Listhaug i Tyrkia: - Overbevist om at hjelp i nærområdene er det rette

GAZIANTEP (Aftenposten) Etter et par dagers besøk i Tyrkia er innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) blitt overbevist: Det er bedre å hjelpe mange i nærområdene enn noen få i Norge.

Fatma (54) viser Norges innvandringsminister, Sylvi Listhaug, hvordan hun lever i en container i Gaziantep.

Så flinke dere er til å synge og danse! Sylvi Listhaug smiler og hilser på syriske flyktninger, og roser alle barna som opptrer for henne.

Torsdag besøkte innvandringsministeren Gaziantep sørøst i Tyrkia. Bare vel fire timer unna, på den andre siden av grensen, herjer terrororganisasjonen IS. Der ligger Raqqa som IS har gjort til sin hovedstad. Gaziantep skal også være en transittby for IS. For vel et par uker siden ble den syriske filmjournalisten Naji Jerf i aktivistgruppen som dokumenterer IS-terror, Raqqa is Being Slaughtered Silently , henrettet på åpen gate i Gaziantep.

— Er det lego? Får jeg hjelpe deg? Listhaug setter seg på huk og småprater med de små barna som leker i et av barnerommene i containerleiren med rundt 4900 syriske flyktninger. I teltleiren like ved bor rundt 10000 syrere.

Les mer:

Rent og pent

Godt bevoktet av bevæpnede vakter og høye piggtrådgjerder forsøker flyktningene å leve et normalt liv. Ikke et rusk ligger i gangene, toalettene er pene og rene og barna fremfører sine innøvde sanger og danser da den norske innvandringsministeren kommer på besøk med presse, sikkerhetsvakter, lokalt politi og flyktningearbeidere på slep.

Tyrkiske myndigheter er stolt av å vise frem to leire med et variert tilbud for flyktningene: Skole for barna, voksenopplæring, sykehus, apotek, vaskerier, baner for fotball, volleyball og basketball, moske, koranskoler, brannbiler, supermarkeder, barnehager, syverksteder, gratis frisør.

— Vi har det bra her. Vi er takknemlige for det Tyrkia gjør for oss, sier kvinnene bak symaskinene.

Amina med strikketøy mellom hendene forteller statsråden at hun kommer til verkstedet hver dag.

— Det er godt å ha noe å gjøre, sier Listhaug før hun blir loset videre til et rom hvor hun får studere håndsydde duker og brikke. Hun bestemmer seg for å handle, og etter litt kvaler, ender hun opp med to brikker dekorert med sølvbånd for 20 tyrkiske lire (ca 60 kroner).

Brostein

I containerbyen der klesvask henger på piggtrådgjerder er gatene belagt med brostein. Foran en dør ligger en haug med sko. Ett par tilhører statsråden. Trebarnsmor Fatma (54) ønsker Listhaug velkommen inn i stuen sin. Vegg i vegg er bad og soverom og kokeplater. I sofaen forteller hun om livet i leiren, om familien som måtte flykte fra Syria og den ene datteren som studerer i Gaziantep.

Noen containere bortenfor gløtter en kvinne på døren og kikker nysgjerrig på oppstyret. Så vinker hun til Aftenposten.

— Kom inn!

De syriske flyktningebarna underholdt Sylvi Listhaug med lek og sang da hun besøkte leire i det sørlige Tyrkia.

Omaya (42) smiler gjestfritt og vil gjestfritt invitere oss inn på en kopp te. Hun setter frem en stol i døråpningen, begynner å skjenke te før hun henter frem en hårbørste som hun drar gjennom hårmankene til sine to sønner Jamal (5) og Loai (9).

— Jo, takk, vi har det bra her. Barna går på skole, og det gjør jeg også.

— Ikke bare bli stående utenfor, kom inn!

Styrket i troen

Oppe i gaten takker Listhaug for seg hos Fatma. Hun sier at Norge ønsker å hjelpe flyktningene i nærområdene. Besøket i Tyrkia har styrket Listhaug i troen på å stramme inn asylpolitikken.

— Etter besøket i leirene her i Gaziantep, er du blitt mer overbevist om at det er viktig å hjelpe i nærområdene?

— Ja. Jeg er blitt helt overbevist om at det er det rette. Sørge for at folk har det bra. Ett tema som har gått igjen, er at folk er opptatt av å kunne jobbe. Derfor er det så bra at tyrkiske myndigheter nå jobber med å få til det.

Ved å stramme inn asylpolitikken i Norge, mener Listhaug det blir mer penger til å hjelpe i nærområdene.

Stolt viser Tyrkia frem leire med en rekke tilbud og aktiviteter for syriske flyktninger i det sørlige Tyrkia for innvandringsminister Sylvi Listhaug.

— Hvis vi ikke greier å hjelpe her, vil flere reise til Europa. Det har en klar sammenheng. Derfor er jeg så glad for at Norge har tatt initiativ til giverlandskonferansen for å få verdenssamfunnet til å stille opp for nærområdene til Syria.

- Får du inntrykk av at dette er en mønsterfabrikk, et glansbilde, at alt er veldig bra?

— Jeg har inntrykk av at dette er veldig bra. Det bekrefter dem som bor her, de skryter veldig av tilbudet.

Hun påpeker at det koster 30 kroner dagen per person å drive her, mens Norge bruker mange hundre koner per person per dag.

— Det er et etisk spørsmål. Skal vi hjelpe noen få i Norge, eller skal vi hjelpe mange her nede? Jeg tenker at det ikke er tvil om svaret.

- Så du er mer overbevist enn før du dro?

— Ja, absolutt.

KrF-leder Knut Arild Hareide har tidligere ment at Frp står for et milliardran når de vil bruke bistandspengene i «nærområdene».

En gjennomgang Aftenposten gjorde i høst, viste at Frp i sine alternative budsjettforslag for årene 2006 til og med 2013, fremmet forslag om tilsammen 1,55 milliarder kroner mer enn Regjeringen, til en budsjettpost som hovedsakelig går til nød og katastrofer.

Men:I sine alternative budsjettforslag fra 2006 til 2013 har Frp også kuttet totalt 71 milliarder kroner netto i bevilgningene til bistand.

Denne gjør deg kanskje litt smartere:

Få med deg dette store intervjuet med den ferske innvandringsministeren:

Kritiserer Tyrkia

Amnesty International har i en nylig utgitt rapport kritisert Tyrkia for å deportere flyktninger. Det synes Listhaug er vanskelig å kommentere. Hun støtter seg til møtet hun hadde med FNs høykommissær for flyktninger i går, som skryter av Tyrkia.

Til Aftenposten sier Paolo Artini fra FNs høykommissær for flyktninger som også er med i følget:

Syriske Jamal (5) og Loai (9) vokser opp i denne containerbyen i det sørlige Tyrkia. Men de er glade for at de får gå på skole, i motsetning til mange andre syriske barn som bor utenfor leirene.

— Standarden på leirene i Tyrkia er veldig god, og bedre i forhold til leire i mange andre land.

Men Artini påpeker at bare rundt 20 prosent av de syriske flyktningene bor i leire, resten forsøker å livnære seg på vanlig måte i byene. Det er ikke lett, ikke minst fordi de ikke får jobbe. Han minner om at Tyrkia snart vil sørge for at syrerne kan få jobbe legalt. Dette er også Listhaug fornøyd med. Men henne sterkeste inntrykk fra leirene, er møtet med menneskene.

— Det virker som de har det veldig bra her, og det er det som gjør et mamma-hjerte glad, når du ser at de de synger og koser seg, og har det bra her. Det betyr mye.