Ny forskningsrapport: - Alan Kurdi (3) forandret flyktningdebatten
Etter at bildet av den døde Alan Kurdi gikk viralt, ble måten vi diskuterer flyktninger og andre migranter markant endret, viser ny forskning.
Over 1000 barn har druknet i Middelhavet så langt i år. Alan Kurdi (3) fra Syria er ett av dem.
Den lille gutten i rød T-skjorte og joggesko med borrelås på den tyrkiske stranden skapte voldsomme reaksjoner og endret, ifølge en ny studie, måten vi snakket om flyktningkrisen på.
— Ett bilde kan endre den offentlige debatten
Forskere ved universitetet i Sheffield har analysert nesten 3 millioner innlegg på sosiale medier som kom etter at bildet av den syriske gutten nådde ut til flere millioner mennesker på nettet.
Studien har fått stor internasjonal oppmerksomhet, og er omtalt i både The Guardian og Daily Mail.
— Det viktigste vi har funnet er at ett bilde kan ha en kraft i seg som endrer den offentlige debatten til å gå fra en debatt om innvandring til å bli en debatt om enkeltindivider på flukt, sier norske Lin Prøitz, en av forskerne bak studien til Aftenposten.
Var det riktig å publisere bildet av den døde gutten, spør Aftenpostens kommentator Joacim Lund:
Bildet vi egentlig ikke ville se
Bruken av «refugees» etablerte seg for alvor
I løpet av 12 timer gikk bildet fra et par tyrkiske nyhetsmedier til nesten 20 millioner mennesker over hele verden og et stort antall av oss begynte å snakke om «flyktninger» i stedet for «migranter», ifølge forskerne.
På Twitter lå ordene «refugees» og «migrants» side om side i antall forekomster. Men fra 2. september, da bildet av Alan ble spredt, skyter bruken av ordet «refugees» i været.
Også på Google endret bildet søkeordene vi bruker. Antall googlesøk med ordet «refugees» i seg var høyere i september enn noen gang tidligere. Også her lå migrant og flyktning side om side i antall forekomster før bildet tatt.
Grafen over er hentet fra Googles årlige gjennomgang av søketrender, og viser forekomsten av søkeordene «migrant» og «flyktning.» Ordene ligger side om side frem til starten av september da flyktninger skyter i været. Før september er det i denne grafen få søk etter begge ordene. Den andre, og største, søketoppen etter flyktninger kommer i midten av november etter angrepene i Paris.
— Kunne vært deres barnAt akkurat dette bildet fikk så stor gjennomslagskraft når det er så mange lignende bilder, mener Prøitz ligger i bildets gjenkjennelseskraft.
— Fotografiet hadde en kraft, en komposisjon og en estetikk i seg som satte i gang sterke følelser og som berørte en hel verden. Det ligner et hvilket som helst barn som sover fredfullt, samtidig som estetikken og formen viser frem ett barn, dette barnet.
— Flere jeg har snakket med sier at det kunne ha vært deres barn.
Opplevde enorm økning av medlemmer
3671 mennesker har omkommet i Middelhavet i 2015. En tredjedel av disse var barn, ifølge IOM.
— Nesten daglig eksponeres nordmenn for bilder av flyktninger i nød. Like fullt, dette ene fotografiet av Alan Kurdi på stranden i Tyrkia fikk David Cameron til å løsne litt, og frivillige i hele Norge til å strømme til politikamrene med mat, klær og leker, sier Prøitz.
I rapporten, som kan leses her, beskrives blant annet den norske Facebook-gruppen Refugees Welcome to Norway (RWTN) som opplevde en enorm økning i antall medlemmer etter at bildet ble kjent. På bare noen dager gikk gruppen fra å ha 32.000 medlemmer til å få 80.000
— Voldsomt frivillig engasjement
Linn Landro, en av initiativtagerne bak gruppen, forteller til Aftenposten at Norge viste et stort engasjement i ukene rundt 2. september.
— Det er vanskelig å si om bildet var utløsende eller ikke. Men i de dagene hadde vi våre første innsamlingsdager. Hundre mennesker sto i kø da vi kom for å åpne, og i løpet av noen timer hadde vi fått inn mange, mange tonn klær og andre ting. Det var tydelig at folk la kjærlighet i det og at det ikke bare var en anledning for å bli kvitt rusk og rask.
