Verden

Fem ting Trump sa om utenrikspolitikk - og hva Clinton mener om de samme temaene

Utenrikspolitikken er blitt et hett stridstema i USAs valgkamp, men uenigheten er ikke alltid like sterk som ordbruken tyder på.

Donald Trump brukte taleskjerm - en teleprompter - da han mandag snakket om utenrikspolitikk ved Youngstown State University i Ohio. Foto: ERIC THAYER, Reuters/NTB Scanpix

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Presidentkandidat Donald Trump holdt mandag en tale om utenrikspolitikk og kampen mot terrorisme. Her er noe av det Trump sa, sammenhengen og hvor motstander Hillary Clinton står:

1. Om nasjonsbygging og regimeskifter

– Vår nåværende strategi med nasjonsbygging og regimeskifter har vist seg å være en fiasko, sa Trump.

Trump viste i talen eksempelvis til land som Irak, Libya og Syria. Han presenterte dette som en ny tilnærming, men er etter alt å dømme langt mer på linje med Hillary Clinton og Obama-administrasjonen enn partifelle og ekspresident George W. Bush. Det var i hans tid at nasjonsbygging var et honnørord.

Tvert imot brøt Obama sin trussel om at bruk av kjemiske våpen ville være en såkalt «rød linje» for inngripen i Syria. Clinton argumenterte riktig nok som utenriksminister for å gripe inn mer både i Syria og Libya enn Obama gjorde.

Hun har også harsellert med Trumps påståtte fascinasjon for autoritære ledere. Utenrikspolitiske eksperter mener imidlertid Clinton vil være mindre «haukete» som president enn som utenriksminister.

Hillary Clinton ønsket mandag visepresident Joe Biden velkommen til Pennsylvania, der de to drev valgkamp sammen. Biden gikk løs på Trumps utenrikspolitikk allerede før Trumps tale var holdt. Foto: Charles Mostoller, Reuters/NTB Scanpix

2. Om å ta Iraks olje

– Jeg har lenge sagt at vi burde beholdt oljen i Irak - enda et område der min vurdering har vist seg å være rett, sa Trump.

Han viste her til at IS har kontrollert og solgt mye olje. Det er uklart hvordan dette henger sammen med ikke å drive nasjonsbygging.

Amerikanske analytikere sammenligner et slikt grep medi praksis å gjøre Irak til en amerikansk koloni. Et slikt tiltak støttes ikke av Clinton eller noen toneangivende politikere eller eksperter i de to store partiene.

Etter den annen verdenskrig gjorde USA det motsatte overfor beseirede fiender og spyttet store ressurser inn i Japan og Vest-Tyskland.

Visepresidentkandidat Mike Pence og New Yorks tidligere ordfører Rudy Giuliani var mandag til stede under Trumps utenrikstale. Foto: Gerald Herbert, AP / NTB Scanpix

3. Om kampen mot radikal islam

– Alle handlinger må dreie seg om dette målet, sa Trump om kampen mot spredningen av radikal islam.

Trump brukte brorparten av talen til å snakke om terrorisme. Han hevder motstanderne er redde for i det hele tatt å si «radikal islam».

Obama har argumentert for at en debatt om begrepsbruk er et sidespor, men Clinton er mer villig til å bruke begrepet. Kampen mot terror er uansett allerede en vesentlig faktor i amerikansk utenrikspolitikk.

Taler Hillary Clinton holder, tyder imidlertid på at hun ikke vil utelukke andre spørsmål, men tvert imot også arbeide med en rekke andre problemstillinger. Eksempler på dette er striden om Sør-Kina-havet, Nord-Koreas atomvåpen, kampen mot sult og fattigdom, menneskerettigheter og en internasjonal innsats mot klimaendringer.

Hillary Clinton tok mandag en selfie med tilhengere under et valgkamparrangement i Pennsylvania. Foto: Butch Comegys, AP / NTB Scanpix

4. Om forholdet til NATO og andre allierte

– Jeg har tidligere sagt at NATO var blitt overflødig fordi alliansen har feilet i å ta relevante grep mot terrorisme. I tiden etter min kommentar har de forandret sin politikk og har nå en ny avdeling som fokuserer på terrortrusler, sa Trump.

Dette blir tolket som at Trump nå er mer vennlig innstilt til USAs NATO-partnere. Han har tidligere i valgkampanjen sådd tvil om at USA vil komme medlemsland til unnsetning hvis de ikke bruker nok penger på eget forsvar.

__Den nye uttalelsen hans overser imidlertid at NATO har drevet med antiterror i 15 år - det begynte kort tid etter at USA ble angrepet 11. september 2001.

I 2004 etablerte alliansen et eget program for forsvar mot terrorisme. Hillary Clinton har i motsetning til Trump understreket USAs forpliktelser overfor både NATO-allierte og andre land, som for eksempel Japan og Sør-Korea.

Fikk du med deg disse:

5. Om strengere innvandringspolitikk

– Vi bør bare slippe inn i landet dem som deler våre verdier og respekterer vårt folk, sa Trump.

Han tok til orde for en ekstrem siling av innvandrere for å hindre at sympatisører av terrorister slipper inn. USA gransker allerede potensielle innvandrere og har investert milliarder i systemene rundt dette siden 2001.

Trump-medarbeidere sier man i tillegg kan sjekke sosiale medier og intervjue venner og familie. Doris Meissner ved tenketanken Migration Policy Institute sier til AP at kostnadene ved dette ville være «ekstraordinære».

Hillary Clinton har et politisk program for å liberalisere innvandringsreglene. Hun har også tatt til orde for å heve antallet syriske flyktninger fra 10.000 til 65.000.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. USA-valget 2016
  2. Hillary Clinton
  3. Nato
  4. Irak
  5. Flyktninger
  6. Donald Trump
  7. Barack Obama