Verden

Tusener risikerer retur til Eritrea

Flyktninger fra Nord-Afrika blir eskortert inn til havnen på den italienske øya Lampedusa i Middelhavet. Av alle flyktninger som kom til Europa i fjor, så utgjorde folk fra Eritrea den nest største gruppen. Den største gruppen var folk fra Syria. Foto: ALESSANDRO BIANCHI/Reuters/NTB-Scanpix

To år på rad har eritreere utgjort den største gruppen flyktninger som har kommet til Norge. Så godt som alle har fått opphold, men nå vurderer regjeringen å begynne å sende dem tilbake.

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

Den norske regjeringen advarer eritreere mot å komme til Norge. — Det kan være drømmen som ikke vil gå i oppfyllelse, sier Jøran Kallmyr, som er statssekretær for Fremskrittspartiet i Justis- og beredskapsdepartementet.

Den 28. november i fjor møtte han Eritreas utenriksminister og rådgiveren for den eritreiske presidenten i Roma. Da fikk Kallmyr forsikringer om at samfunnstjenesten som i praksis låste mange unge eritreere til en nærmest evigvarende militærtjeneste på ubestemt tid, nå var blitt redusert til 18 måneder.

Åpner for hjemsendelse av eritreere

Det er et budskap Kallmyr mener kan legge grunnlag for hjemsendelse av mange av de flere tusen eritreerne som de siste årene har søkt om og fått innvilget asyl i Norge.

Jøran Kallmyr, statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet. Foto: Justisdepartementet

— Det er denne samfunnstjenesten som har brutt med menneskerettighetene. Hvis det stemmer at den ikke er lenger enn 18 måneder og at de som har flyktet fra landet og søkt om asyl i utlandet ikke vil bli straffet med en lengre samfunnstjeneste, så ligger det an til en praksisendring, sier Kallmyr.

- Må være sikre

For å verifisere opplysningene som ble gitt til Kallmyr var en delegasjon fra Justisdepartementet på embetsnivå i Eritrea fra den 9. til den 12. desember.

Nå er en delegasjon fra Landinfo i Eritrea for å foreta en uavhengig vurdering av om påstandene fra Eritreas myndigheter holder vann.

— Vi vil se på nasjonaltjenesten og om personer som er blitt returnert til Eritrea har fått reaksjoner, sier direktør for Landinfo, Jörg Lange,

Statssekretær Kallmyr sier de får se hva Landinfo finner.

— Før vi sender noen tilbake må vi være sikre på at de ikke blir forfulgt. Derfor tar vi dette veldig seriøst, sier han.

95 prosent av asylsøkerne fra Eritrea, i praksis alle som klarer å bevise at de er fra landet, fikk i fjor ja på sin asylsøknad i Norge.

— Det er ikke sikkert at 95 prosent vil få opphold i fortsettelsen og det er ikke sikkert at de som har fått et midlertidig opphold i tre år vil få permanent oppholdstillatelse når de skal søke om det, sier Kallmyr.

- Norsk praksis kan bli gjort om

— Hvordan kan dere stole på at opplysningene fra Eritreas myndigheter er riktige?

En eritreisk stridsvogn står etterlatt i Shambuko etter krigen mot Etiopia. Eritrea har fortsatt å være i beredskap for å være klar for nye stridigheter mot sin mye større nabo i sør. Foto: Ed Harris/Reuters/NTB-Scanpix

— Vi sender ned Landinfo for at de skal gjøre seg opp en uavhengig mening. Vi innhenter også informasjon fra utenlandske kilder, som Storbritannia og Danmark, men vil legge vekt på egne kilder.Han mener det er viktig å få kommunisert ut til eritreere at den norske praksisen kan bli gjort om.

— Veldig mange eritreere legger ut på en veldig farlig reise. Å komme til Norge kan være drømmen som ikke går i oppfyllelse. Mange kommer nok til Norge for å få et bedre liv, og det er forståelig, men det betyr ikke at de har krav på beskyttelse i Norge, sier han.

Anklages for skremselspropaganda

Signalene om at regjeringen vurderer å sende tilbake eritreere får skarp kritikk fra Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS.

— Inntil det foreligger internasjonal dokumentasjon på at Eritrea legger om sin politikk, så mener jeg dette er skremselspropaganda, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS.

Hun mener regjeringen vil sende ut signaler som gjør at eritreere søker asyl i andre land enn Norge, slik at de kan oppnå målet om færre asylsøkere.

Austenå mener president Isaias Afwerkis regime gang på gang har brutt alle løfter til sitt eget folk og til verden.

— Å plutselig begynne å tro på løftene er i beste fall naivt og i verste fall kynisk, sier hun.

Mange har gitt opp landet sitt

Eritreere utgjorde i 2014 en stor andel av de 200.000 menneskene som kom seg over Middelhavet til Europa i fjor, ofte i livsfarlige farkoster.

— Mange unge ser ikke for seg at de har noen fremtidsutsikter i et land med en låst undertrykkende politisk tilstand og endeløs militærtjeneste. De gir opp landet sitt og vil bort, sier professor Kjetil Tronvoll, senior partner i International Law and Policy Institute (ILPI). - Den siste måneden er det blitt spredt et rykte om at representanter for regimet har sagt til noen diplomater, deriblant norske, at de skal korte ned på militærtjenesten. Det er ennå ingen tegn til dette. Og dette har regimet sagt tidligere også, uten at det har fått noen effekt.

— Det kommer ganske mange signaler fra regimet, men ingenting skjer, sier Woldab Feshatzion, leder for Den eritreiske fellesskapsforeningen i Norge. Han er derfor skeptisk til løfter fra eritreiske myndigheter om at militærtjenesten skal bli kortere. Han kjenner selv folk som ble innkalt til militærtjeneste i 1995 og som fremdeles er i tjeneste.

- Forholdene i Eritrea er ikke blitt bedre

Ifølge forsker Jan-Paul Brekke ved Institutt for samfunnsforskning ble det under en briefing i regi av FNs høykommissær for flyktninger i Genève i november 2014 konkludert med at forholdene i Eritrea ikke er blitt bedre, men snarere verre på et par punkt.

— Det er snakk om en forsterket offensiv fra myndighetenes side for å rekruttere til hæren. Lengden på militærtjenesten beskrives som uforutsigbar. Folk vet ikke hvor lenge de må være i militæret og hvis de blir dimittert risikerer de å bli hentet inn på nytt, sier Brekke. - Militærtjenesten oppgis å kunne vare i alt fra 2 til 7-8-9 år.

tor.arne.andreassen@aftenposten.no

Les også

  1. Eritrea tjener stort på flukten fra landet

  2. Eritrea bekrefter at hjemsendte asylsøkere vil bli straffet

  3. Rekordmange søkte og fikk asyl i Sverige i fjor

  4. Norge på toppliste over beste land å drive bedrift

Les mer om

  1. Asyl
  2. Asylsøkere