Fra museum til moské: Hagia Sofia havnet i dragkampen mellom det sekulære og religiøse
Presidentens avgjørelse skaper splittelse i Tyrkia – og store reaksjoner internasjonalt.
Hva har skjedd?
- Tyrkia har fjernet Hagia Sofias status som museum og gjort kulturmonumentet om til en moské.
- Omgjørelsen skaper splittelse mellom sekulære, kristne og islamske grupper i Tyrkia.
- Avgjørelsen har vekket store reaksjoner internasjonalt.
Hva er Hagia Sofia?
- Hagia Sofia sto ferdig som katedral i år 537 i Konstantinopel, hovedstaden i Det bysantinske riket.
- Da Konstantinopel ble erobret av tyrkerne i 1453, gjorde de katedralen om til en moské.
- I 1935, da Tyrkia var styrt av Mustafa Kemal Atatürk, ble bygningen gjort om til et museum.
- Det er Tyrkias mest besøkte turistmål.
Hvorfor er bygningen så viktig?
- Hagia Sofia var gjennom 900 år verdens største katedral.
- Bygningen er Istanbuls mest besøkte severdighet, med et estimert besøkstall på 3,7 millioner i et normalår.
- Hagia Sofia er regnet som et verdensarvsted av Unesco.
Hvor mye har religion å si?
- Islam tar stadig mer plass i Erdogans Tyrkia. Hagia Sofia er for flere blitt et symbol på den mangeårige dragkampen mellom det religiøse og sekulære.
- Atatürk mente Tyrkia måtte være sekulært, altså ha et ikke-religiøst styresett og nærme seg den vestlige verden. Dermed ble bygningen museum.
- Erdogan har derimot stått for en stadig sterkere islamisering av Tyrkia. I flere år har han derfor snakket om å forandre museumsstatusen til moské.
- Antallet moskeer i Tyrkia har økt med 40 prosent i løpet av de siste 30 årene, fra cirka 60.000 til over 85.000.
- Tyrkias grunnlov slår fast at staten skal være sekulær. Det skal ikke være noen statsreligion og det er forbudt for politiske partier å ha religion som grunnlag for partiet.
Hvordan er reaksjonene?
- Hellas kalte tidligere i år utviklingen «en hån mot de religiøse følelsene til alle kristne i hele verden». I en uttalelse fredag kaller kulturminister Lina Mendoni utviklingen «en provokasjon mot den siviliserte verden».
- Unesco-sjef Audrey Azoulay beklager avgjørelsen på det dypeste. Ifølge henne ble statusen endret uten dialog med Unesco i forkant.
- Kommentator i Bergens Tidende og Tyrkia-kjenner Morten Myksvoll, kaller avgjørelsen «forbanna trist».
- Den russisk-ortodokse kirken sier i en uttalelse at Tyrkia velger å ignorere millioner av kristne.
- Ifølge Morgan Ortagus, pressetalsperson for det amerikanske utenriksdepartementet, er USA skuffet.
Hva skjer nå?
- Den første muslimske bønnesamlingen er planlagt å finne sted i moskeen 24. juli.
- Bygget vil ifølge president Erdogan fremdeles være åpent for alle som ønsker å besøke det: «Som alle tyrkiske moskeer, vil dørene være åpne for både lokale og utlendinger, muslimer og ikke-muslimer.»
