Arild Færaas og Jørgen Lohne, Aftenpostens Kina-korrespondent

— Solenergi vil bli mer og mer lønnsomt og gi stor velstand, sier ingeniøren Yang Zhengwen.

Vi får bli med når den nyutdannede 22-åringen sammen med kolleger i PowerChina går morgeninspeksjon blant panelene selskapet har montert i den gigantiske solparken i Dunhuang.

Aftenposten i Gansu
Jørgen Lohne

Skritt i sand er alt som høres mens store kraftmengder produseres denne småkjølige høstmorgenen i Gansu-provinsen.Solen står lavt på himmelen, men strålene treffer blink på de svarte firkantene som står på geledd i Gobi-ørkenen, vel 1100 meter over havet.

Bygges enda større anlegg

Og lenger vest i Gobi-ørkenen planlegges nå en av verdens største satsinger på fornybar energi.

I ørkenen hvor det er iskaldt om vinteren, og det kan bli opp mot 40 grader om sommeren, bygges et gigantisk solcelleanlegg på 22,5 kvadratkilometer. Det er omtrent en tredjedel av hele Stavanger kommune. I Oslo-format kan man tenke seg et solcelleanlegg som strekker seg over hele Gamle Oslo-bydel, videre innover Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen, Sentrum og litt inn i Frogner bydel.

klimastatistikk1-Of_xYdjxtr.jpg

Det som blir kalt storsatsinger på fornybar energi i Europa, er gjerne småtterier sammenlignet med hva som skjer i Kina. Giga-anlegget i Gobi-ørkenen skal kunne gi strøm til nesten en million husstander.Ifølge den kinesiske, statskontrollerte avisen China Daily hadde Kina 400 ganger så mye solenergikapasitet i fjor som i 2005 – tilsammen 28,05 gigawatt. Det er nesten like mye som hele Norges strømkapasitet. Og i år har det økt ytterligere med flere gigawatt. Likevel utgjør dette bare noen få prosent av den samlede strømproduksjonen i Kina.

– Lukrativ butikk

PowerChina og et 30-tall andre statlige og private selskaper som driver kraftproduksjon i Dunhuang hvor vi er på besøk, har bidratt til at Kina ikke lenger bare er verdens største produsent, men nå også største marked for solpaneler. Det er bare snakk om tid før Kina går forbi Tyskland og blir verdens største solcellenasjon.

Den erfarne, kinesiske investoren Charles Liu har god tro på økonomien i solenergi:

– Kostnadene går ned på grunn av den enorme produksjonen. Samtidig blir de nye produktene stadig mer teknologisk avanserte og effektive. Solenergi er en lukrativ investering, selv uten de subsidiene myndighetene er villige til å bidra med, sier Liu til Aftenposten.

Solkraftanlegget ved den gamle Silkevei-oasen Dunhuang i Gansu-provinsen har tredoblet sin kapasitet siden 2012.
Jørgen Lohne

– Kina er bare i startfasen for bruk av ny energi, fastslår den unge ingeniør Yang, mens hun leser av måleresultater inne i en hvitmalt kontrollstasjon:– Suksessen med solkraft vil snart spre seg til alle provinser og regioner. Og så vil andre land følge etter.

Generaldirektør Zhao Ting Qian i Dunhuangs energibyrå er enig:

– Vi har teknologi og utstyr som kan brukes over alt.

TRUMP, BUSH ELLER CLINTON?: LES OM HVORFOR KLIMAET KAN BLI DEN STORE TAPEREN I NESTE ÅRS PRESIDENTVALG I USA.

Verden største utslippsnasjon

I kampen for et levelig klima her på kloden er det Kina som er den viktigste spilleren. Landet har forlengst gått forbi USA som landet som slipper ut mest klimagasser. Tall Aftenposten har innhentet viser at Kina snart slipper ut omtrent dobbelt så mye klimagasser som Obamas supermakt. Mellom 20 og 25 prosent av verdens klimagassutslipp står Kina bak.

I 2014 ble det brukt cirka 83 milliarder dollar på investering i fornybar energi i Kina, grovt regnet er det omtrent som et halvt norsk statsbudsjett.

