Verden

Ruinene står igjen, men 200 mennesker er borte. Ettårsdagen blir sørgedag i Libanon.

En enorm eksplosjon i Beirut havn tok livet av over 200 personer for ett år siden. Onsdag markerer Libanon hendelsen med en nasjonal sørgedag.

Et dronebilde tatt dagen etter eksplosjonen 4. august i fjor, viser de massive ødeleggelsene i den libanesiske hovedstaden.
  • NTB

Eksplosjonen og lufttrykket la store deler av indre by i ruiner, tok livet av 211 mennesker og såret 6.000. Eksplosjonen kunne høres på Kypros, 24 mil unna. Rystelsene i bakken tilsvarte et jordskjelv med en styrke på 3,5, ifølge tyske seismologer.

Et skjelett av et silobygg var det eneste som sto igjen da store mengder usikret og uforsvarlig lagret ammoniumnitrat, som brukes i gjødsel, gikk i luften. Eksplosjonene skal ha blitt forårsaket av en brann i et gammelt lager, der 2.750 tonn ammoniumnitrat ble plassert av i 2013. Drøyt 550 tonn eksploderte 4. august 2020, har FBI-etterforskere konkludert, ifølge Reuters.

I ettertid har det kommet frem at myndighetene i seks år ignorerte en rekke advarsler om faren.

Fransk initiativ

Verdenssamfunnet krever politiske reformer for å hjelpe landet. Men uten en permanent regjering på plass lar det seg vanskelig gjøre. Tidligere statsminister Saad Hariri har gitt opp forsøket på å danne ny regjering, noe som kan forsterke kaoset ytterligere.

Frankrikes president Emmanuel Macron har invitert til en ny internasjonal konferanse for å diskutere krisen i Libanon. Den finner sted på årsdagen 4. august og arrangeres i samarbeid med FN, opplyser fransk UD.

Områdene nede ved havnen så ut som en krigssone. Knuste vinduer, avrevne dører og gapende hus der fasaden var blåst vekk på sekunder. Blodige innbyggere ravet rundt i sjokk. Over 30.000 mennesker mistet hjemmene sine, og over en kvart million måtte midlertidig flytte ut.

Dronebilder viste at eksplosjonen ødela store deler av Libanons kornlager. FN fryktet det ville føre til matmangel. Libanon importerer 80 prosent av kornet landet forbruker, og store deler av det lagres i havnen.

Nyheten om at myndighetene gjentatte ganger hadde fått varsler om risikoen, har ført til store protester mot regjeringen i Beirut.

Forvridd jern

Mer enn 700 franske soldater og fartøy er blitt sendt til Beirut for å hjelpe til med opprydningen etter eksplosjonen. Også Tyskland har bidratt med mye i oppbyggingen.

I april ble flere titalls containere med farlige kjemikalier fjernet fra havnelagrene i Beirut i april i år. Til sammen er over 8.000 tonn forvridd stål og betong blitt ryddet fra havneområdet.

Onsdag stenges alle offentlige institusjoner og kommunale bygg, og flaggene vil vaie på halv stang. Alt for å minnes årsdagen for den verste ødeleggelsen Beirut noen gang har vært rammet av.

– Tv- og radioprogrammene skal tilpasses minnedagen. Landet skal sørge i solidaritet, heter det i kunngjøringen i statskanalen.

Kamp om regjeringsmakt

Det politiske oppgjøret etter eksplosjonen er langt fra over. Store demonstrasjoner rettet seg mot den politiske og økonomiske eliten i landet, som ble beskyldt for vanstyre. Statsminister Hassan Diab gikk raskt av.

Mange legger skylden på handlingslammede politikere. Ifølge grunnloven skal makten i Libanon fordeles mellom de tre store grupperingene i landet: Sunnimuslimer, sjiamuslimer og kristne. Forhandlingene om regjeringsmakten har gang på gang stanget i knivingen mellom disse.

Maktkampen har ført til at Libanon fortsatt står uten regjering. Landets forrige statsminister, Hassan Diab, gikk av som følge av eksplosjonen. Saad Hariri har foreløpig ikke lykkes med sine forsøk på å danne regjering.

Store demonstrasjoner og sammenstøt med landets sikkerhetsstyrker brøt ut i etterkant. Men det har ikke vært nok til å rokke dypt ved det politiske systemet.

Ruinene av siloen står igjen på havnen i Beirut og minner om styrken i eksplosjonen som rammet byen 4. august i fjor.

Vil endre grunnloven for å stille folk til ansvar

På tirsdag legger Saad Hariris parti frem et viktig forslag for nasjonalforsamlingen. De vil fjerne en grunnlovsbestemmelse som har fritatt presidenter, statsministre og andre folkevalgte for straff.

Ett år etter eksplosjonen har libanesiske myndigheter ennå ikke kunnet gi en troverdig forklaring på hvordan ammoniumnitratet kunne ende opp i Beiruts havn. Ei heller hvem det var som kjøpte det og fikk det fraktet til havnelageret.

Blant dem som uttrykker sin sympati med Libanon på årsdagen, er fotballegenden Ronaldinho. Han skal blant annet besøke brannstasjonen Karantina som mistet 10 mannskaper i eksplosjonen. Han skal også legge ned en krans til minne om ofrene nede ved havnen.

Den økonomiske krisen i Libanon er den verste siden borgerkrigen tok slutt i 1990. Da hadde landet vært i krig i 15 år.

Les også

  1. Krise i Libanon: Frykter «sosial eksplosjon»

Les mer om

  1. Beirut
  2. Libanon
  3. Utenriks
  4. Katastrofe
  5. Nødhjelp