Verden

Feilene som utløste blodbadet

Gaza-krigen var ikke uunngåelig. Den skyldes en serie beslutninger og feilbeslutninger partene har tatt de siste årene.

En palestinsk familie på flukt etter at en israelsk rakett har slått ned i flyktningleiren Rafah sør i Gaza.
  • Per A. Christiansen

ISRAEL: Alenegang

Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Den israelske regjeringen har aldri hatt noe effektivt svar på utfordringen fra Hamas. Mange israelere mener i dag at det var en feil av statsminister Ariel Sharon og hans regjering å fjerne både hæren og de jødiske bosetningene fra Gazastripen i september 2005. Men den virkelige feilen var at dette ble gjort uten samordning med de palestinske selvstyremyndighetene.

På grunn av denne israelske alenegangen klarte ikke president Mahmoud Abbas og hans regjering å etablere effektiv kontroll over Gazastripen etter tilbaketrekningen. Samtidig kunne Hamas hevde at det var den væpnede motstanden mot okkupasjonen – og ikke fredsprosessen – som førte til at området ble «frigjort».

Etter valget på ny lovgivende forsamling for palestinerne for to år siden iverksatte Israel straffetiltak som i navnet tok sikte på å ramme Hamas, men som i virkeligheten gikk ut over hele den palestinske befolkningen, spesielt på Gazastripen.

Da Hamas tok kontroll over Gaza, ble denne politikken skjerpet i form av vedvarende, harde sanksjoner som langt på vei isolerte det lille området. Tanken var at befolkningen skulle vende seg mot Hamas. Den krigen som Israel satte i gang for snart to uker siden, er det beste bevis på at denne politikken slo feil.

FATAH: Vanstyre

Palestinernes ledende politiske organisasjon har ikke klart å sørge for deres velferd. Det kom som et sjokk på de fleste da Hamas for to år siden vant det palestinske valget, sikret seg flertall i den lovgivende forsamlingen og dannet regjering alene. De som kjente til de indre forholdene, var derimot på ingen måte overrasket.

Årsaken til at Fatah ble styrtet, var vanstyre, splittelse, korrupsjon og manglende omsorg for befolkningen. Palestinerne ønsket å straffe sine ledere, og de klarte det. Dertil trakk Hamas maksimal fordel av valgordningen, der velgerne stemte på både partier og enkeltpersoner. Mens Fatah ikke klarte å sette opp noen samlet valgliste og derfor hadde flere kandidater til hvert verv, stilte ikke Hamas med flere kandidater enn det var plass til. Følgen var at ingen Hamas-stemmer ble «bortkastet».

Etter seieren var Hamas på ingen måte rede til å lede en regjering alene, og ønsket et samarbeid med rivalen. Men Fatah-lederne hadde ingen lyst til å dele makten, og de avslo. Dette satte fart i en splittelse som kulminerte med at Hamas overtok kontrollen over Gazastripen for halvannet år siden.

HAMAS: Overmot

Islamistorganisasjonen har vist en manglende evne til å akseptere virkeligheten. Ledelsen i Hamas er overbevist om at Israel er en kunstig statsdannelse i hva som egentlig er et islamsk område, og at staten med tiden vil forsvinne. Dette betyr at det ikke er nødvendig å anerkjenne eller akseptere den. Samtidig er det derfor viktig for Hamas å føre an i kampen mot Israel.

Denne grunnleggende holdningen har gjort det vanskelig for Hamas å forholde seg til dagens realiteter og finne praktiske løsninger på befolkningens stadig større problemer. Denne situasjonen ble spesielt akutt etter valget i 2006, da Hamas utnyttet rivalens manglende popularitet og stilte kandidater under partinavnet «Forandring og reform». Organisasjonen vant valget med vel 44 prosent av stemmene, men viste seg ute av stand til å styre, spesielt på det økonomiske området.

Ønsket om å være en fortropp i kampen mot Israel bidro til den væpnede konflikten med Fatah og det som i virkeligheten var et militærkupp på Gazastripen i 2007. Og organisasjonen tok katastrofalt feil da den trodde den kunne fortsette med rakettangrepene fra Gazastripen uten at Israel svarte med massiv militær intervensjon.

USA: Valgtabbe

Amerikanerne forsøker å styre fredsprosessen, men uten å legge seg ut med Israel. Etter terrorangrepene mot USA den 11. september 2001 klarte israelerne å få overbevist Washington om at deres konflikt med palestinerne i virkeligheten er et ledd i krigen mot terror. Dette har i de etterfølgende årene påvirket USAs politikk i området.

Desto mer overraskende var det at president George W. Bush begikk en av sine virkelige generaltabber da han insisterte på at Hamas skulle få stille kandidater til valget på ny lovgivende palestinsk forsamling i 2006.

Den israelske regjeringen var sterkt imot at Hamas skulle få delta i valget. Det samme, og i minst like sterk grad, gjaldt palestinske selvstyremyndigheter. Det amerikanske utenriksdepartementet frarådet. Men Bush insisterte og mente det ville være en seier for demokratiet om Hamas deltok, selv om organisasjonen ikke oppfylte de anerkjente kriteriene for å stille lister, og var identifisert som en terrororganisasjon.

Amerikanernes kamp for demokratiet tok en brå slutt da de så følgene av sitt press. De nektet å ha noe med Hamas-styret å gjøre. Dermed bidro de til ytterligere å forverre en situasjon som de selv hadde skapt.

KVARTETTEN: Tafatthet

Det internasjonale freds-arbeidet har aldri klart å løsrive seg fra USAs politikk. Etter Hamas’ seier i det palestinske valget i 2006 formulerte den internasjonale Midtøsten-kvartetten (USA, Russland, EU og FN) tre krav organisasjonen måtte innfri for å få internasjonal anerkjennelse.

Hamas måtte anerkjenne Israels rett til å eksistere, akseptere tidligere avtaler som var inngått mellom Israel og palestinske myndigheter, og ta avstand fra bruk av terror, het det.

Kravene kolliderte med deler av Hamas’ prinsipprogram og eksistensberettigelse, derfor måtte kvartetten vite at de ikke kunne innfris. Alternativet ville ha vært å opprettholde kontakten med de valgte palestinske myndighetene, men under klare betingelser, bl.a. stans i væpnede aksjoner.

Etter at Hamas og Fatah i mars 2006 dannet en samlingsregjering, nektet kvartetten fortsatt å ha kontakt med den palestinske selvstyreadministrasjonen – i motsetning til blant andre Norge. Dette oppfattes i etterhånd som et stort feilgrep. Og endelig unnlot kvartetten å følge opp avtalen som USA fikk i stand i november 2005, som skulle åpne for ferdselen til og fra Gaza, ikke minst med tanke på eksport av jordbruksvarer. Dette var en avtale Israel undertegnet, men aldri iverksatte.