Fra bremsekloss til gasspedalTidligere har Kina vært en ordentlig sinke i klimaforhandlingene, det er iallfall inntrykket som er etterlatt i Vesten. Men nå har landet en mer offensiv holdning. Fra å hevde at det er i-landene som skal ha ansvar for å kutte utslipp, tar Kina nå mer ansvar, både innenlands og utenlands.

Anlegget i Gansu har vokst kraftig fra 2012 til 2015. Begge satelittbildene er tatt av NASA.
NASA

Kinas autoritære kommunistregjering satte i 2007 i gang med en sitt nasjonale klimaprogram. I fjor inngikk USA og Kina en klimaavtale, noe som er veldig viktig uansett hvor symbolsk den er. Og i september kunngjorde kineserne at de vil starte et klimakvoteprogram fra 2017, noe USA har til gode å gjøre.Samme måned kunngjorde også kineserene at de ville gi 3,1 milliarder dollar til Det grønne klimafondet, noe som faktisk er mer enn hva Obama har lovet å gi, og som ikke er godkjent av Kongressen ennå.

CO2-mål for første gang

Ledet an av statsminister Li Keqiang offentliggjorde Kina i juni for første gang et mål som gikk på utslipp av CO2, ikke bare nedgang av CO2-utslipp målt mot den økonomiske veksten. Mens president Xi har gjort korrupsjonsbekjempelse til sine store kampsak, nevnes Li av flere sentrale kilder som en ambisiøs klimapolitiker.

Kina sier selv at de egentlig håper å overgå målet. (Se mer i faktaboksen)

Mange eksperter tror at nettopp det vil skje.

— Kina har til felles med USA at de sjelden inngår avtaler de ikke er helt sikre på at de kan holde. I motsetning til Norge som sier de skal gjøre mye, men ikke gjør så mye, vil Kina ikke si så mye, men gjøre mer, sier klimaforsker Knut Alfsen hos Cicero til Aftenposten.

Den norske ambassaden skriver i et notat Aftenposten har fått tilgang til at Kina tradisjonelt har satt seg mål de er «rimelig sikre» på å nå, samt at av «forhandlingsstrategiske grunner er det heller ikke rimelig å forvente at Kina kommer med sine mest ambisiøse mål på dette stadiet i prosessen.»

Nye tall tyder også på at Kinas CO2-utslipp kan ha falt i fjor som følge av den økonomiske nedkjølingen. Statistikk, som i Kina ikke alltid er til å stole på, viser også at kullforbruket nå er på vei ned.

Og forskning publisert tidligere i år viser at Kina i dag ligger an til å nå en CO2-utslippstopp i 2025, selv om deres eget mål er en topp i 2030

Mulig med 90 prosent ikke-fossilt i 2050?

Danske Kaare Sandholt jobber for Kinas statlige senter for fornybar energi. Han forteller de har laget scenarioer hvor kullforbruket nesten er utradert om 35 år.

- Vi tror det er mulig at i 2050 kommer 90 prosent av elektrisiteten fra fornybar energi eller atomkraft. Men det vil kreve en kjempeutbygging, og det er også mye avhengig av økonomisk utvikling, sier han til Aftenposten.

Kinas statsminister Li Keqiang nevnes av flere som en klimavennlig-statsminister. Her sitter han i cockpiten i et Airbus-fly i Frankrike i juli - ikke det mest klimavennlige fremkomstmiddelet.
POOL, Reuters, NTB scanpix

Han mener uansett at det viktigste for Kina nå er å stoppe utbyggingen av nye kullkraftverk, som fortsatt skjer.En annen Kina-ekspert, Glen Peters ved Cicero i Oslo, tror ikke det er realistisk at Kina at bare 10 prosent av elforbruket i Kina i 2050 vil komme fra fossile kilder:

— Kina har nylig bygget en stor infrastruktur av fossile kraftverk. Å kutte utslippene så mye, vil bety at mange kullkraftverk må stenges tidlig. Men det er viktig hva Kina gjør. Om vi skal holde togradersmålet, må Kina kutte kraftig.

Saken fortsetter under bildet.

Her møter fornybar energi fossil energi. Solceller dekker hele denne bensinstasjon i Beijing. Bildet er tatt i januar i år.
Kim Kyung-Hoon, Reuters, NTB scanpix

Hva betyr svekket økonomi?

På sensommeren var det økonomisk turbulens i kinesiske børsrom, og den økonomiske utviklingen er usikker. Hva vil det bety for klimapolitikken Kina vil medføre?

