Dette er ikke en øygruppe. Det er et amerikansk valgdistrikt laget for å manipulere resultatet.

DURHAM, NORD-CAROLINA (Aftenposten): Donald Trump hevder at hele valgsystemet i USA er fikset for Hillary Clinton. Men den egentlige manipuleringen skjer i valgdistriktene.

Marylands 3. distrikt regnes av mange som USAs tydeligste utslag av gerrymandering. I 2011 viste daværende guvernør Martin O’Malley, en demokrat, at kreativ karttegning er noe begge partiene driver med. Distriktet ble til ved å klistre Montgomery kommune, der flertallet av demokrater er overveldende, med mer landlige, republikanervennlige områder. Dermed ble det skapt et demokratisk distrikt som «fanget» en stor gruppe republikanere. 7 av 8 distrikter i Maryland representeres i dag av demokrater i Kongressen.
  • Kristoffer Rønneberg

I Nord-Carolina er det omtrent like mange som stemmer på republikanere og demokrater. Likevel er det ventet at republikanerne får 10 av 13 representanter til Kongressen.

Hvordan er det mulig?

Vi må tilbake til et salamanderformet kart fra 1812 for å finne svaret.

– La oss kalle dette hva det er, sier advokat Alesha Brown og slår med flat hånd på noen fargerike kart som ligger på møtebordet vi sitter ved i et kontor i Durham i Nord-Carolina.

– Dette er manipulasjon. Det er et grovt brudd på våre demokratiske rettigheter!

Kartene viser delstaten Nord-Carolina og hvordan det er delt inn i 13 valgdistrikter. Hvert av disse distriktene har én person i Representantenes hus i Washington DC.

Alesha Brown og organisasjonen hennes, The Southern Coalition for Social Justice, jobber for tiden intenst med å endre på dette kartet, noe vi skal komme tilbake til litt senere.

Først litt om hvorfor hun er så oppspilt:

Jevnt fordelte velgere gir 10-3 i representanter

Nord-Carolina er en av delstatene i USA med de jevneste valgresultatene – demokraten Barack Obama vant her med hårfine 0,32 prosents margin i 2008 og republikaneren Mitt Romney vant med to prosents margin fire år senere.

Dette er en 50/50-delstat.

Likevel er det ti republikanere og tre demokrater som sitter i Representantenes hus på vegne av velgerne fra delstaten.

Alesha Brown ved The Southern Coalition for Social Justice jobber for å omgjøre grensene i Nord-Carolinas valgdistrikter. - Det beste hadde vært å ha en upartisk kommisjon som trakk grensene basert på demografi, geografi og folketetthet, sier hun.

Og slik blir det trolig også i år – selv om Hillary Clinton og demokratene skulle vinne et flertall i Nord-Carolina, noe de ligger an til å gjøre.

Årsaken er denne:

Partiet som vinner i hvert valgdistrikt, får sende en representant til Kongressen. Hvis man klarer å manipulere grensene mellom valgdistriktene på riktig måte, kan man fordele velgerne slik at det blir veldig mange demokrater i noen få – i dette tilfellet tre – distrikter, mens det er et komfortabelt flertall av republikanere i de gjenværende ti distriktene.

Det kalles gerrymandering, og det skjer over hele USA – samt i en rekke land rundt om i verden.

Les alt om nattens presidentkandidatdebatt:

Pennsylvanias 7. distrikt er blitt kalt «Langbein sparker Donald Duck» av avisen The Washington Post. På det smaleste er det kun 243 meter bredt. Distriktet ble tegnet om av republikanere i 2011 for å samle opp flere republikanere i det som tidligere hadde vært et demokratisk valgdistrikt. Pennsylvania har ofte et jevnt valgresultat, men representeres i Kongressen av 13 republikanere og fem demokrater som en følge av gerrymandering.

Stadig mer avansert teknologi og stadig større kunnskap om velgermønstere gjør at datamaskiner i dag kan utarbeide relativt presise modeller for å gi politikere mulighet til å manipulere velgermassene slik at resultatene kan tilpasses deres egne ønsker.

Vi liker å tro at demokrati handler om at velgerne får plukke ut sine politikere. Med gerrymandering er det i stedet politikerne som får plukke ut sine velgere.

Salamanderformet kart skapte rart navn

I USA er dette på ingen måte noe bare republikanerne driver med. I Maryland, litt lenger nord, tegnet demokratene et nytt kart i 2012 som gir dem store fordeler ved årets valg. Syv av åtte kongressrepresentanter er i dag demokrater.

Også i andre delstater er gerrymandering utbredt. I 2014 var den gjennomsnittlige seiersmarginen i USAs 435 valgdistrikter hele 35,8 prosent, ifølge det upartiske nettstedet Ballotpedia.

Flere amerikanske valgdistrikter har underlige former – fordi kartmakerne prøver å sikre at de riktige velgerne havner i riktige distrikter.

Faktisk var det en slik rar form som ga opphav til navnet gerrymandering: I 1812 tegnet Massachusetts-guvernør Elbridge Gerry et kart til fordel for sitt eget parti. Det nye distriktet lignet litt på en salamander, og fikk raskt navnet «Gerry’s salamander» – eller «Gerry-mander».

Et kreativt tegnet valgdistrikt i 1812 ga opphav til navnet «Gerry’s salamander» – eller «Gerry-mander».

I vippestater som Pennsylvania, Ohio og Virginia, der valgresultatene har vært jevne det siste tiåret, er det langt flere republikanere enn demokrater som representerer velgerne i Representantenes hus.

Gerrymandering er en av de viktigste grunnene til at det vil bli svært vanskelig for demokratene å vinne et flertall i Representantenes hus ved årets valg – selv om alle 435 representanter er på valg og selv om Hillary Clinton ligger an til å vinne over Donald Trump med klar margin.

Saksøker delstaten for noe som ennå ikke er ulovlig

– Det er skrekkelig. Man skulle tro at et flertall av stemmene også betyr et flertall av representantene i Kongressen, men slik er det ikke. Vi er nødt til å endre på dette, sier Ruth Greenwood, underdirektør ved aktivistorganisasjonen The Campaign Legal Center.

Sammen med Alesha Brown og hennes kolleger i Durham har Greenwood akkurat saksøkt Nord-Carolina for ulovlig gerrymandering.

Valgdistriktene i Nord-Carolina ble endret i 2016 fordi en domstol avgjorde at flere av de tidligere grensene var trukket etter etniske linjer. De nye grensene er ikke noe bedre, mener lokale aktivister.

Det er et oppsiktsvekkende søksmål. Ikke minst fordi gerrymandering ikke er ulovlig i USA.

Men advokatene bak søksmålet mener at republikanerne i Nord-Carolina har gått så ekstremt langt i å trekke partisanske grenser at det strider mot den amerikanske grunnlovens prinsipper om likhet og at man ikke skal straffes for sine politiske syn.

Republikaner fnyser av søksmålet

I søksmålet trekker organisasjonene blant annet frem at den republikanske lokalpolitikeren David Lewis, som ledet komiteen som skulle tegne det nye kartet for Nord-Carolinas valgdistrikter tidligere i år.

– Jeg foreslår at vi tegner kartet slik at vi får en partisansk fordel med ti republikanere og tre demokrater, fordi jeg ikke tror det vil bli mulig å tegne et kart med 11 republikanere og to demokrater, sa Lewis i en av høringene, ifølge saksdokumentene.

Den republikanske delstatskongressrepresentanten David Lewis ledet komiteen som i februar i år tegnet nye grenser for valgdistriktene i Nord-Carolina. Nå er han og flere andre saksøkt for å ha tegnet kartene på en grunnlovsstridig måte.

Brown og Greenwood håper nå at søksmålet skal ende opp i Høyesterett slik at man én gang for alle kan få avgjort hvor grensene går for hva som er grunnlovsstridig tukling med valgdistriktsgrensene.

Republikansk kartsjef avviser anklagene

Republikanerne, på sin side, mener at advokatene er på bærtur.

– Vi hadde syv ulike kriterier for å tegne de nye kartene. Politiske hensyn var ett av dem. Det ville vært tøvete å benekte at politiske hensyn er viktige i en såpass politisk prosess som det å tegne valgdistrikter faktisk er, sier David Lewis til Aftenposten.

Han mener at det er helt andre årsaker til at det er såpass mange flere republikanere fra Nord-Carolina enn demokrater:

– Dette er ikke distrikter som er umulige å vinne for demokratene. Men de klarer ikke å finne kvalifiserte kandidater som appellerer til velgerne, sier han.

Lewis avviser anklagene om at de nye kartene er grunnlovsstridige.

– Dette er bare en ny måte for venstresiden å prøve å bruke rettsvesenet for å sikre at demokrater skal vinne, koste hva det koste vil, sier lokalpolitikeren.

Han bekrefter at han lekte med tanken på å skape en 11–2-situasjon, men sier at det var «ment som en spøk».