Verden

EU er enige om lederkabalen: Dette er kvinnen som skal lede den mektige EU-kommisjonen

BRUSSEL (Aftenposten): Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen er nominert til jobben som EU-kommisjonens president etter Jean-Claude Juncker.

Tysklands forsvarsminister, Ursula von der Leyen blir leder for EU-kommisjonen. Foto: Thanassis Stavrakis / AP/NTB scanpix

  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Europa-korrespondent

Etter tre døgn med intense forhandlinger, er lederkabalen til nye toppjobber i EU nå klar.

Utnevnelsen av Ursula von der Leyen er historisk. For første gang skal en kvinne lede EUs viktigste institusjon.

EU-toppenes mål var å komme til enighet om en samlet pakke der alle de viktigste postene avklares samtidig. Det ser det ut til at de har klart.

Merkels kvinne

Von der Leyen (60) tilhører Merkels kristendemokratiske parti CDU og er i dag forsvarsminister i Tyskland. Hun ble historisk da hun i 2013 ble utnevnt til Tysklands første kvinnelige forsvarsminister.

Ursula von der Leyen ble foreslått av Frankrikes president Emmanuelle Macron og fikk raskt støtte fra Merkel. Foto: Fabrizio Bensch/Reuters/ NTB scanpix

Hun er den eneste som har sittet i samtlige av Angela Merkels regjeringer, siden Merkels første regjeringen i 2005.

Hun er også flere ganger blitt nevnt som Merkels etterfølger.

Ursula von der Leyen er født og oppvokst i Brussel og snakker flytende fransk. Et ikke uvesentlig poeng for Frankrikes president, Emmanuel Macron.

Hun er utdannet lege og gynekolog. Hun har også studert økonomi i Tyskland og ved LSE i London. Leyen har syv barn.

Hennes far har også jobbet i EU-kommisjonen i Brussel.

Dette er de andre nominerte:

Det er EU-rådets president Donald Tusk som har ledet prosessen. Følgende kandidater er nå foreslått og nominert fra EUs Råd.

Belgias fungerende statsminister, Charles Michel overtar jobben som president i EUs råd etter Donald Tusk. Foto: Geoffroy van der Hasselt / AP/ NTB scanpix

  • Ny leder for EU-kommisjonen: Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen (60). Hun representerer Merkels kristeligkonservative parti.
  • Ny leder for EUs råd: Belgias fungerende statsminister Charles Michel (43).
  • Ny leder for EUs utenrikstjeneste: Spanias utenriksminister Josep Borrell (72).
  • Ny leder for Europaparlamentet: Bulgarias tidligere statsminister Sergei Stanishev (53).
  • Ny leder for Den europeiske sentralbanken: Frankrikes Christine Lagarde. Hun leder nå Det internasjonale pengefondet (IMF).

Kandidatene som nå er «nominert» må i tillegg godkjennes av Europaparlamentet.

Lykkønskninger fra Juncker

– Vi har funnet en meget god løsning. Ursula von der Leyen er meget sterk kandidat med stor erfaring fra sikkerhetspolitikk og fra sosialpolitikk, sa EU-kommisjonens utgående president, Jean-Claude Juncker etter utnevnelsen.

Bye-bye Juncker. EU-kommisjonens nåværende president, Jean-Claude Juncker går av som leder i oktober. Foto: Geoffroy van der Hasselt/AP/ NTB scanpix

Men Juncker beklaget samtidig at man ikke klarte å velge en «Spitzenkandidat», altså kandidatene som partigruppene i Europaparlamentet på forhånd hadde nominert.

De såkalte «Spitzenkandidatene» ble alle vraket i prosessen: Margrethe Vestager (t.v.), Frans Timmermans og Manfred Weber. Foto: François Walschaerts / Reuters

Alle kandidatene vraket

De tre foreslåtte «spitzenkandidatene», eller lederkandidatene, ble alle vraket: Frans Timmermans fra sosialistene, Manfred Weber fra den konservative gruppen (EPP) og danske Margrethe Vestager fra den liberale gruppen.

Vestager fikk dog et betydelig plaster på såret: Hun blir visepresident i EU-kommisjonen. Det er et opprykk fra jobben som EUs konkurransekommissær.

Timmermans er allerede visepresident i Kommisjonen.

Vestager sendte følgende gratulasjoner til det nye teamet:

Merkel & Macron allianse til slutt

Gjennom prosessen med å finne EUs nye toppledelse har Angela Merkel og Emmanuel Macron vært på kollisjonskurs.

Nå ser det ut til at styringsaksen Tyskland-Frankrike er tilbake.

Angela Merkel og Emmanuel Macron er igjen på talefot. Foto: Reuters/NTB scanpix

Etter at kompromissforslaget fra G20-møtet i Osaka i helgen ble vraket, også kalt «sushi-kompromisset», måtte kabalen legges på nytt.

Forslaget, fremsatt av Frankrike, Tyskland, Spania og Nederland møtte kraftig motstand blant Merkels konservative partifeller.

I forslaget ble sosialisten Frans Timmermans foreslått som ny president i EU-kommisjonen.

Forslaget fikk en brutal død da det ble presentert på EUs toppmøtet i Brussel søndag.

Merkels konservative gjorde opprør. Det samme gjorde De sentral- og østeuropeiske landene i den såkalte Visegradgruppen.

Les også

Da «sushiforslaget» viste seg å være råttent, kokte det over Macron. Idag må ny lederkabal på bordet.

Kompromisskandidaten Frans Timmermans ble vraket i siste runde. Foto: François Walschaerts / Reuters/ NTB scanpix

– Timmermans er ingen kompromisskandidat. Derimot splitter han Europa. Han forstår rett og slett ikke Sentral-Europa, sier Polens statsminister Mateusz Morawiecki.

Polen og Ungarn mener Timmermans er «hjernen bak» straffetiltakene mot de to landene, et strafferegime som i siste instans kan bety at landene blir fratatt stemmeretten i unionen.

Les også

EU-lederne gir opp. Ingen enighet. Forhandlingene fortsetter tirsdag.

Lykkes på tredje forsøk

Dermed måtte EUs stats- og regjeringssjefer legge kabalen på nytt.

I det som omtales som «verdens lengste EU-toppmøte» kom løsningen tre døgn på overtid.

Emmanuel Macron var den som foreslå Ursula von der Leyen til EUs toppjobb. Foto: Yoan Valat/ Reuters/ NTB scanpix

Og igjen var Macron og Merkel arkitektene bak.

– Det var Macron som foreslo Ursula von der Leyen for Merkel mandag kveld, sier en EU-talsmann.

Macron foreslo også franske Christine Lagarde som ny sjef for Den europeiske sentralbanken. Det lyktes også.

Merkel og Macron står dermed tilbake som vinnerne i prosessen: Merkel fikk en konservativ som leder for EU-kommisjonen.

Og Macron fikk to kvinner på toppen av EU. En ambisjon den franske presidenten har jobbet for i lang tid.

Den store taperen i kampen om posisjoner er De sentral-og østeuropeiske landene.

Men dramaet fortsetter

Tirsdagens nominasjoner trenger fortsatt godkjennelse av Europaparlamentet. Det er ingen formalitet.

Allerede nå lukter det alvorlig trøbbel i vente. Sosialistene i Europaparlamentet føler seg både forrådt og forbigått.

«Et meget klart nei. Helt uakseptabelt å støtte denne kabalen, sier Tania Fajon, viseformann i Den sosialdemokratiske gruppen i parlamentet.

Også de Grønne er svært misfønøyde med kabalen.

Europaparlamentet skal onsdag velge ny president. Deretter starter stemmegivningen på hver enkelt av de andre nominerte.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. EU
  2. Jean-Claude Juncker