med kultur, shopping og god mat i bøtter og spann, noe som kan få Frankfurt, med sine litt over 700.000 innbyggere, til å virke provinsiell og kjedelig.

Shutterstock

Paris har for eksempel 107 Michelin-restauranter, noe ingen av de andre byene er i nærheten av å kunne matche.

Også når det gjelder det absolutte toppnivået – tre stjerner – er Paris best med ti restauranter. London har to, Oslo har én, mens de andre byene ikke har noen ting å skilte med i dette segmentet.

Paris’ kampanje for å tiltrekke seg bankfolk omtales som den mest aggressive.

– Vi har høy livskvalitet, hvis du vil bo et sted ser du på alle fasetter av livet. Kjøkkenet, helsesystemet og barnehager, uttalte regionspresident Pecresse i februar.

Men da hopper hun over at Paris også har sine problemer å stri med: Jevnlige protester, lammende streiker og – de siste årene – flere terrorangrep. Dette er blant grunnene til at byen heller ikke topper internasjonale kåringer av verdens beste byer å bo i.

Faktisk kommer erkerivalen Frankfurt best ut på en syvendeplass på HR-giganten Mercers liste. Den tar for seg alt fra kriminalitet til natur, internasjonale skoler og offentlig transport. Amsterdam følger like bak, mens Paris er helt nede på en 37. plass.

På magasinet Monocles topp 25-liste over beste byer å bo i er Amsterdam den eneste som er nevnt. Nederlendernes gode engelskkunnskaper trekkes også frem som et sterkt kort for denne byen i kampen om bankene.

4. Kostnad og priser

Amsterdam regnes imidlertid også som en svært dyr by, ifølge en annen rangering fra Monocle, som tar for seg alt fra matvarer til hus, helse og skolepenger.

Et annet problem for Nederland er de strenge reglene som sier at ingen bonuser kan være større enn 20 prosent av grunnlønnen.

Shutterstock

For Dublin er prisnivå et viktig salgsargument, forklarer Kieran Donoghue. Han er sjef for bank og finans i IDA, Irlands byrå for utenlandske investeringer.

– Vi ser på banker som veldig rike institusjoner, men de er i realiteten veldig opptatt av kostnader. Dublin er 40 prosent billigere enn London når vi ser på totale kostnader ved å etablere seg, altså alt fra lønninger til kontormøbler og leie av lokaler, sier han til Aftenposten.

5. Infrastruktur

Byenes forbindelser til resten av verden er et annet viktig aspekt, og her har mange av kandidatene mye å slå i bordet med. Både Amsterdam, Frankfurt, Paris og London har store flyplasser med høy internasjonal passasjertrafikk og brede nettverk til andre deler av verden.

Dublin ligger litt bak, men Donoghue i IDA skryter av svært gode forbindelser til London, som vil bli helt sentralt etter Brexit ettersom de fleste tror at London vil forbli et viktig finanssentrum i verden.

Få slår likevel franskmennene på dette punktet. På 2 timer og 22 minutter kommer du deg fra sentrum av Paris til sentrum av London. Det er ikke noe trøbbel med turbulens eller benplass når du reiser med tog.

6. Størrelse på banksektoren

Et avgjørende moment for mange banker er størrelsen på den eksisterende banksektoren i landet. Dette er blant annet viktig for tilgangen på talent, støttetjenester og for myndighetenes kapasitet til å følge opp bankene.

Shutterstock

Dette skaper særlig problemer for Dublin og Amsterdam som har de minste banksektorene i dag. For lille Luxembourg er det frykt for at man på sikt vil slite med å finne kontorplass til mange tusen nye bankfolk.

Paris har allerede en omfattende finanssektor og tilsynsmyndigheter som er vant til å håndtere store internasjonale banker, men ifølge Financial Times sitter Frankfurt med de beste kortene på hånden igjen.

Byen huser Den europeiske sentralbanken som styrer pengepolitikken i hele eurosonen og viktige tilsynsorganer for blant annet forsikring. De håper også å kapre EBA, EUs banktilsynsmyndighet, som i dag ligger i London, men som må flyttes etter Brexit.

Alt dette er elementer som bidrar til at byen rangeres som et av verdens mest konkurransedyktige finanssentra.

Og vinneren er ...

Mange mener at alle byene vil sikre seg nye bankjobber til slutt, men at Frankfurt har best kort på hånden pr. nå.

Shutterstock

En oversikt Bloomberg har laget bekrefter at den tyske finanshovedstaden ligger godt an. Noen tusen arbeidsplasser er allerede planlagt flyttet, men foreløpig holder de aller fleste bankene kortene tett til brystet.

Donoghue i IDA sier bankene er midt i sluttfasen med å avgjøre hvilke byer de vil satse på, uten at han kan gå ut med navn eller tall.

– Noen har allerede bestemt seg, mens mange har varslet at de vil ta den endelige beslutningen innen sommeren, sier han.

Bankene vil begynne med å finne lokaler og flytte endel ansatte i det små. Hvor mange jobber som vil bli flyttet til slutt vil avhenge av hvordan forhandlingene går.

Første forhandlingsrunde starter til sommeren.

Kilder: Financial Times, Guardian, Bloomberg.