Verden

Grafene som forklarer hvorfor det nesten er umulig å ta makten fra Merkel

BERLIN/BRUSSEL (Aftenposten): Angela Merkel styrer mot sin fjerde strake valgseier. Her er grafene som forklarer hvorfor motstanderne har en så tung jobb.

Angela Merkel har nå sittet lenger ved makten enn Margaret Thatcher gjorde i Storbritannia. 24. september kan hun sikre seg fire år til.
  • Ingrid Brekke
    Journalist
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Tysklands kansler Angela Merkel har allerede sittet 12 år ved makten. Det kan bli fire år til.

Under en måned før valget ser Merkels kristeligdemokrater (CDU) ut til å være uslåelige. Partiet ligger på rundt 38 prosent på meningsmålingene, mens sosialdemokratene er i trøbbel og får 22 prosent oppslutning.

Merkel fører sin valgkamp med løfter om å fortsette som før, og hun og partiet får god drahjelp av daglige nyhetsmeldinger om hvor bra det går i Tyskland.

Her er tallene hun kan juble over:

1. Arbeidsledigheten på laveste nivå siden gjenforeningen

Tyskland har nå en arbeidsledighet på 3,8 prosent – en av de laveste i Europa. Kontrasten er enorm til situasjonen tidlig på 2000-tallet da ledigheten lå på over ti prosent og Tyskland ble omtalt som «Europas syke mann».

2. Økonomien går så det griner

Med tittelen «Økonomien vokser og vokser og vokser – og vokser» meldte Frankfurter Allgemeine Zeitung at bruttonasjonalprodukt økte med 0,6 prosent i andre kvartal i år sammenlignet med første kvartal. De solide tallene er en fortsettelse av det som har vært en lang periode med vekst i tysk økonomi.

Siden 2005, året da Merkel kom til makten, har verdiskapingen økt med 21,1 prosent. Det er en raskere vekst enn noen av de andre store økonomiene i Europa har hatt i samme periode.

  • Merkel klatrer forbi legendene. Disse har holdt ut lengst i verdens hardeste jobber.

3. Rekordhøye skatteinntekter, budsjetter med overskudd

Samme avis skrev samme dag saken «Staten svømmer i penger». Tyskerne er svært opptatte av offentlige finanser. En melding i juni om at skatteinntektene hadde gått noe ned, satte en støkk i enkelte. Men nå er de tilbake på sporet igjen.

Kansler Angela Merkel i valgkampmodus. Årets slagord lyder: For et Tyskland der vi godt og gjerne lever.

Fredag kom også meldingen om at overskuddet første halvår i år var større enn siden gjenforeningen. Tilsammen hadde staten, delstatene, kommunene og sykekassene 18,3 milliarder mer i inntekt enn i utgifter, skriver FAZ.

Da finanskrisen rammet Europa endte mange land opp med store underskudd i de offentlige budsjettene. Tall fra Eurostat viser at Tyskland er det eneste av de store landene i Europa som siden har klart å få budsjettene i balanse.

Spania og Frankrike klarer ikke engang å oppfylle EUs krav om at underskuddet ikke skal være større enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet.

4. Muslimer i Tyskland er godt integrert

Da flyktningkrisen var på sitt mest intense, sank Merkels popularitet betraktelig og hun møtte sterk motstand også i eget parti. Kommentatorer skrev om begynnelsen på slutten og spådde hennes undergang. Men antallet flyktninger og migranter som kommer til Tyskland, har gått ned, og temaet tar ikke veldig stor plass i valgkampen.

Samlet bor det omtrent 4,7 millioner muslimer i Tyskland, 5,7 prosent av befolkningen. De fleste av disse har tyrkisk bakgrunn, og mange har bodd i landet lenge. En fersk undersøkelse fra Bertelsmann-stiftelsen ser på hvordan muslimer har det i fem europeiske land: Tyskland, Sveits, Østerrike, Storbritannia og Frankrike.

