Verden

Putin og Trump moderniserer sine atomvåpen. Men ingen av dem har råd til et nytt våpenkappløp.

MOSKVA/MÜNCHEN (Aftenposten): Frykten for atomkappløp er på vei tilbake med Donald Trump og Vladimir Putin i presidentstolene.

Soldater i det russiske atomvåpen-forsvaret laster en taktisk Iskander-missil under en militær utstilling på Kubankafeltet utenfor Moskva i 17. juni 2016. Foto: SERGEI KARPUKHIN / Reuters

  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Denne helgen møtes både russiske og vestlige toppolitikere på den årlige sikkerhetskonferansen i München, blant andre NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og den russiske utenriksminister Sergej Lavrov.

– Det er viktig med dialog, sier Stoltenberg.

Faktum er at mye går i gal retning i kjølvannet av Ukraina-krisen.

Dette er en av grunnene til at amerikanske atomforskerne fra 25. januar 2017 valgte å flytte «dommedagsklokken» frem til bare 2 minutter og 30 sekunder på midnatt.

Bildet er fra en en russisk atomkrig-øvelse i Ivanovo-området nord for Moskva i sommer. Et av de viktigste momentene for de russiske atomstyrkene er å kunne frakte Foto: Mil.ru

Et nytt atomkappløp?

Verden trakk et lettelsens sukk da USAs president Ronald Reagan og Sovjetunionens Mikhail Gorbatsjov for 30 år siden innledet en historisk atomnedrustning.

Siden 1986 er antallet atombomber i verden redusert fra 70.000 til 14.900.

De siste årene har nedgangen stoppet opp. Med Donald Trump og Vladimir Putin i førersetet er frykten for et nytt kappløp om atomvåpen på vei tilbake. Atomvåpen oppgraderes og moderniseres slik at deres levetid forlenges.

Denne uken anklaget Pentagon Russland for å ha brutt INF-avtalen ved å ha utplassert nye krysserraketter.

En russisk rakett skytes opp av fra et øvingsområde i østlige Sibir hvor russiske rakettstyrker prøver ut våpen både for kjernefysisk krigføring og krigføring i verdensrommet. Foto: Mil.ru

Derfor handler Putin og Trump atomvåpen

En stor del av atomvåpnene til Russland og USA er i ferd med å bli gamle.

Russland er allerede godt i gang med en atomopprustning som Kreml selv betegner som «storskala».

I 2017 skal Russlands strategiske missilforsvarstyrker ha 150 atomkrigøvelser, og antallet kampøvelser øker med 50 prosent, ifølge en rapport fra det russiske forsvarsdepartementet.

– Dette har absolutt høyeste prioritet, sa forsvarsminister Sergej Sjojgu i Moskva i januar, og lovet ifølge Interfax at 72 prosent av atomvåpnene skal være fornyet innen 2021.

Los Alamos nasjonale laboratorium er et av de viktigste forskningsstedene for USAs utvikling og modernisering av kjernefysiske våpen. Foto: Fra AP/ NTB Scanpix

USA på sin side planlegger enorme investeringer.

Da Ash Carter forlot jobben som USAs forsvarsminister i januar, skrev han i sin avskjedshilsen at moderniseringen av atomvåpen vil koste omkring 270 milliarder dollar de neste to tiårene.

Kongressen mener prislappen totalt for driften og fornyelse kommer på 400 milliarder dollar frem til 2026.

– La det bare bli et våpenkappløp. Vi vil slå dem på alle områder, sa Trump til MSNBC.

Slik markedsfører det russiske forsvarsdepartementet sine atomubåter "i solnedgang". Russland er underlegne USA når det gjelder atomubåter med kjernefysiske raketter og begrunner sin atomopprustning blant annet med dette. Foto: Mil.ru

Utplassert nytt missil

Russland har nå utplassert den nye kryssermissilen SSC-X-8 etter to år med tester, ifølge New York Times.

Missilet er vanskeligere å oppdage, har kortere varslingstid og øker faren for forveksling med ikke-kjernefysiske våpen. USA og NATO mener dette er et åpenbart brudd med INF-avtalen fra 1987.

Kreml avviser påstandene og mener trusselen fra USA og NATO har økt som følge av NATO-utvidelse. Russerne frykter at NATOs rakettforsvar i Romania og på sikt Polen svekker deres evne til kjernefysisk avskrekking.

– Våger ikke stole på russerne

– Jeg tror ikke de nye russiske rakettene vil føre til ny atomopprustning, men det vil uten tvil bidra til en forverring av øst-vest forholdet, sier direktør Hans M. Kristensen i Nuclear Information Project ved Federation of American Scientists i Washington.

