Ambassader brent av rasende folkemengder

Muslimer over hele verden viste fredag sitt raseri mot den islamfiendtlige filmen «Muslimenes uskyld».

Tunisia. Tusener av demonstranter markerte sin misnøye foran USAs ambassade i Tunis i går.
  • Jørgen Lohne
Demonstranter får bort en såret gutt i en av Cairos gater som fører frem til den amerikanske ambassaden i landet.
India. I Chennai viser indere sin avsky mot den antiislamistiske filmen Muslimenes uskyld.
Storbritannia. Også i London merket man motstanden mot filmen gjør narr av profeten Muhammed.

I Khartoum satte rasende mennesker fyr på en av bygningene til Tysklands ambassade. Flere tusen mennesker deltok i stormingen. Også britenes og amerikanernes ambassader i Sudans hovedstad ble angrepet.

Protestene var knyttet til Fredagsbønnen, ukens helligste handling for de troende.

Fra Tunis i Tunisia ble det meldt at svart røyk i går kveld veltet opp fra USAs ambassadebygning etter voldsomme angrep fra demonstranter tidligere på dagen.

Les også

Clinton: - Filmen er ekkel og forkastelig

I den libanesiske byen Tripoli ble en demonstrant skutt og drept i sammenstøt med politiet etter at en restaurant i en amerikansk hurtigmatkjede ble antent av en rasende mengde. 25 mennesker ble såret, blant dem 18 politifolk som forsøkte å stanse herjingene.

I Jemens hovedstad Sanaa så det ut til at sikkerhetsstyrkene ved bruk av tåregass greide å holde mengden unna USAs ambassade, som ble utsatt for kraftige anslag dagen før.

Store demonstrasjoner var det også i Egypt, for 3. dag på rad. Mohamed Mursi, islamistisk president i dette mest folkerike av de arabiske land, rykket i går ut med en formaning om å beskytte alle diplomatiske stasjoner.

I Indonesia, verdens største muslimske land, samlet rundt 200 rasende mennesker seg utenfor USAs ambassade i hovedstaden Jakarta.

Nyhetsbyråene meldte i går kveld også om større eller mindre demonstrasjoner, med eller uten vold, i Iran, Bahrain, Qatar, Irak, Syria, Tyrkia, Israel, Vestbredden, Afghanistan, Pakistan, India, Bangladesh og Storbritannia.

Fredsbudskap

De blodige sammenstøtene i Tripoli nord i landet pågikk for fullt da pave Benedikt XVI i går ettermiddag ankom til Libanons hovedstad Beirut, med en erklæring om at han er ”en pilgrim for fred”. Til reportere som fulgte ham på flyet fra Europa, sa den 85 år gamle kirkelederen at han ikke et øyeblikk hadde vurdert å avlyse besøket som følge av den spente sikkerhetssituasjonen som er oppstått i forbindelse med protestene mot den antiislamske, amerikanske filmen.

I går fordømte Paven fundamentalisme, som han kalte ”en forfalskning av religion”. Han roste også ”Den arabiske vår” som i revolusjoner de siste halvannet år har styrtet fire av den muslimske verdens diktatorer og utfordret mange flere.

Toleranse

Ikke bare Libanons store andel kristne, men også landets muslimer har store forventninger til besøket, som varer frem til søndag. Alle her synes å tørste etter å høre Benedikt XVIs budskap om fredelig sameksistens mellom mennesker med ulik religiøs tro.

Les også

– Det er feil å reagere med vold

— Jeg er svært glad for at Paven kommer hit. Det er en støtte til alle oss libanesere som ønsker å leve i fred med hverandre. En støtte vi virkelige behøver, sier den unge forretningsmannen Ali Ahmaz idet vi sammen kommer ut på gaten fra Fredagsbønnen i Al-Hassanein-moskeen.

Innenfor har vi hørt Sayed Ali Mohamed Hussein fordømme den amerikanske filmen som forhåner profeten Muhammed. Men like sterkt oppfordret den geistlige sine tilhørere om ikke å la seg lede til å bruke vold for å markere avsky: - Islam forbyr slike handlinger! fastslo Hussein.

- Reaksjonene og protestene er verre enn selve filmen, mener Ahmaz, som betegner seg selv som en sterkt troende muslim, som ber i moskeen hver eneste dag.

— Særlig er drapet på USAs ambassadør til Libya en forferdelig handling. Han var jo helt uskyldig i dette! sier den unge mannen før han går videre, med sin venns ett år gamle sønn på armen, og en flokk kamerater hakk i hæl.

Al-Hassanein-moskeen er landet viktigste gudshus for svært mange av Libanons sjiamuslimer, inkludert et stort antall av Hizbollahs krigere og sympatisører.

Moskeen ligger i Haret Hreyk i Sør-Beirut. I denne delen av hovedstaden er all maktsamlet hos den mektige islamistgruppen, som har flere mann under våpen enn Libanons offisielle hær, og dominerer landets politikk.

Hizbollah er kjent for sin kompromissløse holdning overfor Israel og dets viktigste allierte, USA. Likevel var alle mennene jeg snakket med etter fredagsbønnen innstilt på å vise den type tilbakeholdenhet i de pågående urolighetene som deres åndelige veileder, Sayyed Hussein, hadde foreskrevet.

Noe mer innstilt på aksjon er ”Fathma”, en kvinne i 20-årene som ikke vil oppgi sitt riktige navn. Hun tar seg tid til en prat på fortauet, noen gatemeter unna moskeen:

— Jeg er skuffet over at ikke libanesere flest engasjerer seg sterkere mot denne forferdelige filmen! sier ”Fathma” heftig. Hun er snar til å presisere at hun er mot all voldsbruk for å fremme budskapet om at muslimer ikke finner seg i denne fornærmelsen, men at det er nødvendig at amerikanerne får klar beskjed.

- USAs utenriksminister Hillary Clinton har kalt filmen ”motbydelig og forkastelig” ...

— Ja, men det er ikke nok! De må stanse filmen. Og filmskaperne må be om unnskyldning, det er viktigere enn noe annet.

- Ville du deltatt i en demonstrasjon mot USAs ambassade her i Libanon?

— Ja, det ville jeg. Dette er en viktig sak, og jeg har et sterkt behov for å gi uttrykk for min mening om dette, sier ”Fathma. ”