— Mye handlet om at man fikk disse voldsomme inntrykkene og ble sparket opp av sofaen og ut i gatene for å hjelpe.
Hun forteller at inntrykket hun først og fremst sitter igjen med er det sterke frivillige engasjementet disse ukene.
— Vi fikk stadig inn meldinger om nye lokale grupper som var opprettet. Folk ville gjøre noe konkret der de bodde.
Massiv mediedekningI studien trekkes også den umiddelbare, massive mediedekningen frem, og hvordan flere toppolitikere i verden kommenterte bildet.
Stemningsskiftet i britiske medier var så stort, at den tidligere strenge tonen statsminister David Cameron hadde holdt overfor flyktningene ble mildnet.
I sin hovedtale til Det konservative partiet en måned etter at bildet ble tatt sa han at det var umulig for ham å få bildet av «den stakkars syriske gutten Alan Kurdi ut av hodet,» skriver The Independent.
Den vestlige mediedekningen trekkes også frem i en undersøkelse av European Journalism Observatory (EJO) som skriver at mediene i Vest-Europa ble «betydelig mer sympatiske» i sin dekning av flyktningkrisen i ettertid av at bildet ble publisert.
Etter at Kobane ble befridd fra jihadister dro forfatter Mustafa Can og fotograf Magnus Hjalmarson Neideman til den istykkerbombede byen:
Hvordan er det å vente tilbake til en hjemby som er blitt tilintetgjort?
Endringene ikke varige
I Tyskland, Italia, Portugal og Storbritannia økte antall artikler med positive vinklinger umiddelbart etter 2. september, ifølge rapporten fra EJO. Men allerede 11. september var effekten borte.
«Vi deler sterke følelser på nett – men glemmer fort,» skriver kulturkritiker i Washington Post, Caitlin Dewey:
Internett-sympati: Neste morgen slukker sorgen
Heller ikke i Norge har den effekten bildet opprinnelig ga vedvart, ifølge Prøitz.
Hun undersøker i rapporten om bildet hadde noen innvirkning på det norske kommunevalget. Til Aftenposten sier hun at hun mener bildet forandret valgkampdebatten. Men:
— Endringene har ikke vært varige. Både i England og i Norge har det vært innstramminger.
— Blant folket og det sivile samfunn derimot, blant de lokallagene som har stilt opp frivillig, blant naboer, utleiere og lærere rundt i lokalsamfunnene der flyktninger etterhvert blir bosatt, der finnes det mye bra frivillig engasjement.
Oppslutningen har endret seg
— Vi i RW har jobbet hardt for å dekke humanitære behov over hele landet fra sensommeren gjennom høsten. Vi har mobilisert fra alle samfunnslag, aldre og med et stort mangfold. Vi har en stor helsegruppe som ble etablert under de mest hektiske dagene med mobilisering, sier Linn Landro.
Hun forteller at oppslutningen rundt deres organisasjon ble annerledes da vinklingen i mediene og blant politikerne endret seg.
— Bremsen etter ukene med voldsomt engasjement kom da politikerne begynte å signalisere at man ikke hadde kontroll og at det var all grunn til bekymring.
— Men disse bekymringene skal myndighetene ta seg av, så er det opp til oss andre å hjelpe til som frivillige.
– Jeg vil gjerne jobbe som bussjåfør igjen. Jeg er god til det, men akkurat nå tør jeg ikke drømme. Jeg er sliten og har høyt blodtrykk, sa Jawad Rashidi (37) til Aftenposten da vi møtte ham utenfor Ungarns piggtrådgjerde:
- Aftenposten var med da 963 flyktninger ble reddet utenfor kysten av Libya. I løpet av én dag i august plukket det norske redningsskipet «Siem Pilot» opp båtflyktninger fra tre skrøpelige fartøyer. Billedserien viser dramaet til sjøs.
(Aftenposten og andre medier brukte først navnet Aylan på gutten somdruknet. Ifølge familien skal navnet staves Alan, og Aftenposten har derfor endret dette i våre artikler.)