Kristensen er en av verdens fremste eksperter på atomnedrustning.

Han tror det er Russlands oppførsel – ikke antallet atomvåpen – som vekker størst bekymring.

– Dette vil forsterke NATOs holdning om at man ikke kan stole på russerne.

Kristensen frykter også at motstanden mot nye avtaler vil øke.

President Vladimir Putin i møte med forsvarsminister Sergej Sjoigu i presidentens residens i Soshi i november 2016. Foto: Alexei Druzhinin / TT / NTB Scanpix

USA vil ha «fleksibel kjernefysisk pakke»

Nyhetsmeldingene denne uken førte umiddelbart til krav i USA om å svare med nye atomvåpen.

– Trump må svare på Russlands nye kjernefysiske raketter, skrev Georgetown-professor Matthew Kroenig i Atlantic Council, som er tidligere rådgiver for forsvarsminister Robert Gates.

Han mener NATO og USA raskest mulig får lage «en mer fleksibel kjernefysisk pakke». I praksis betyr det å bygge om lagrede kjernefysiske stridshoder til eksisterende kryssermissiler.

– Jeg tror vi allerede er i et våpenkappløp, advarte direktør Tom Collina i anti-atomvåpen-gruppen Ploughshares til The Daily Beast.

Bildet viser Donald Trump i samtale med Putin på telefon 27. januar. Ifølge flere amerikanske medier måtte Trump ta en pause da Putin begynte å snakke om den viktige kjernefysiske nedrustningsavtalen Start. Foto: Andrew Harnik / AP/ NTB Scanpix

Slik gikk Trumps og Putins første atomprat

I sitt første avisintervju med en europeisk avis åpnet Trump for å heve sanksjonene dersom Russland gikk med på ny nedrustningsavtale.

Atomvåpen kom også opp da Putin og Trump hadde sin aller første samtale som presidenter.

Ifølge flere medier foreslo Putin på telefonmøtet å forlenge Start-avtalen om nedrustning av strategiske atomvåpen frem til 2021.

Dette førte til at Trump måtte ta en pause for å spørre sine medarbeidere hva Putin snakket om.

Deretter svarte Trump med å betegne Start «som en elendig avtale».

– Det eneste Trump visste om avtalen var at Obama signerte den – og det var god nok grunn til å hate den, mener Foreign Policy.

Russiske atomvåpen-styrker øver atomkrig i skogene nord for Moskva i mars 2014. Bildet er fra nettsidene til det russiske forsvarsdepartementet. Foto: Mil.ru

Putin-frykt gir rekordstore militærbudsjetter

Kristensen viser til at ulike interesser i USA forsøker å bruke Russlands utplassering som et argument for nye store atomvåpen-investeringer.

– Det er ingen appetitt for å bygge en ny krysserrakett i amerikansk regi. De har nok atomvåpen, men det er helt klart nye militære operasjoner på vei.

Han viser til at USA og NATO allerede i gang med å utplassere styrker og øke antallet operasjoner i Europa.

– Det omfatter utstasjonering av de nye konvensjonelle (ikke-atomvåpen) JASSM-luft-krysserraketter i Tyskland, Polen og Finland og forsterkede strategiske bombeflyoperasjoner og slagplaner for å forsvare NATO.

En nyrenovert russisk atomubåt legger til kamp i en av basene til den russiske Stillehavsflåten høsten 2016. Foto: Mil.ru

Bekymring for kostnadene

I Moskva er det flere som mener det er fare på ferde.

Russlands økonomiske krise gjør at vanlige russere må betale en høy pris hvis et nytt atomkappløp tar av.

– Russland kan absolutt være interessert i å kutte antallet raketter, sier den russiske atomvåpeneksperten Vladimir Dvorkin ved Carnegie-senteret i Moskva til Interfax.

– Vi kan utmerket godt redusere våre strategiske kjernefysiske styrker med 1000 stridshoder uten å svekke forsvarsevnen. Dette vil være en fordel for oss fra et økonomisk ståsted, sa Dvorkin.

Nå kommer Putins største bombe

I år skal Russland etter planen teste verdens kraftigste atomvåpen – RS-28 Sarmat.

– Raketten kan utslette deler av verden på størrelse med Texas eller Frankrike, skrøt Putins propagandabyrå Sputnik.

Atombomben med 10–15 stridshoder er imidlertid kraftig forsinket.

Det kan føre til at fornyelsen av det russiske atomvåpenarsenalet blir forsinket, ifølge The Diplomat.

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Vladimir Putin
  3. USA
  4. Russland
  5. Sikkerhetspolitikk