Verden

For å få hjelp må fattige land hjelpe EU med å løse flyktningkrisen

EU anklages for å samarbeide med tyranner i forsøket på å stoppe strømmen av migranter.

En gummiflåte full av migranter i farvannet nord for Libya i fjor sommer. Foto: Stig B. Hansen

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist

I et forsøk på å bremse migrantstrømmen krever EU at land som mottar bistand skal si seg villig til å ta tilbake migranter som ikke får opphold i Europa.
110 norske og europeiske bistands- og menneskerettighetsgrupper protesterer nå mot denne koblingen mellom bistand og migrasjonspolitikk.

Redd Barna går sammen med 109 andre ikke-statlige organisasjoner om å fordømme EUs nye migrasjonsavtale, opplyser Gunvor Knag Fylkesnes, som leder organisasjonens seksjon for politikk og samfunn.

– Vi mener bistanden skal brukes der det er behov for det, og ikke for å stoppe migrasjon, sier Fylkesnes.

Omstridt avtale med Sudan

Som det grelleste eksempelet nevner hun avtalen EU har inngått med Sudan om å levere overvåkingsutstyr som skal sette landet bedre i stand til å overvåke grensene. Organisasjonene mener utstyret gjør det enklere for president Omar al-Bashir, som er ettersøkt av den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser, å overvåke sin egen befolkning.

– Det er utrolig at man vil forhandle bort menneskerettigheter og inngå avtaler med en statsleder som er ettersøkt for krigsforbrytelser, sier Fylkesnes. – Det kan virke som om kampen mot migrasjon går foran alt annet.

En norsk politimann som tjenestegjør på skipet Siem Pilot reddet i fjor en tre dager gammel baby fra en av båtene som kom med et stort antall migranter fra Libya. Foto: Stig B. Hansen

Alle midler skal tas i bruk

EUs ministerråd diskuterte migrantkrisen tirsdag og onsdag denne uken, og vedtok at alle midler, inkludert bistand og handel, skal brukes for å presse frem returavtaler.

Angela Merkel sa tirsdag at det er viktig at EU i kjølvannet av Brexit ikke glemmer andre viktige saker, som migrantkrisen, melder Reuters.

En avtale mellom EU og Tyrkia har ført til et dramatisk fall i antallet migranter som har forsøkt å ta seg sjøveien til fra Tyrkia til Hellas. EU ser på avtalen som en suksess.

Bistandsorganisasjonene omtaler den samme avtalen som en katastrofe. De viser blant annet til at tusenvis av flyktninger fra for eksempel Syria befinner seg på de greske øyene under forhold de anser som uverdige.

Leirene de bor i skal være svært overfylte og noen må angivelig sove på bakken. Ifølge bistandsorganisasjonene vil mange måtte vente ett år før de får svar på om de får opphold eller om de vil bli returnert til Tyrkia.

Disse afghanske migrantene har vært strandet i Hellas i fem måneder. De holder til ved en nedlagt flyplass i Sør-Hellas som er blitt brukt som oppsamlingsplass for migranter. Foto: Petros Giannakouris/AP/NTB Scanpix

Libya-ruten bekymrer EU

EU-landene mener at antallet migranter som reiser via Libya mot Italia må ned «for å redde liv og strupe inntektene til menneskesmuglerne». De slår fast at flesteparten som kommer denne veien, ikke er reelle flyktninger.

Siden Libya er et kaos uten en styringsdyktig regjering, har EU bestemt seg for å legge press på landene som migrantene kommer fra og de andre landene de reiser gjennom.

Men koblingen som EU ser for seg mellom retur av migranter og bistandspenger, blir altså sterkt kritisert av bistands- og menneskerettighetsgruppene.

– Det kan godt være at det er fornuftig å ha gode returavtaler, men flere av landene som EU vil samarbeide med, som Somalia, Sudan og Eritrea, har ikke noe fungerende system for beskyttelse av dem som returneres, sier Fylkesnes.

Migranter som er kommet med en flåte, strekker seg etter hjelp fra et skip som har kommet til unnsetning cirka 20 nautiske mil utenfor kysten av Libya den 20. juni i år. Foto: DARRIN ZAMMIT LUPI/Reuters/NTB Scanpix

– Mange land kan ta imot flere flyktninger

Hun sier de erkjenner at det kan være en utfordring for Europa med mange migranter, men mener at det må være mulig å få kontroll og samtidig stå fast ved internasjonal humanitær rett og flyktningkonvensjonen.

– Vi mener i utgangspunktet at mange land i Europa kan ta imot mange flere flyktninger. Vi har bare tatt imot en brøkdel av det land som er i nærområdene har tatt imot. Man burde kunne ta imot flere kvoteflyktninger og tillate flyktninger å søke asyl fra hjemlandet eller fra nabolandene, sier Fylkesnes.

Hun sier det er bra at EU bidrar med penger til tiltak som kan forebygge at folk får behov for å flytte på seg, for eksempel ved å gi penger til programmer som skal gi arbeid, bedre helse og et mer klimarobust jordbruk, men at det blir feil å gi penger basert på landenes vilje til å motvirke migrasjon.

En uheldig side ved en slik vridning av bistandsprioriteringen vil kunne bli at land som ikke er knyttet til en migrasjonsproblematikk, mister bistand, mens land som har en migrasjonsproblematikk, får mer.

– Giverlandene bør se på hvor behovet er størst og prioritere det som kan bidra til mest mulig fattigdomsbekjempelse, sier Fylkesnes.

Følger Norge i EUs fotspor?

Bistands- og menneskerettighetsgruppene lurer også på om Norge kommer til å følge EUs eksempel. Til en viss grad har Norge allerede gjort det, med 3 millioner euro i støtte til European Trust Fund, som ble opprettet etter toppmøtet i Valletta. Fondet ble opprettet for å «bedre levekår for befolkningen og motvirke de underliggende årsakene til migrasjon, og tiltak mot pågående irregulær migrasjon».

– Begge deler er viktig, skriver Rune Bjåstad, kommunikasjonsmedarbeider for utenriksministeren og for EØS- og EU-ministeren, i en e-post til Aftenposten.

Han skriver at Norge vurderer de nye tiltakene EU etablerer for å håndtere migrasjon til Europa.

– Vi ser viktigheten av behovet for at utenrikspolitiske og utviklingspolitiske tiltak ses i sammenheng med sikte på å redusere migrasjonspotensialet, og arbeider langs de samme linjer når det gjelder sårbare stater, skriver han.

Les mer om

  1. EU
  2. Migrantkrisen i Europa
  3. Bistand