Verden

Da arkeologene gransket hodeskallene fra det mexicanske tempelet, fikk de seg en overraskelse

Hodeskalle etter hodeskalle i sirlig formasjon. Arkeologene i Mexico by har hatt nok å gjøre siden de startet på arbeidet i 2015.

De trodde det var krigere. Men noen av kraniene tilhørte kvinner og barn.

  • Robert Veiåker Johansen
    Robert Veiåker Johansen
    Journalist

Over 650 hodeskaller, dekket av kalk og plassert i en sirlig sylinderformasjon. Det var det arkeologene fant nær Templo Mayor, et av aztekernes viktigste templer. Det lå i hovedstaden Tenochtitlan, i dag kjent som Mexico by, en av verdens største byer.

Lørdag kunne Reuters fortelle at arkeologenes nærmere undersøkelser av skallene kaster nytt lys over aztekernes ofringskultur.

Årsaken: Det var barne- og kvinnekranier blant skallene.

Slik endte livet. På utstilling som skrekk og advarsel.
Arbeidet krever presisjon og tålmodighet.
Hver skalle får sitt eget nummer.

Skremte spanjolene

Historikerne har hele tiden ment at det makabre tårnet tilhørte en rekke av kranieformasjoner som satte en skikkelig støkk i Hernán Cortés og hans spanske conquistadorer som erobret Mexico i 1521.

Hodene ble nevnt i spanjolenes skildringer fra ferden. En av spanjolene skal ha fått i oppgave å telle, og estimerte at han så 136.000 kranier. Senere kalkyler antyder at det kan ha vært under halvparten, uansett var det nokså sikkert et grotesk syn.

Teorien har hele tiden vært at de uheldige som ble tredd på påler og utstilt var krigere fra aztekernes mangfoldige utvalg av fiender. Altså unge og voksne menn. Senere havnet kraniene under bakken, under det som i dag er Mexico by.

Raul Barrera, en av arkeologene som jobber med kraniene.

Rodrigo Bolanos, biologisk antropolog av yrke, forteller Reuters:

– Vi forventet oss bare menn, og helt opplagt unge menn. Du tror jo ikke at kvinner og barn er med på krig. Men dette er noe nytt, det skjer noe vi ikke skjønner hva er, sier Bolanos.

«Krevde menneskeblod»

Aztekernes måte å stille ut kranier på har et navn, Tzompantli. Wikipedia beskriver det som et stativ av tre, og skallene ble tredd på én etter én, etter at det var laget hull i dem.

Biologisk antropolog Abel Guzman viser frem en av hodeskallene som ble funnet.

I artikkelen «Gudenes sted, indianernes land» fra 1986 skrev Aftenposten om aztekernes relativt blodige kultur: «De krevde menneskeblod, og særlig måtte guden Huizilopochtli blidgjøres, for det var han som sørget for at solen gikk sin gang.

Det sies at i løpet av en seremoni på fire dager ble minst 20 000 menneskehjerter revet ut og gitt som offer til Huizilopochtli. Da var prestene slitne.»

  • En planlagt mur har gitt Mexico (og Donald Trump) mye oppmerksomhet de siste månedene. Trump lovet i valgkampen at Mexico skulle betale for grensemuren.