Verden

Britene stemte for at landet skulle forlate EU. Nå frykter Brussel at forhandlingene skal bli resultatløse.

EU frykter at politisk kaos i Storbritannia skal føre til at forhandlingene for å forlate unionen skal mislykkes. Kommentatorer tror at valgresultatet kan føre til en EØS-lignende løsning.

EU-flagget vaier over parlamentsplassen i London. Foto: PETER NICHOLLS

  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale

Storbritannias statsminister Theresa May lover at Brexit-forhandlingene med EU skal starte som planlagt om en uke. Flere EU-ledere sier at det haster med å komme i gang hvis man skal klare det innen fristen som løper ut om to år. Samtidig uttrykker sjefene i Brussel bekymring for at politisk kaos i Storbritannia øker faren for at samtalene skal mislykkes, slik at Storbritannia står uten en avtale når landet forlater unionen.

– Vi ønsker å forhandle raskt og innenfor den avtalte tidsrammen, sa Tysklands forbundskansler Angela Merkel ifølge Reuters.

Det er snart ett år siden folkeavstemningen der britene sa nei til EU, men May sendte ikke den formelle utmeldingen før i mars i år. Og i april utlyste hun nyvalg og forsinket prosessen ytterligere.

May ønsket å styrke det konservative partiets flertall i Underhuset i parlamentet slik at hun hadde et sterkt mandat i utmeldingsforhandlingene med EU. Resultatet ble motsatt: hun mistet flertallet i nasjonalforsamlingen.

I stedet for å stille med en sterk hånd i forhandlingene med EU, er det britiske politiske landskapet nå oppsplittet. Det gjør EUs allerede sterke forhandlingsposisjon enda bedre. De to partene skal blant annet bli enige om et skilsmisseoppgjør som kan ende med å koste Storbritannia dyrt.

Foto: Markus Schreiber / AP / NTB scanpix

Mot en myk Brexit?

De konservatives tilbakegang kan imidlertid bli til en seier for dem som ønsker seg et fortsatt tett forhold til EU. May har konsekvent ønsket en hard Brexit der Storbritannia bryter tydelig med EU.

– Valgresultatet kan tolkes som at vesentlige deler av velgermassen har sagt nei til den linjen. Mye tyder på at mange velgere som stemte for at landet skulle forbli i EU, nå har gått til Labour. Det kan bety at det blir en mer tverrpolitisk linje i forhandlingene med Brussel med en mykere og mer diplomatisk tilnærming, sier Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg.

  • De gamle tok britene ut av EU mot de unges vilje. Nå har de tatt hevn.

Støtte fra nordirske nasjonalister

De konservative fikk 318 av de 650 representantene i Underhuset, åtte for få til å danne en flertallsregjering. Derfor vil May nå styre en mindretallsregjering med støtte fra det nordirske unionistpartiet DUP som fikk ti representanter.

En utfordring for samarbeidet mellom de konservative og DUP er at May konsekvent har ønsket en hard Brexit der Storbritannia bryter tydelig med EU. DUP har imidlertid talt for en mykere EU-utmelding. DUP er et konservativt, protestantisk parti som støtter utmeldelsen fra EU, men som samtidig vil ha en «myk» grenseovergang mellom Nord-Irland og EU-landet Irland, skriver NTB.

Nok en utfordring for May er at 12 de konservative representantene som ble innvalgt for første gang nå, kommer fra Skottland og er sterkt for EU.

– Landet har snudd i synet på Brexit. Det har vært en jordskjelv. Vi er ikke lenger på bølgelengde med de unge velgerne, sier én av de nyinnvalgte skotske representantene til The Financial Times.

For en snaut år siden stemte et knapt flertall av britene for å forlate EU. De som ville ut av EU, var i overveldende grad eldre velgere, mens det var et massivt flertall for å bli i EU blant de unge.

Ved parlamentsvalget denne uken stemte et stort flertall av unge velgere på Labour.

EØS kan bli aktuelt

Det kan blant annet innebære at Storbritannia utforsker muligheten for at landet kan få tilgang til EUs indre marked, for eksempel ved å akseptere de fire frihetene slik Norge har gjort gjennom EØS-avtalen, og at rettighetene til EU-borgere som bor i Storbritannia, sikres.

May har tidligere blankt avvist dette fordi hun mener at Storbritannia må ta tilbake makten over pengene, landegrensen og lovene, som hun sa da hun la frem partiprogrammet forrige måned.

Foto: DADO RUVIC

To mulige scenarioer

Den norske kommentatoren Martin Sandbu skriver i avisen The Financial Times at Mays oppskrift på Brexit – et rent brudd med EUs markedsstrukturer og institusjoner, og erstatte det med en handelsavtale – nå er mindre sannsynlig.

Isteden mener han at det er to diametralt motsatt alternativer som kan bli resultatet av det britiske valget:

  • En ultrahard Brexit der Storbritannia bryter med EU, men at man ikke klarer å komme frem til noen ny avtale med unionen. Sandbu peker på at den britiske mindretallsregjeringen vil bli svak og slite med å ta tøffe beslutninger, og at den derfor kan bli tvunget til å kaste inn håndkleet og skrive ut nyvalg. Da øker sjansen for at man ikke rekker å forhandle frem noen ny avtale før fristen går ut.
  • En myk Brexit som gjør at Storbritannia forblir i det indre markedet og tollunion – en EØS-variant. Uansett hvilken regjering Storbritannia skulle få, vil den måtte støtte seg på partier som ønsker at Storbritannia skal forbli tett på EU.

Kan få ny folkeavstemning?

Hvis Storbritannia ender med en EØS-avtale slik som Norge, vil det raskt reises spørsmål om hvorfor landet i det hele tatt ønsket å forlate EU siden man ender opp med å være økonomisk medlem av EU uten å ha innflytelse på regelverket.

«En slik avtale må legitimeres med en folkeavstemning, og resultatet av den kan like gjerne bli at Storbritannia skal forbli i EU», skriver Sandbu.

Takket være en statsminister som sier at Brexit betyr Brexit, er det nå kommet en krokete vei tilbake til EU – plutselig er blitt en mulighet.

Les mer om

  1. Storbritannia
  2. Brexit
  3. EU
  4. EØS
  5. Valg i Storbritannia