6 årsaker til det høye dødstallet etter Italia-jordskjelvet

– Jordskjelv med en styrke på over 6 er dagligdags, sier jordskjelvekspert Dominik Lang. Her er grunnene til at akkurat onsdagens skjelv ble en så omfattende tragedie.

Nå i ettermiddag ble jordskjelvrammede området, rystet av et nytt skjelv med styrke på 4,3. Ifølge nyhetsbyrået AP førte det til at enda en bygning raste sammen, og folk flyktet unna i byen Amatrice, som allerede er hardt rammet.

Dødstallet etter jordskjelvet i Italia ble torsdag formiddag oppgitt til 241. Den målte styrken på skjelvet - 6,0 til 6,2 - var imidlertid i seg selv ikke oppsiktsvekkende. Her er seks årsaker til at skadene ble så store og at så mange omkom.

1. Skjelvet skjedde ikke særlig dypt

Jordskjelv kan skje dypt nede i jorden og grunt. Onsdagens skjelv ble foreløpig målt til en dybde mellom 4 og 10 kilometer. Dette regnes som svært grunt. - Det vil etter hvert komme mer presise beregninger av hvor grunt skjelvet var, sier Dr. Dominik Lang til Aftenposten. Han er jordskjelvingeniør og ingeniørseismolog ved Stiftelsens NORSAR på Kjeller.

Grunne skjelv skaper ofte mer intense rystelser og større ødeleggelser. Ved dype skjelv brukes mer av energien opp før skjelvet når overflaten.

De dypere skjelvene føles derimot ofte over større områder. Myanmar-skjelvet onsdag kunne for eksempel kjennes i Thailand, India og Bangladesh.

Italia-skjelvet ble målt i Norge av NORSAR ca. 3,5 minutter etter at det fant sted.

2. Regionene er befolket

Mange av skjelvene med høy styrke skjer i områder der det bor få eller ingen mennesker, påpeker Dominik Lang. Til sammenligning skjedde onsdagens skjelv i et forholdsvis tett befolket område. De hardt rammede provinsene Rieti og Ascoli Piceno har henholdsvis 160.000 og 210.000 innbyggere.

Mer om jordskjelvet:

• Da klostertaket begynte å kollapse, løp søster Mariana (35) for livet
• Se dronevideo av ødeleggelsene etter jordskjelvet i Italia
• Barn og utlendinger blant de omkomne

3. Rammet fjellområde

Onsdagens skjelv rammet fjellområdet Appenninene. Dette er problematisk av minst to grunner. For det første gjør det fremkommeligheten for redningsmannskaper vanskeligere. Lang påpeker at skjelv ofte fører til følgeskader som jordras.

Den andre grunnen er at fjellformasjonene i seg selv kan forsterke effekten av rystelsene. - Hvis man har leiregrunn, kan den oppføre seg som pudding under bebyggelsen og forsterke skadene. Men også den topografiske formen på fjell kan forsterke skjelvet, sier Lang.

4. Tidspunktet på døgnet

Skjelvet rammet klokken 03.36 på natten da de fleste var hjemme og sov, og de befant seg dermed innendørs da husene kollapset.

5. Ferietid i Italia

August er den store feriemåneden i Italia. De rammede regionene har et innslag av feriegjester både til hoteller og andre overnattingssteder og til ferie- og fritidshus. I byen Amatricia skulle man for eksempel de neste dagene med en festival for 50. gang feire stedets kulinariske arv. Den kjente retten spaghetti allamatriciana - pasta med røkt svinekjake og pecorino-ost - er nemlig herfra.

6. Mange gamle hus

– I USA og Japan vil man iblant ha skjelv med styrke på over 6, men få omkomne, sier Lang. Han peker på at byggeskikken er bedre tilpasset skjelv. Italia legger samme byggestandard til grunn som Norge, men mange av bygningene er gamle og det regnes ikke som økonomisk forsvarlig å oppgradere dem.

– Dette området har ikke hatt noen økonomisk boom, og folk har nok ikke hatt råd til å vedlikeholde husene særlig godt, sier Dominik Lang.

Husene er ofte bygget med naturstein og leire - på tradisjonelt vis i området, og de tåler derfor dårlig store rystelser. Lang sier norske trehus er bedre rustet til å motstå skjelv.

– De mange bygårdene bygget mellom 1890 og 1920 i Oslo, slik som jeg selv bor i, er det mer usikkert hvordan ville tålt et stort skjelv, sier Dominik Lang.

Italienske eksperter anslår at 70 prosent av bygningene i landet ikke er bygget med tanke på jordskjelvsikring. Forslag om forbedringer kommer gjerne etter store skjelv, men oppgaven ser ut til å være for omfattende.

– I et land hvor vi i de siste 40 år har hatt minst åtte store ødeleggende jordskjelv, er den eneste leksen vi har lært hvordan vi skal berge liv i etterkant. Med alle andre lærepenger ligger vi langt bakpå, skriver en kommentator i Corriere della Sera torsdag.

• Har du fått med deg dette prosjektet om Russland?
• Hvorfor er ikke russerne blitt som oss? Aftenpostens Moskva-korrespondent Per Anders Johansen og hans far Jahn Otto deler sin kunnskap om Russland. Hør den første podkast-episoden i spilleren under, eller få alle samlet her.

Du kan også lytte til dem hos iTunes i podkast-strømmen fra AftenpostenVerden.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.