Eksperter Aftenposten har snakket med mener det kan slå ut begge veier.

— Lavere økonomisk aktivitet vil vanligvis begrense utslippsveksten. Men det er også da vanskeligere å fornye og bedre teknologien, som kan opprettholde utslippene unødig, sier Knut Alfsen hos Cicero.

DENNE ANBEFALER VI DEG OGSÅ Å LESE:

— Miljø har vært en ventil for regimet

Mens Kinas kommunistregime har lite toleranse for ytringsfrihet generelt, har ytringsfriheten i miljøspørsmål vært høyere enn på andre områder.

Knut Alfsen
Cicero

— Det virker som miljø har vært en slags ventil for myndighetene hvor folk kan slippe ut dam, mener Ciceros Alfsen.Og etter at folk flest ble klar over hvor stor fare luftforurensingen (som også bidrar til global oppvarming) utgjør, ble det enda mer trykk på denne saken. Flere mener at USA har æren for at den vanlige kineser er blitt mer opptatt av luftforurensing.

USAs ambassade begynte nemlig å noen år tilbake tvitre deres skyhøye målinger av de skadelige partiklene.

Undersøkelser viser også at kineserne er også det folket som er mest overbevist om at klimaendringene er menneskeskapte .

Ikke så sentralstyrt som mange trorKnut Alfsen ved Cicero sier til Aftenposten at selv om det er ønsker å gjøre noe fra sentralt hold, er det ikke nødvendigvis så enkelt å få gjennomført de i de forskjellige provinsene.

— Sentralmyndighetene har lite kontroll over det som skjer lokalt. Det er ikke bare for dem som sitter sentralt å skubbe seg på provinsene.

Og når man kommer ned på by- og landsbynivå, blir det ikke akkurat enklere.

— Det kan være manglende lojalitet til sentralmyndighetene, om gevinsten med å holde seg inne med det lokale nettverket er større, fortsetter Alfsen.

I tillegg har de store statseide energiselskapene som lever av fossil brensel en finger med i spillet. Flere kilder som kjenner svært godt til situasjonen i Kina fortellerat disse har stor makt, og ikke nødvendigvis adlyder statsministeren eller hvem det ellers skal være.

Hvordan vil Kina forholde seg til klimaavtale i Paris?

Miranda Schreurs
UiO

Professor Miranda Schreursleder forskningssenteret for miljøpolitikk ved Freie Universität Berlin.— Kinas klimapolitikk er mye mer progressiv enn hva folk flest tror.

Hun viser til at etter København-fiaskoen i 2009 fikk Kina et dårlig image internasjonalt, noe de slett ikke ønsker.

— Tidligere har det vært snakk om et historisk ansvar for Vesten, men det er ikke veldig lenge til før Kinas historiske ansvar vil bli vel så stort. Jeg er faktisk ganske optimistisk med tanke på at Kina vil være med på en ganske god avtale.

LES OGSÅ:

Støvrengjøring må til

Mot slutten av inspeksjonsrunden konstaterer Yang Zhengwen og hennes kolleger at det er nødvendig med storrengjøring neste dag dersom panelene skal fungere optimalt. En utfordring med solcellepaneler i ørken er naturlig nok sand og støv.

– Jeg har ønsket å jobbe med solenergi siden før jeg begynte på ingeniørutdannelsen. Arbeidet her er svært meningsfylt, sier Yang og myser mot den nå varmende, tidlig-formiddags-solens skarpe lys.

– Jeg er stolt av å få være med på dette.

Generaldirektør Zhao det lokale energibyrå står på balkongen til solparkens sentrale administrasjonsbygg og skuer utover sitt rike av solcellepaneler. Arealet er tredoblet siden 2012, som dokumentert av NASA (se satellittfoto).

Dette skal bli et soltårn.
Jørgen Lohne
Slik skal soltårnene fungere.
Jørgen Lohne

Han viser frem anleggets seneste teknologiske fremskritt: Et tårn som tar imot og lagrer energi av reflektert sollys er under bygging. Prosesser som blant annet omfatter oppvarming av flytende salt, gjør det mulig å generere kraft her hele døgnet, også når solen ikke skinner på de bevegelige reflektorene. Soltårnet i Dunhuang er det første i sitt slag i Kina, ifølge Zhao.

