Filmen, som er spilt inn i Georgias hovedstad Tbilisi, viser hvordan voksne forskjellsbehandler et barn basert på utseende.

Sminket som gatebarn

Skuespilleren i filmen er seks år gamle Anano fra Georgia. Pent kledd og med velstelt hår vandrer hun alene på gaten og blant kafégjester på et kjøpesenter.

Mange stopper opp og ønsker å hjelpe barnet.

Etterpå blir hun sminket og kledd som et fattig gatebarn og satt i de samme situasjonenene.

Hvordan ville du selv reagert?

– Denne filmen rører noe hos alle mennesker, sier kommunikasjonsrådgiver i UNICEF, Truls Brekke.

– Når man ser denne videoen, er det lett å reflektere over hvordan man selv ville reagert slike situasjoner.

  • Dette er ikke første gang organisasjoner tar i bruk sterke virkemidler og barn: Husker du frysende Johannes (11)?

Moren måtte trøste

Moren til jenta var med under innspillingen og kunne trøste datteren som synes innspillingen var en tøff opplevelse.

– Produksjonsteamet valgte å avbryte eksperimentet før det gikk for langt, forteller Brekke.

Det var mot slutten av produksjonen at Anano brøt ut i hikstgråt.

– Dette forteller litt om hvordan gatebarn blir behandlet. Folk tenker seg ikke om. Barn har rett til å bli behandlet på en ordentlig måte, uansett hvordan de går kledd, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Reagerer på bruken av barn

Flere av Aftenpostens lesere har reagert på at en barneskuespiller brukes på denne måten. Brekke sier familien til jenta var med henne på opptaksdagen.

– Det var en forutsetning for å lage dette, og jenta var ivaretatt på alle vis. Det var viktig. Samtig ble hun rystet av hvordan folk møtte henne, og nettopp derfor var det viktig med omsorgspersoner i nærheten. Hun ble raskt glad igjen etter hendelse vi ser i videoen, sier Brekke.

UNICEFs video ble lansert i forbindelse med rapporten State of the World’s Children, som kom ut tirsdag. Rapporten er UNICEFs årlige tilstandsrapport for verdens barn.

– Ikke overraskende

Sigmund Ruud i Kirkens Bymisjon mener reaksjonsmønsteret til de som møter jenta i videoen sammenfaller med hva man ser i Norge.

– Dette er ikke overraskende. Man får ofte et raskt inntrykk av hva slags person man møter ut i fra hva hvordan man kler seg, sier Ruud.

Han legger til at det i svært liten grad og bare unntaksvis er barn som tigger i Oslo.

Spiller på kjente mønster

Førstelektor i retorikk ved Høyskolen i Kristiania, Kjell Terje Ringdal, sier denne typen kampanjer har en effekt, men at virkningen er kortvarig.

– Denne typen kampanjer utløser engasjement og følelser, men så avtar det ganske raskt, sier Ringdal.

Han mener kampanjevideoen er sterk, godt laget og at virkemidlene ikke gjør at publikum får budskapet i vrangstrupen.

– Virkemidlene spiller på hvordan man reagerer i slike situasjoner til daglig. Vi identifiserer oss med den velstelte jenta, mens man assosierer motsetningen med noe negativt. Menneskene som reagerer på jenta i videoen er ikke onde, men handler på innstinkt, sier Ringdal.

– Det går en grense

Selv om kampanjen til UNICEF bruker sterke virkemidler, mener Ringdal den er innenfor grensene for en video av denne typen. Førstelektoren er likevel klar på at det går en grense på denne typen kampanjer.

– Drar man på for mye, får man motsatt reaksjon enn hva man prøve å oppnå: Man lukker øynene og orker ikke å ta i mot budskapet.