Fra museum til moské: Hagia Sofia havnet i dragkampen mellom det sekulære og religiøse

Presidentens avgjørelse skaper splittelse i Tyrkia – og store reaksjoner internasjonalt.

Hva har skjedd?

• Tyrkia har fjernet Hagia Sofias status som museum og gjort kulturmonumentet om til en moské.
• Omgjørelsen skaper splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.
• Avgjørelsen har vekket store reaksjoner internasjonalt.

Hva er Hagia Sofia?

• Hagia Sofia sto ferdig som katedral i år 537 i Konstantinopel, hovedstaden i Det bysantinske riket.
• Da Konstantinopel ble erobret av tyrkerne i 1453, gjorde de katedralen om til en moské.
• I 1935, da Tyrkia var styrt av Mustafa Kemal Atatürk, ble bygningen gjort om til et museum.
• Det er Tyrkias mest besøkte turistmål.

Hvorfor er bygningen så viktig?

• Hagia Sofia var gjennom 900 år verdens største katedral.
• Bygningen er Istanbuls mest besøkte severdighet, med et estimert besøkstall på 3,7 millioner i et normalår.
• Hagia Sofia er regnet som et verdensarvsted av Unesco.

Hvor mye har religion å si?

• Islam tar stadig mer plass i Erdogans Tyrkia. Hagia Sofia er for flere blitt et symbol på den mangeårige dragkampen mellom det religiøse og sekulære.
• Atatürk mente Tyrkia måtte være sekulært, altså ha et ikke-religiøst styresett og nærme seg den vestlige verden. Dermed ble bygningen museum.
• Erdogan har derimot stått for en stadig sterkere islamisering av Tyrkia. I flere år har han derfor snakket om å forandre museumsstatusen til moské.

• Antallet moskeer i Tyrkia har økt med 40 prosent i løpet av de siste 30 årene, fra cirka 60.000 til over 85.000.
• Tyrkias grunnlov slår fast at staten skal være sekulær. Det skal ikke være noen statsreligion og det er forbudt for politiske partier å ha religion som grunnlag for partiet.

Hvordan er reaksjonene?

• Hellas kalte tidligere i år utviklingen «en hån mot de religiøse følelsene til alle kristne i hele verden». I en uttalelse fredag kaller kulturminister Lina Mendoni utviklingen «en provokasjon mot den siviliserte verden».

• Unesco-sjef Audrey Azoulay beklager avgjørelsen på det dypeste. Ifølge henne ble statusen endret uten dialog med Unesco i forkant.
• Kommentator i Bergens Tidende og Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll, kaller avgjørelsen «forbanna trist».

• Den russisk-ortodokse kirken sier i en uttalelse at Tyrkia velger å ignorere millioner av kristne.
• Ifølge Morgan Ortagus, pressetalsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, er USA skuffet.

Hva skjer nå?

• Den første muslimske bønnesamlingen er planlagt å finne sted i moskeen 24. juli.
• Bygget vil ifølge president Erdogan fremdeles være åpent for alle som ønsker å besøke det: «Som alle tyrkiske moskeer, vil dørene være åpne for både lokale og utlendinger, muslimer og ikke-muslimer.»

• Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter