Verden

Donald Trump har gått til åpen krig mot etterretningen han snart skal lede

Tror ikke på CIA og FBI, og angriper dem åpent.

Donald Trump er sterkt skeptisk til informasjonen han får fra USAs etterretningsbyråer. Denne uken stilte NSA-sjef Michael Rogers, etterretningstoppsjef James Clapper og forsvarets etterretningssjef Marcel Lettre opp til høring i Senatet, der de sa at de var enige om at Russland sto back hackingen i fjorårets presidentvalgkamp.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

Det er ikke uvanlig at russiske myndigheter bruker hackere for å bryte seg inn hos amerikanske politikere for å hente ut opplysninger – eller omvendt.

Men det er uvanlig at disse opplysningene ender opp i offentligheten etter en Wikileaks-lekkasje – midt i en presidentvalgkamp. Spesielt når opplysningene kun stammer fra det ene av USAs to store partier.

Og det er oppsiktsvekkende at et samlet amerikansk etterretningskorps retter en offentlig pekefinger mot Russlands president – og forklarer hvorfor de mener at han ønsket å bidra til at Donald Trump, og ikke Hillary Clinton, skulle bli USAs neste president.

Les hele den amerikanske etterretningsrapporten, som ble offentliggjort på fredag, her.

Mest ekstraordinært av alt er dette: Donald Trump ser fortsatt ikke ut til å akseptere at etterretningsorganisasjonene snakker sant. Og han ser ikke ut til å mene at hackingen var et betydelig problem.

Les mer om rapporten her: Derfor mener amerikansk etterretning at Putin sto bak valg-hackingen.

Flere usannheter i Trumps Twitter-meldinger

Så sent som i går – etter at både han og resten av verden hadde lest rapporten fra etterretningsorganisasjonene CIA og NSA samt etterforskningsbyrået FBI – skrev Trump på Twitter at hackingen ikke påvirket valgresultatet:

Samtidig hevder han at den eneste grunnen til at hackingen er et diskusjonstema er at demokratene er dårlige tapere.

Disse Twitter-meldingene følger i kjølvannet av en lang rekke tilsvarende meldinger Trump har sendt den siste uken. For noen dager siden indikerte han at han fester større lit til Wikileaks-grunnlegger Julian Assange enn han gjør til sitt eget lands etterretningsmyndigheter.

Trump kommer med flere usannheter i lørdagens Twitter-meldinger. For det første er det ingenting i etterretningsrapporten som sier noe om hvilken effekt hackingen hadde på valgresultatet. Tvert imot – rapporten sier at dette ikke var et spørsmål de tok stilling til.

For det andre stemmer det ikke at det kun var demokratene som ble hacket. Rapporten gjør det klart at hackingen også omfattet republikanske mål, men at opplysningene herfra ikke ble videreformidlet til offentligheten.

  • Les også: Obama legger snubletråder for Trump før han skal ta over som president. Her er de ni viktigste.

Rapporten ble plutselig fremskyndet

Det amerikanske etterretningsnettverket består av hele 17 organisasjoner, hvorav fem driver med aktiv spionasje. De er ofte i konflikt med hverandre og innhenter tidvis motstridende opplysninger.

Men i denne saken står de samlet. Konklusjonen deres er denne: Vladimir Putin beordret hackingen for å sabotere for Hillary Clintons valgkamp og for å fremme Donald Trump som kandidat.

Putin misliker Clinton delvis fordi hun kritiserte det russiske parlamentsvalget i 2011, ifølge rapporten. Dette valget ble for øvrig også kritisert i en omfattende OECD-rapport.

Donald Trump velger å ignorere – og å motsi – noen av hovedfunnene i etterretningsrapporten. Det kan ha bidratt til at en nedgradert versjon av rapporten plutselig ble offentliggjort på fredag i stedet for på mandag, som var den opprinnelige planen.

Ved å slippe rapporten før helgen får publikum muligheten til å lese selv og fatte sine egne konklusjoner. Hadde de ventet til mandag, ville Trumps narrativ stått mye sterkere.

Her pågår det tydeligvis en informasjonskrig.

Man kan spørre seg selv om hvorfor Trump velger å ignorere de soleklare signalene fra sitt eget lands etterretningsmyndigheter. The New York Times spør i en lederartikkel denne uken om det kan skyldes at han ikke øsker å la noen andre få æren for at han vant valget.

Uansett årsak, har Trumps mange Twitter-utspill ført til sterk hoderisting i etterretningsmiljøet. Tidligere CIA-sjef Leon Panetta fortalte Matt Lauer på TV-programmet Today denne uken at han aldri har sett noe lignende og at han er sterkt bekymret.

Og James Clapper, USAs øverste etterretningssjef, indikerte i en åpen høring i Senatet på torsdag at moralen i etterretningsmiljøet er blitt svekket som en følge av at Trump åpent forteller at han ikke tror på dem.

Clapper fortalte også at USAs allierte rundt om i verden sier til ham at de er bekymret over den ekstraordinære situasjonen som utspiller seg nå.

Irak-krigen skapte en omdømmekrise

Amerikanske etterretningsorganisasjoner har gjort mye for å skade sitt eget omdømme. Amerikanerne har blandet seg inn i utallige valgprosesser i andre land, og de falske påstandene om masseødeleggelsesvåpen i Irak i 2002 og 2003 sørget for en fortjent omdømmekrise.

Mangelen på bevis i hacking-rapporten gjør også at mange stiller spørsmål om hvorfor man skal tro på CIA, FBI og NSA denne gangen – selv om rapporten tydelig forklarer at dette skyldes at man ikke vil røpe hvilke metoder de har brukt.

Det er hverken uvanlig eller usunt å være skeptisk til informasjon fra myndighetene. Det er derimot ekstraordinært at en påtroppende amerikansk president velger å drive en aktiv informasjonskampanje mot et etterretningsapprat han selv snart skal lede.

Følg meg gjerne på sosiale medier:

Kristoffer Rønneberg (@ronneberg) | TwitterKristoffer Rønneberg, Aftenpostens korrespondent i USA | Facebook

Les mer om

  1. Donald Trump
  2. Vladimir Putin
  3. Russland
  4. Wikileaks
  5. The New York Times
  6. Etterforskning
  7. Hillary Clinton