Verden

Restene av ofre fra Srebrenica er spredt i flere massegraver

TUZLA, BOSNIA (Aftenposten): I dag er det 20 år siden omkring 8000 menn ble massakrert i området rundt Srebrenica i Bosnia-Hercegovina. Fortsatt pågår jakten på levninger og ofrenes identitet.

Rettsmedisineren Dragana Vuceti har puslet sammen et skjelett, men fortsatt har en ikke DNA match som kan fortelle hvem denne rundt 60 år gamle mannen var. Foto: Rolf Øhman

  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

Aftenposten i Bosnia: Alf Ole Ask og Rolf Øhman Foto: Rolf Øhman

Beinrester settes sammen til et helt skjelett. Taust forteller det historien om en av de mest grusomme hendelsene i moderne europeisk historie.

Rettsmedisineren Dragana Vuceti løfter en hodeskalle opp fra metallbordet. Her ligger skjelettet av et helt menneske, funnet i ulike massegraver etter Srebrenica. Men Vuceti vet ikke hvem han var. Det er mange tusen bosniere som etter krigen ga blodprøver. Det finnes et enormt DNA-register hos ICMP, International Commission om Missing People her i Tuzla. Men ingen matchet med denne ca. 60 år gamle mannens DNA.

Alle er døde?

— Det kan bety at hele denne personens familie ble utryddet, eller at han ikke hadde slektninger i live. Men det kan også være at hans slektninger ikke vil gi DNA-prøve, fordi de føler at det er å gi opp håpet, forteller assisterende direktør for ICMP, Pakiza Colo til Aftenposten.

— Den siste gruppen er liten, understreker Colo.

Assisterende direktør for ICMP, Pakiza Colo viser frem DNA-tester som er samlet inn for å hjelpe til med identifiseringen av ofre for Srebrenica. Foto: Rolf Øhman

På laboratoriet klargjør man ben fra skjeletter til å teste DNA. Deretter kjøres de mot DNA-registeret og om det er 99,99 prosent match kan man fastslå identiteten.

Dødsårsaken

Hele mannens venstre side er knust. Det kan være dødsårsaken. Noen ganger klarer man ikke å fastslå dødsårsaken, andre ganger er det enkelt fordi folk er avrettet med for eksempel nakkeskudd.

I hele Bosnia er det 8000 personer som er savnet og som man regner med er drept under krigen og dumpet i massegraver. Omkring 1000 av dem en ennå ikke har funnet, er i området rundt Srebrenica.

— Vi leter fortsatt etter massegraver, forteller rettsmedisineren, mens hun viser oss lageret med samlingen av hundrevis av hvite plastsekker som rommer beinrester.

Ble flyttet

De bosnisk-serbiske soldatene som sto bak massehenrettelsene skyflet de døde, menn fra slutten av tenårene og opp i 60-årene, ned i massegraver. Noen måneder senere – da likene var begynt å råtne – ble de flyttet. I dette arbeidet ble det brukt anleggsmaskiner. Det betyr at fra de opprinnelige fem massegravene er lik hentet ut og spredt til mer enn 60 andre graver i en omkrets på 15–20 kilometer.

Det gjør at arbeidet tar tid.

Her ligger det beinrester fra et stort antall ofre for massakren i Srebrenica som ennå ikke er identifisert, forteller rettsmedisiner Rettsmedisineren Dragana Vuceti. Foto: Rolf Øhman

Vuceti tror at det vil kunne ta noen år til før alle som er funnet, er identifisert. Rundt 1000 av dem som ble massakrert i Srebrenica, ble aldri begravet. Beinrester som har ligget oppe på marken, er vanskeligere å identifisere enn de som har ligget under jorden.

Støtte fra Norge

Prosjektet med identifisering får støtte fra ulike land, deriblant Norge.

I en høring i nasjonalforsamlingen i Bosnia-Hercegovina i mai kom det frem at dette arbeidet har fått halvert sine bevilgninger siden 2008. I tillegg er det vedtatt en lov som skal støtte de etterlatte, men denne er ikke gjennomført. De mange som ble drept i Srebrenica var menn som forsørget sine familier. Men få av familiene har fått den erstatningen de er lovet.

— Mange av familiene er meget frustrerte, forteller Pakiza Colo.

0907bosnia.pdf Foto: Anne Gjertsen

I dette etnisk delte landet preget av korrupsjon, er krigsskadeerstatning omstridt og sakene behandles ulike i de ulike delene.I krigen i Bosnia-Hercegovina ble voldtekt brukt som våpen: Les ett av ofrenes historie her.

FN og folkemord

Massakren i Srerenica er politisk betent. Russland la ned veto da FNs sikkerhetsråd onsdag drøftet en resolusjon hvor massakren i Srebrenica omtales som et folkemord.

I utkastet til FN-resolusjonen sto det blant annet at enhver avvisning av betegnelsen «folkemord» fordømmes, og at «å akseptere de tragiske hendelsene i Srebrenica som et folkemord, er en forutsetning for forsoning». Dette la Russland ned veto i mot. Russland er ett av fem land med vetorett i FNs sikkerhetsråd.

Les også

  1. Serbia krever bosnisk kommandant utlevert

  2. Paven: Våpenprodusenter er ikke kristne

  3. Paven til Bosnia for å fremme forsoning