Har eget kraftverk på taket

Solenergi i Dunhuang dreier seg ikke bare om store selskaper som bygger i byens gigantiske solcelleparker.

Også i mindre skala tilrettelegger myndighetene i Dunhuang for bruk av solenergi.

På taket og toppterrassen til en romslig villa sørger ett stort og flere mindre solpaneler for all elektrisitetsforsyning familien trenger.

– Til og med oppvarmingen får vi fra solenergi. Vi har helt sluttet å brenne kull! sier datteren i huset, Chen Shaohan, strålende fornøyd med at pappa Chen Gang og mamma Bai Fuyan har valgt å satse på sol.

Byutviklingsstudent Chen Shaohan er strålende fornøyd med at pappa Chen Gang og mamma Bai Fuyan har valgt å satse på fremtidens energi. Til høyre: Generaldirektør i Dunhuangs energibyrå, Zhao Ting Qian.
Jørgen Lohne

Forretningsmannen Chen Gang er også opptatt av lønnsomhet:– Panelene produserer mer kraft enn husholdningen trenger. Overskuddet kan vi eksportere til det sentrale nettet for grei betaling. Om noen få år vil vi derfor ha tjent inn de 50 000 yuan (66 000 kroner) vi har lagt ut.

Norges ambassade i Bejings mening om Kina og klimaAftenposten har fått innsyn i en rapport som 13. august ble sendt fra den norske ambassaden i Kina til Utenriksdepartementet og Klima— og miljødepartementet.

Der skriver Tor Skudal, miljørådgiver ved ambassaden, at «Kina forventes nå å spille en mer offensiv og positiv rolle i forhandlingene. Det fremheves at Kinas utspill vil kunne ha en positiv effekt på andre utviklingsland.»

klimastatistikk3-dIvhwKZBzM.jpg

Han viser også til at Kinas offisielle mål er «et positivt første skritt», og oppsummerer eksperters mottagelse som «en dempet begeistring».Men som eksperter vi har snakket med, viser diplomaten til at det kan være vanskelig å implementere sentral-vedtatte tiltak lokalt.

Skudal viser til at fattige provinser vest og sentralt i Kina har økonomier som er langt mer avhengig av kull enn den rikere østkysten.

«Å erstatte kullbasert tungindustri med nye miljøvennlige næringer innfor tjenestesektoren, hitech og IT, vil møte hard motstand og ikke skje over natten. Dette vil særlig være tilfelle i små og mellomstore byer hvor økonomi og arbeidsplasser er bygget opp rundt få hjørnestensbedrifter. Her vil risikoen for økt arbeidsledighet og sosial uro være høy.», står det videre.

I tillegg nevnes det at kraftnettet i Kina ikke er godt nok rustet for å utnytte ujevn produksjon fra solenergi, vindmøller og annen fornybar energi.

Da journalisten gikk på barneskolen var bilder fra Bejiing gjerne gater fulle av syklister. Nå er det bilene som fyller gatene i den kinesiske hovedstaden. Det bidrar både til økt luftforurensing og klimautslipp.
Andy Wong, AP, NTB scanpix

Fakta:

Sol og mere sol

Årsskiftet 2014/2015 hadde Kina 28,05 gigawatt solenergikapasitet. Av dette kom 23,38 gigawatt fra anlegg med solpaneler montert på bakken, som i år kommer til øke kraftig.

Gansu-provinsen der Dunhuang-anlegget ligger, hadde i 2014 alene en installert solcellepanel-kapasitet på 5,2 gigawatt som antas å øke til 5,7 gigawatt (5 700 000 kilowatt) før utgangen av 2015.

Fakta:

Klimakonferansen for deg!

14.oktober fra 18.00 til 21.30 arrangerer Aftenposten en egen klimakonferanse for lesere og andre i Folketeateret i Oslo.

Her kan du lære om klimasituasjonen nå, om klimaforhandlingene og om de gode klimaløsningene.

Noen av gjestene:

FNs klimasjef Christiana Figueres som skal lede klimaforhandlingene i Paris.

Klimaforskerne Helge Drange og James Hansen.

Polfarer Børge Ousland

Klimaminister Tine Sundtoft

Fire store selskaper som presenterer sine løsninger

# Meld deg på her — http://ap.no/klima2015

SolkraftanleggDunhuang8_doc6mi3bxv1s4pqpggn2hd.jpg