Verden

Stanghelle: President Trump er et eneste stort eksperiment

Vi er redde nå. Det har vi all grunn til når verden går av hengslene.

Foto: Inge Grødum

  • Harald Stanghelle
    Harald Stanghelle
    Kommentator

Donald Trump flytter inn i Det hvite hus i Washington i slutten av januar. Foto: KEVIN LAMARQUE

Det var jo ikke bøllen og opprøreren Donald Trump som skulle flytte inn i den mest eksklusive adressen på Pennsylvania Avenue.

Det var den trygge og fantasiløse Hillary Clinton som skulle skrive flyttemelding dit. 69-åringen vi ikke nødvendigvis elsket, men som vi til gjengjeld kjente så godt.

Amerikanerne ville det annerledes. Millioner av velgere som har gitt opp den amerikanske drømmen. Og som i sin protest mot det etablerte valgte seg en eiendomskonge som 61 prosent mente var ukvalifisert for presidentjobben, og hele 63 prosent mente ikke hadde det riktige temperamentet for den. Alt ifølge en valgdagsmåling CNN refererte natt til tirsdag.

  • Interessert i mer bakgrunn? Her er grafene som forklarer det forklarlige.

Tatt på sengen

Vi her i Norge ble - sammen med resten av verden - tatt på sengen av styrken i det amerikanske velgeropprøret. Selvsagt har vi også her i landet fått med oss det like unike som absurde ved årets presidentvalgkamp. De fleste har nok likevel funnet trøst i forsikringer fra analytikere og tallknusere som med autoritet har slått fast at det kom til å gå Hillary Clintons vei.

Slik gikk det altså ikke. Nå kommer en hel meningsmålingsindustri til å bruke resten av året på å bortforklare hvorfor de bommet så katastrofalt. Det hjelper oss andre fint lite.

Ingen liker eksperimenter i styringen av verdens mektigste land. Det hvite hus er ikke stedet for et politisk laboratorium. Og president (!) Trump er et eneste stort eksperiment i seg selv.

Isnende frykt

Men slikt har skjedd også tidligere, om ikke i så ekstrem form. Vi som fortsatt husker den isnende frykten som rammet store deler av Vest-Europa da Ronald Reagan i 1980 beseiret hyggelige president Jimmy Carter, vet noe om dette.

Sovjetunionen ble den gang styrt av et nærmest geriatrisk regime, mens en godt voksen sjarmerende krigshisser altså flyttet inn i Det hvite hus.

Det var i de tider Dagbladet brukte sin førsteside på å beskrive atombombemålet Oslo. Der fikk vi vite hvor langt ut i Bærum, eller kanskje det var Asker, alt liv ville bli utslettet hvis det verste skulle skje.

Var det rart vi ble redde?

I et slikt perspektiv er det et historisk paradoks at Ronald Reagan i dag av mange fremheves som en av de mest vellykkede presidentene i nyere amerikansk historie. Han ble supermaktslederen som så muligheten da Mikhail Gorbatsjov i 1985 overtok det sovjetiske statsroret. Og resten er et historisk lykkekast - og vel så det.

Gjenkjennende opprør

Nettopp her i Europa bør vi ha et visst grunnlag for å gjenkjenne et opprør når vi ser det. Det er jo opprør rundt oss på alle kanter.

Nasjonalistiske bevegelser blomstrer i land etter land. Den nye innvandringen skaper motstand og forvirring. EU holder jevnlige oppvisninger i maktesløshet. Storbritannia melder seg like godt ut. Voksende ulikhet utvider gapet mellom elite og folk. Arbeidslivet er i dramatisk forandring. Terror ryster oss og holder frykten ved like.

Alt dette mens de etablerte politikerne kaver i blinde for å finne løsninger som treffer de nye sinnstemningene ute blant folk flest.

Trump-seieren er det amerikanske motstykket til alt dette.

En Fox-måling tidlig i oktober kunne fortelle av 57 prosent valgte sin kandidat av frykt for motkandidaten. Redselen for «den andre» ble for mange den sterkeste motivatoren for å stemme. Og nettopp denne spesielle formen for velgerfrykt går igjen i land etter land.

Protest som håp

Da blir protesten i seg selv en form for fortvilet håp i en tilværelse som har avlet sinne og frustrasjon. Den store faren er at slikt heier frem politikere som bare har forakt til overs for møysommelige prosesser og grå kompromisser. Som ikke ser det politiske verkstedets plass i et demokrati som på sitt beste beveger seg fremover. Og som med sine opprørsgener ikke innser betydningen av den uskrevne tillitskontrakten mellom politikere og velgere som et sunt samfunn bygger på.

Donald Trumps seier tar opp i seg mye av dette. Det inviterer ikke til fortrøstningsfull ro. Samtidig vet vi at det å lede en stat er noe annet enn å skalte og valte med et eiendomsimperium med et realityshow på slep. Der kan det ligge en slags trøst når det verste Trump-sjokket har gitt seg.

Pendelen svinger

Det kan det også ligge i den nære historien.

For nøyaktig 50 år siden skrev forfatteren Jens Bjørneboe sitt berømte essay «Vi som elsket Amerika». Om drømmenes, frihetens, mulighetenes og eventyrets land, som Vietnamkrigen hadde forvandlet til et hatobjekt som avlet høyrøstede motsetninger. Senere kom Watergate og den motsetningsfylte Reagan-æraen.

Tidene skifter. Akkurat som USA selv. Bare de siste 15 årene har vårt forhold til USA gått fra ekte medfølelse via intens kritikk til omfavnende varme.

Aldri tidligere har vår solidaritet med amerikanerne vært større enn etter at den ufattelig grusomhet, 11. september-terroren i 2001, rammet landet. Sjelden har avstanden mellom oss vært større enn under de ensporede Bush-årene som fulgte den katastrofale Irak-invasjonen i 2003. Og knapt noen gang har en nyvalgt amerikansk president blitt møtt med mer ekte begeistring enn valget av Barack Obama i 2008. En begeistring som i løpet av åtte år har kjølnet til velvilje, men som aldri helt har sluppet taket i oss.

Slik har pendelen svinget. Retningen nå vet vi i dag lite og ingenting om. Det eneste sikre er at Donald Trump som USAs 45. president ikke vil invitere til likegyldighet.

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. USA
  3. Donald Trump

USA-valget 2016

  1. KRONIKK
    Publisert:

    Kronikk: «Ivanka Trump vil bli USAs første kvinnelige president. Kanskje er hun det allerede.»

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Bøllete, hårsår, selvopptatt, inkompetent og med tvilsom impulskontroll — og i rute til å bli gjenvalgt

  3. VERDEN
    Publisert:

    New York varsler kamp mot Trumps vraking av utslippskutt

  4. VERDEN
    Publisert:

    Seks journalister anholdt i USA etter anti-Trump-demonstrasjon - risikerer ti års fengsel

  5. KRONIKK
    Publisert:

    Høyresiden i Europa er i sterk fremvekst. Men for liberalt innstilte borgerlige er ikke det særlig gjevt.

  6. ØKONOMI
    Publisert:

    Finansmannen om Trump på VIP-middag i Davos: Han er en bedrager. Og vil mislykkes.