Tyskland scorer best når det gjelder integrasjon på arbeidsmarkedet. Her arbeider 60 prosent full tid og 20 prosent deltid. Dette er omtrent samme sysselsettingsgrad som gjennomsnittet for landet som helhet, selv om lønnsnivået er lavere for muslimer. Arbeidsledighetskvoten er også omtrent den samme for muslimer som for gjennomsnittet.

5. Eksporten boomer

Både Frankrike, USA og IMF (Det internasjonale pengefondet) er blant dem som kritiserer Tysklands enorme eksportoverskudd. Balansen i internasjonal økonomi er truet. Tyskland burde bruke mere penger hjemme, for eksempel til høyere lønninger og investering i infrastruktur, hevdes det.

Men tyskerne selv fryder seg over denne kurven:

6. Aldri har så få vært redde for å falle på den sosiale rangstigen

Sammenlignet med 2006 har halvparten så mange angst for at det skal gå dårlig med dem. Det er rekordlavt, viser en studie fra Universitetet i Leipzig.

I 2006 følte 64 prosent av den yrkesaktive befolkningen på frykten for å falle på den sosiale rangstigen, nå er det 33 prosent som føler det samme.

7. Tyskerne er åpne og tolerante

I en studie Institutt for anvendt sosialvitenskap i Bonn har utført på oppdrag fra avisen Die Zeit er tyskernes toleranse målt. Bakgrunnen var all uroen de siste par årene: Flyktningkrisen, terrorangrep, internasjonale usikkerhet knyttet til Trump og Putin. Avisen ble selv overrasket over resultatet:

– Mer inkluderende kan et samfunn knapt bli, skriver Die Zeit.

Å spørre om hvem som hører til i Tyskland er en vanlig måte å måle toleranse på. Tidligere har for eksempel setningen «islam tilhører Tyskland» skapt stor debatt.

Selv om mye går bra i Tyskland, har Merkels motstandere noe de kan angripe henne for. Her er to utfordringer for fremtiden:

Kampen om hvem som skal styre Tyskland videre står mellom sosialdemokratenes Martin Schulz og Angela Merkel, dagens tyske kansler og kristendemokratenes leder.

1. Ulikheten i landet er på historisk høyt nivå

En av dem er forskjellene mellom fattig og rik. Lønnsøkningen i Tyskland kommer ikke alle til gode. 40 prosent har ikke hatt reallønnsøkning de siste 20 årene og har dermed dårligere råd enn før. Lønnsulikhetene stivner på et historisk høyt nivå, ifølge et internt dokument fra Næringsdepartementet Süddeutsche Zeitung har omtalt.

Tall fra Eurostat for inntektsulikhet underbygger dette. Mens Tyskland i år 2000 var blant landene i Europa med lavest forskjeller og lå omtrent på nivå med de nordiske landene, er ligger landet i dag nærmere snittet i EU og omtrent på nivå med de andre store landene i Europa.

De 40 prosentene som har det dårligst i Tyskland, eier nesten ingenting, heller ikke sin egen bolig. De har knapt penger i banken, skriver Financial Times.

Hele 80 prosent av tyskerne er da også enige i at den sosial urettferdigheten er stor. 40 prosent mener svært alvorlig problem. Likevel svarer bare en fjerdedel av velgerne at dette er det viktigste temaet når de skal stemme, viser en undersøkelse fra YouGov gjengitt i FAZ.

2. Bekymringen for flyktninger og innvandring er stor

Muslimer i Tyskland er bedre integrert i arbeidslivet enn i andre europeiske land, men 19 prosent av tyskerne vil likevel ikke ha muslimer som naboer, viser studien fra Bertelsmann.

Der arbeidsledighet i årevis var den største bekymringen for tyskere, er det nå innvandring og integrasjon, skriver Die Welt. I en fersk undersøkelse svarer 56 prosent at det er landets største utfordring, riktignok en nedgang fra 2016 – da svarte 80 prosent det samme.

Til slutt et annet vesentlig tall foran det tyske valget: Over en tredjedel av velgerne har ikke bestemt seg for hva de vil stemme. Kampen om kanslertittelen er ennå ikke avgjort.

Les mer om

  1. Tyskland
  2. Angela Merkel
  3. Valget i Tyskland
  4. EU
  5. Europa