Verden

Forrige gang ble Le Pen knust i finalerunden. Denne gangen kan konkurransen bli mye tøffere for Macron.

Det ligger an til ny duell mellom Macron og Le Pen. Men valgresultatet skjuler noen oppsiktsvekkende trender.

Høy stemning på Marine Le Pens valgvake. Hun fikk nesten en fjerdedel av stemmene i første valgomgang. Om to uker blir det duell med Macron.
  • Ingeborg Moe
    Journalist
  • Eirin Hurum
    Europa-korrespondent
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Hvem stemte på hvem? Og hvor tøff blir annen valgomgang 24. april? Her er de viktigste punktene etter første omgang i det franske presidentvalget, basert på foreløpige resultater mandag morgen.

Frankrikes president, Emmanuel Macron, advarte folk mot å ta seieren på forskudd søndag kveld.

1. Macron vs. Le Pen igjen

Sittende president Emmanuel Macron fikk flest stemmer. På annenplass kom høyrepopulisten Marine Le Pen fra partiet Nasjonal Samling.

Det betyr ikke at valget er avgjort for Macron. Analysene av hva folk vil stemme i annen runde, viser at duellen 24. april trolig bli mye tøffere enn sist gang.

Meningsmålingsbyrået Ifop har en prognose på 51 prosent til Macron mot 49 prosent til Le Pen. Det er innenfor feilmarginen, skriver Reuters. Ipsos har kalkulert at 54 prosent vil stemme på Macron mot 46 prosent til Le Pen.

For fire år siden lå Macron godt over 60 prosents oppslutning foran annen valgomgang. Han fikk til slutt 66 prosent av stemmene.

2. Tøffere konkurranse

Forrige gang det var presidentvalg, gjorde Marine Le Pen det svært dårlig i TV-duellen mellom første og annen valgomgang. Denne gangen har hun prøvd å endre litt på imaget. Kjernesakene er fortsatt motstand mot innvandring og EU. Men hun har også snakket mye om saker som angår folks lommebok. Prisene øker. Det merker folk flest.

Selv om mange på Macrons valgvake var lettet, var budskapet hans klart: Ingenting er avgjort.

Macron sa at valget om to uker er avgjørende for både Frankrike og Europa. Han prøvde å appellere til alle de som har stemt på fløypartiene, og som føler at politikerne ikke ser dem.

Marine Le Pen fra Nasjonal Samling sa også at mye står på spill. I sin tale søndag sa hun at annen valgomgang vil være et valg om hvilken sivilisasjon man vil ha.

Tidligere har velgerne samlet seg i en «republikansk front» mot det som blir sett på som ekstreme partier. Det er ikke sikkert det vil skje denne gangen, sier Mathieu Galliard til Reuters. Han er sjef for meningsmålingsbyrået Ipsos. Færre oppgir at de ser på Le Pen som skremmende.

Det politiske landskapet har endret seg fullstendig. De gamle, store partiene har smuldret opp.

3. Ligger med brukket rygg

Sosialistpartiet gikk på sitt aller dårligste resultatet noensinne. Presidentkandidat Anne Hidalgo, som også er borgermester i Paris, fikk under 2 prosent av stemmene. For fem år siden regjerte sosialistene. Det er også bare smuler igjen av partiet som en gang tilhørte president Jacques Chirac og Nicolas Sarkozy.

Ved forrige valg fikk Les Républicains 20 prosents oppslutning. Denne gangen landet kandidaten Valérie Pécresse på rundt 5 prosent.

Hvor går Jean-Luc Mélenchons velgere? Han har selv bedt dem om å ikke gi en eneste stemme til Marine Le Pen.

4. Halvparten går til ytterfløyene

Over halvparten stemte på såkalte fløypartier. 20 prosent stemte på ytre venstrekandidaten Jean-Luc Mélenchon. Til sammen 30 prosent stemte på Marine Le Pen og Eric Zemmour, som begge er på ytre høyre fløy. I tillegg gikk noen stemmer til andre EU-kritiske partier.

Nordmannen Georg Riekeles, som tidligere vært rådgiver for brexit-forhandleren Michel Barnier i Brussel, synes det er skremmende at nesten 60 prosent av stemmene enten gikk til ytre høyre, ytre venstre eller anti-EU-partier i en eller annen form.
– Og det etter fem år med den mest proeuropeiske presidenten Frankrike noensinne har hatt. Helt siden 2016 har Macrons taktikk vært splitt og hersk. Nå er spørsmålet hvordan Frankrike skal forene landet igjen, sier Riekeles, som nå jobber for tenketanken European Policy Centre (EPC).

For 20 år siden skapte faren hennes, Jean-Marie Le Pen, et jordskjelv da han kom videre til annen runde i presidentvalget. I år kom det ikke som noen overraskelse at datteren gjorde det samme, for annen gang. Nå er spenningen knyttet til 24. april.

5. Stort klasseskille mellom velgerne

Meningsmålingsbyrået Ipsos har sett på hvem som stemte på hvem basert på valgdagsmålingen de foretok blant 4000 velgere:

Emmanuel Macron gjorde det best blant dem over 60 år. For eksempel fikk han 41 prosent av stemmene til dem over 70.

Marine Le Pens parti er mer populær enn Macron i alle andre aldersgrupper. For eksempel fikk Macron bare 20 prosents oppslutning blant dem mellom 18 og 24 år, ifølge målingen.

Blant dem under 35 år var Jean-Luc Mélenchon i tet, med mer enn 30 prosent av stemmene.

Ser man på yrke, utdanning, inntekt og tilfredshet er det også et stort skille:

Macron gjorde det langt bedre enn Le Pen blant folk i ledersjiktet og blant pensjonister.

Le Pen scorer imidlertid langt høyere enn presidenten blant arbeidere. Der stemte 36 prosent på Le Pen mot 18 prosent på Macron.

Macron scorer høyt blant dem med høyere utdanning og inntekt, mens Le Pen har høyest oppslutning blant dem uten høyere utdanning og med dårlig råd.

Mens Macron fikk 36 prosent av stemmene til dem som hver måned klarer å sette litt penger til side, fikk Le Pen 30 prosent av stemmene til dem som akkurat klarer å få endene til å møtes.

Pernille Rieker, som forsker på fransk politikk ved Nupi, mener at Macron er avhengig av å fri til ytre venstre-kandidaten Jean-Luc Mélenchons velgere frem til neste valgomgang.

– Macron må klare å overbevise dem som stemte på Mélenchon i første omgang. Der er det mange som ikke liker Macron, men de tenker kanskje enda verre om Le Pen. Jeg tror Macrons frykt er at for få stiller opp. Han må vise at han ikke er «de rikes president», sier Rieker.

Alle presidentkandidatene bortsette fra Eric Zemmour har bedt sine velgere stemme på Macron.

Les mer om

  1. Frankrike
  2. Presidentvalget i Frankrike
  3. Emmanuel Macron
  4. Marine Le Pen