Verden

To partier og to økonomiske virkeligheter splitter britene

KENSINGTON/KENSINGSTON (Aftenposten): Det er dødt løp mellom Labour og toryene. Og begge partiene bruker økonomi som hovedargument for å overbevise velgerne.

  • Helle Skjervold
    Helle Skjervold

— Jeg har bare én ting å si: stem for all del konservativt! Roper en dresskledd mann, før han forsvinner nedover gaten med hvitmalte townhouses, med rosa frukttrær og trimmede hekker i hagen. Han er fryktelig travel, på vei til et møte, sier han.

I Kensington, på beste vest i London, skal det et mirakel til om ikke toryenes kandidat blir valgt inn i Parlamentet i torsdagens valg. Livet smiler, mange pusser opp eller bygger på husene sine. Utenfor eiendommene tar støvete snekkere lunsjpausen i solen. Damer i treningstøy lufter små hunder i parken.

Frisør Jenna Strickley fletter håret til Serrence Yu, mens kollega Simone Robinson styrer musikken ut i Kengsingtons handlegate i Liverpool.

— Det er som i fotballen, du skifter da ikke manager når et lag vinner? sier Darius Khorzad. Han er blant de mange forretningsmennene i Kensington som opplever at tidene blir stadig bedre, og som ikke er i tvil om å stemme konservativt på torsdag.For mange her er skrekken at Labour igjen skal overta nøkkelen til 10 Downing Street, og innføre høyere toppskatt og en ny luksusboligskatt for dem som eier boliger verdt mer enn 24 millioner kroner. Dem er det mange av her.

I Kensington, Liverpool, er det derimot få som føler at de er på vinnerlaget. De opplever at ting er blitt tøffere de siste fem årene under konservativt styre.

— Det blir nok Labour på meg, sier frisør Simone Robinson, mens musikken dundrer ut av frisørsalongen God Bless Hair. Kunde Serrence Yu får håret flettet stramt bakover ute på gaten, de har flyttet salongen ut i finværet.

— Labour prøver i hvert fall å hjelpe oss mye mer enn de som har makten nå. Vi merker kuttene her oppe, og det virker som de er mest opptatt av å ta fra dem som allerede har minst.

To ulike fortellinger

De to partiene som kjemper om regjeringsmakt, arbeiderpartiet og de konservative, eller Labour og toryene, har før valget presentert britene med to svært forskjellige økonomiske virkelighetsbeskrivelser.Det konservative partiets David Camerons kronargument for å bli gjenvalgt for fem nye år er at hans parti har fått skikkelig sving på økonomien igjen, etter årevis med Labours uansvarlige pengebruk.

  • Britisk økonomi vokste i fjor med 2.8 prosent, raskest i G7-landene.
  • Arbeidsledigheten i landet har gått raskt ned, til 5,6 prosent, og er nå på nivået fra før finanskrisen.
  • Antallet pund-milliardærer er mer enn doblet, fra 53 til 117.
    Men arbeiderpartiet mener Camerons skryteliste har liten relevans for velgere flest, og at de pene makrotallene skyldes urimelige kutt for folk som trenger det aller mest.
  • Gjennomsnittsinntekten er i dag, justert for inflasjon, litt lavere enn den var før finanskrisen. Ifølge Labour er briters lønn i praksis nesten 20.000 kroner lavere i dag.
  • De frivillige matsentralene, som deler ut gratis matrasjoner, doblet i fjor antall besøk til en million rasjoner.
  • Mer enn halvparten av landets fattige er i jobb, altså strekker ikke lønnsslippen til.

De to partiene frir til sine kjernevelgere med disse tilsynelatende paradoksale økonomiske bildene, men ingen av dem klarer å rykke fra på meningsmålingene.

Dødt løp

For det er helt jevnt. Derfor går Labour-kandidat Luciana Berger fra dør til dør i Liverpools Kensington og banker på, i gater der tomme hamburgerbokser, søppel og brusbokser blåser bortover asfalten. Søppeltømming og gatefeiing er blant tiltakene det er kuttet ned på under Camerons regjeringsperiode.

— Dette er et av de aller minst privilegerte nabolagene i landet, sier Berger.

Folk åpner dørene i morgenkåpe, bar overkropp og tøfler. Mange er hjemme kl. 13 en formiddag. Nesten halvparten av alle barn her vokser opp i fattigdom. Berger spør velgerne retorisk om de kjenner seg igjen i Camerons beskrivelse av gode tider.

— Dette er første gang siden 1920-tallet at folks levestandard er dårligere på slutten av en regjeringsperiode enn de hadde da de gikk inn i den, sier Berger mens hun banker på en ny dør, med hendene fulle av brosjyrer.

Et av Camerons grep i regjering har vært å stramme inn ulike trygde— og støtteordninger. Og mange har måttet se langt etter lønnsforhøyelse de siste fem årene, selv om prisene har steget. Labour håper folk skal kjenne etter i egen lommebok før de kjøper Camerons fortelling om et Storbritannia i rask vekst. Og stemmer fremstillingen hans? Denne uken ble det klart at britisk økonomi bremset kraftig opp i første kvartal, med en vekst på bare 0,3 prosent.

Begge snakker sant

8-årige Aaliayh fyller nabolaget i Liverpool med såpebobler, mens mamma slår av en prat med naboen. Aaliyah får ikke lov av mamma å gå lenger ned i gata, fordi det går så mange skumle hunder løs.

Det er lenge siden britiske velgere sto overfor et så tydelig valg, sier økonom Andrew Hood i tenketanken Institute of Fiscal Studies (IFS). De to partiene beskriver dagens bilde helt forskjellig, og de staker ut svært ulik kurs for fremtiden. Men hvem har egentlig rett?— Begge partienes fortelling har noe sannhet i seg, det er det som gjør dette komplisert, sier Hood.

— Ja, GDP-veksten har vært god de siste årene, sysselsettingen har gått opp. Men lønnsveksten har vært lav, som er Labours hovedpoeng. Ingen hadde forutsett at lønnsveksten ville være så svak. Det er slående hvor sakte ting er blitt bedre igjen denne gang, sier Hood.

Cameron lover fem nye år med sparing. Det er helt nødvendig om ikke økonomien skal skakkjøres igjen, sier han. Labour mener sparingen har gått altfor langt og må reverseres, om det så betyr at staten må skattlegge de rikeste hardere. Begge mener oppskriften vil gjøre livet bedre for sine velgere.

— Jeg tror generelt at begge partiene kanskje overdriver hvor stor direkte innflytelse de egentlig har over folks levestandard, sier Scott.

— Slike ting tar tid å endre, men akkurat nå passer det partiene å fremstille det som at velger du oss, vil alt bli så mye bedre for deg.

I en av de mange grønne parkene i Londons Kensington triller familien Oliphant syklene på tur, sammen med datteren Grace. De mener Cameron har rett i at fremtiden ser lys ut, men pappa David mener torylederen kanskje tar litt vel mye av æren.

— Økonomien går jo bedre nå, men det er vel del av en større global utvikling og ikke noe Storbritannia er alene om, sier David.

Han har ikke ennå bestemt seg for hvem som får hans stemme. Men kona Linda vil gjerne se fem nye år med Cameron.

— Jeg er ganske fornøyd med hvordan landet styres for tiden, og ser ikke at noen av de andre partiene tilbyr noen bedre løsninger, sier hun, før hun setter seg på sykkelsetet og legger til:

— Også vil jeg gjerne slippe unna luksusboligskatten.