Verden

Krigen har kostet Norge over ti milliarder kroner og ti liv. Nå frykter afghanske kvinner for fremtiden etter tilbaketrekningen.

USA og Nato startet tilbaketrekningen av soldatene 1. mai og skal være ute 11. september, men kvinnene i Afghanistan frykter for fremtiden.

Kvinner i Afghanistan frykter for et Taliban-kontrollert styre. Her trener kvinner på taekwondo på et treningssenter i Kabul.
  • NTB

Den «uendelige krigen» som USAs president Joe Biden kaller det, er snart over for USAs og Natos del.

Den siste fasen i den lange krigen startet for dem lørdag da tilbaketrekningen av soldatene offisielt begynte etter 20 år med krig.

USA og Nato hadde på det meste 150.000 soldater i Afghanistan, men klarte aldri å nedkjempe Taliban, ei heller gjøre afghanske sikkerhetsstyrker i stand til å gjøre det.

Krigen anslås å ha kostet minst 160.000 mennesker livet, blant dem over 43.000 sivile. Her gravlegges et av ofrene etter et droneangrep i Khogyani i 2019.
Et enormt antall sivile er skadet for livet. Her gråter en fem år gammel jente som ble skadet i en eksplosjon.
Krigen har også kostet over 3.500 utenlandske soldater livet, blant dem 2.355 amerikanske. Trebarnsfaren William Lopez Feliciano ble drept i 2006, bare 33 år gammel.

Taliban kontrollerer nå minst halvparten av Afghanistan, og den ytterliggående islamistgruppen IS og en rekke andre væpnede militser er også aktive.

Norsk innsats har kostet over ti milliarder kroner og ti liv

I alt har 9000 norske soldater tjenestegjort i Afghanistan.

Her noen av de første norske soldatene Kabul i 2002.
Ti norske soldater har mistet livet i krigen. Her ankommer fire som ble drept i en veibombe Gardermoen i juli 2010.
I alt har den militære innsatsen i Afghanistan kostet Norge 10,5 milliarder kroner, ifølge Forsvarets Forum.
Tas sivil bistand med, blir beløpet mer enn doblet.
Store summer er brukt på militært utstyr som blir vraket etter bruk. Her venter pansrede biler brukt i Afghanistan på å bli spiker i 2016.

Norge har nå rundt 95 forsvarspersonell i Afghanistan.

Forsvaret driver blant annet et feltsykehus og opptrening av afghansk antiterrorpoliti ved den internasjonale flyplassen i Kabul. Disse styrkene vil være blant de siste som trekkes ut av landet, har forsvarssjefen tidligere sagt.

Det regjeringsoppnevnte Afghanistanutvalget, ledet av tidligere utenriks- og forsvarsminister Bjørn Tore Godal, konkluderte i 2016 at Norge hadde fått lite igjen for pengene.

Strengt regime før 2001

Etter 11. september er afghanerne overlatt til seg selv, og frykten er at det kan blusse opp en ny borgerkrig, med stadig større områder dominert av Taliban. Dette er spesielt illevarslende for landets kvinner.

Ifølge en rapport fra Sopko økte antallet angrep fra Taliban og andre opprørsgrupper med 37 prosent i årets tre første måneder, sammenlignet med samme periode i fjor.

Samtidig viser også en rapport fra FN at vold mot kvinner og jenter nå øker.

Særlig kvinner har grunn til å frykter et strengt Taliban-regime etter hvert som den islamistiske gruppen har fått stadig større kontroll over landet de siste årene.

Avisene The New York Times og The Guardian har snakket med en rekke kvinner i landet, med ulik økonomisk bakgrunn, sivilstatus, yrker og alder, som alle frykter at situasjonen fort kommer til å bli mye verre.

Drømmer gis opp

En 27 år gammel kvinne, Ahmadi, ble ferdig med utdanningen sin for to år siden og bor nå i et Taliban-kontrollert område.

– Jeg drømte om å jobbe på et offentlig kontor, men den drømmen tar jeg nok med meg i graven, sier hun til The New York Times.

Da Taliban styrte Afghanistan fra 1996 til 2001, fikk kvinner hverken lov til å jobbe eller gå på skole.
De var praktisk talt fanget i sine egne hjem, og de som våget å undervise i skjul, risikerte livet.

I tillegg var det strenge regler for hvordan kvinner skulle dekke seg til, og ble disse brutt, ble de hardt straffet av Taliban. Mye av dette gjelder fortsatt i Taliban-kontrollerte områder.

– Vil fortsatt fremme kvinnerettigheter

USA plasserte ikke bare soldater i landet i 2001. I løpet av de 20 årene brukte USA mer enn 780 millioner dollar på å fremme kvinners rettigheter i Afghanistan.

I dag utgjør kvinner rundt 40 prosent av studentene i landet ifølge New York Times.
Flesteparten har ønsket likestilling. Her driver to kvinner med yoga i Kabul i juni 2020.
Soraya Shahidy driver en skjønnhetssalong og tatoveringsstudio i Kabul, noe som ville vært umulig under Talibans styresett.

Det er også bygget mange skoler for jenter de siste to tiårene. Men mange av skolene er blitt angrepet og lagt ned i en del Taliban-styrte områder.

I kun noen få områder har Taliban latt jenter gå på skole frem til de er rundt 12–13 år, men da har de fått ekstra fag i islam istedenfor naturfag.

Mange frykter at disse tilbudene blir helt borte for jenter i fremtiden.

Da Biden kunngjorde tilbaketrekningen 14. april, sa han også at USA ville fortsette å gi bistand til afghanske sikkerhetsstyrker og sivile programmer, inkludert kvinnerettigheter.

Men flere amerikanske lovgivere har kritisert dette og mener det ikke bør bli aktuelt å gi bistand dersom Taliban overtar.

Krigen i landet er allerede blitt trappet opp de siste ukene. Fredag ble minst 21 mennesker drept i et bombeattentat i Sør-Afghanistan.

Les også

  1. De forbød skole for jenter og hengte folk på fotballbaner. Har de forandret seg? – Mørketiden kommer tilbake her.

  2. Nato og USA forlater Afghanistan. Hvem kommer inn?

  3. Tolker trygler om ikke å bli etterlatt i Afghanistan

  4. Blodig helg i Afghanistan

Les mer om

  1. Krig
  2. Taliban
  3. Afghanistan
  4. USA
  5. Bistand
  6. Norge