Fra museum til moské: Hagia Sofia havnet i dragkampen mellom det sekulære og religiøse

Presidentens avgjørelse skaper splittelse i Tyrkia – og store reaksjoner internasjonalt.

– Om Gud vil, vil vi ha den første fredagsbønnen sammen den 24. juli og gjenåpne Hagia Sofia for tilbedelse, sa president Recep Tayyip Erdogan i en tale fredag. Bildet er utstedt av tyrkiske myndigheter.

Hva har skjedd?

  • Tyrkia har fjernet Hagia Sofias status som museum og gjort kulturmonumentet om til en moské.
  • Omgjørelsen skaper splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.
  • Avgjørelsen har vekket store reaksjoner internasjonalt.
Tyrkiske muslimer avholdt fredagsbønn utenfor Hagia Sofia i Istanbul etter avgjørelsen om å omgjøre den ikoniske bygningen til moské tidligere på dagen.

Hva er Hagia Sofia?

  • Hagia Sofia sto ferdig som katedral i år 537 i Konstantinopel, hovedstaden i Det bysantinske riket.
  • Da Konstantinopel ble erobret av tyrkerne i 1453, gjorde de katedralen om til en moské.
  • I 1935, da Tyrkia var styrt av Mustafa Kemal Atatürk, ble bygningen gjort om til et museum.
  • Det er Tyrkias mest besøkte turistmål.
Hagia Sofia var en katedral i 900 år. Da Tyrkia erobret Konstantinopel, ble bygningen en moské og utstyrt med fire minareter.

Hvorfor er bygningen så viktig?

  • Hagia Sofia var gjennom 900 år verdens største katedral.
  • Bygningen er Istanbuls mest besøkte severdighet, med et estimert besøkstall på 3,7 millioner i et normalår.
  • Hagia Sofia er regnet som et verdensarvsted av Unesco.
I Hagia Sofia er det både mosaikker fra den kristne tiden og gigantiske runde skilt med navn på Allah, profeten Mohammed og seks andre viktige skikkelser innen islam.
Spektakulære mosaikker viser den kristne opprinnelsen til Hagia Sofia.

Hvor mye har religion å si?

Den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan har i flere år snakket om å forandre Hagia Sofia fra museum til moské.
  • Antallet moskeer i Tyrkia har økt med 40 prosent i løpet av de siste 30 årene, fra cirka 60.000 til over 85.000.
  • Tyrkias grunnlov slår fast at staten skal være sekulær. Det skal ikke være noen statsreligion og det er forbudt for politiske partier å ha religion som grunnlag for partiet.

Hvordan er reaksjonene?

Et besøk i Hagia Sofia har vært nærmest obligatorisk for besøkende til Istanbul. Nå under koronapandemien har det vært langt færre besøkende i Istanbul enn normalt.
  • Unesco-sjef Audrey Azoulay beklager avgjørelsen på det dypeste. Ifølge henne ble statusen endret uten dialog med Unesco i forkant.
  • Kommentator i Bergens Tidende og Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll, kaller avgjørelsen «forbanna trist».
  • Den russisk-ortodokse kirken sier i en uttalelse at Tyrkia velger å ignorere millioner av kristne.
  • Ifølge Morgan Ortagus, pressetalsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, er USA skuffet.
Tyrkere holder opp en plakat av president Recep Tayyip Erdogan utenfor Hagia Sofia etter at presidenten fredag omgjorde landemerket Hagia Sofia til moské.

Hva skjer nå?

  • Den første muslimske bønnesamlingen er planlagt å finne sted i moskeen 24. juli.
  • Bygget vil ifølge president Erdogan fremdeles være åpent for alle som ønsker å besøke det: «Som alle tyrkiske moskeer, vil dørene være åpne for både lokale og utlendinger, muslimer og ikke-muslimer.»
  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter