Verden

Siste etterlevning fra Oslo-avtalen erklært uønsket i Hebron. – Trist, sier Kåre Willoch.

ISTANBUL (Aftenposten): Israel vil ikke lenger ha det norskledede observatørkorpset TIPH i Hebron. Etter over 20 år må de forlate den okkuperte byen.

Året er 2004. Palestineren Mahmoud Muhammed Shwueiki fortalte Kåre Willoch hvordan hans hus i sentrum av gamlebyen i Hebron ble ødelagt. Årsaken var for god utsikt til en nærliggende jødisk bosetning. Foto: John Hultgren

  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen

– Det var verre enn jeg hadde forestilt meg, sa tidligere statsminister Kåre Willoch da han i mai 2004 besøkte byen Hebron på Vestbredden. Han kom dit etter å ha blitt invitert at Flyktninghjelpen og reiste dit sammen med den daværende generalsekretæren Raymond Johansen, Oslos nåværende byrådsleder.

Willoch reiste dit for å se hvordan det norskledede observatørkorpset TIPH skulle bidra til avspenning mellom byens 200.000 palestinere, 500 jødiske bosettere og de israelske soldatene som passer på bosetterne.

Dette observatørkorpset må nå avvikles fordi Israel ikke har forlenget mandatet deres.

– Netanyahu vil avlive en tostatsløsning

Den nå 90 år gamle Kåre Willoch har en krystallklar mening om utviklingen.

– Jeg synes dette er trist, for å si det forsiktig. Dette observatørkorpset har vært viktig for å beholde ro og orden. Deres tilstedeværelse har gitt den opprinnelige befolkningen en følelse av trygghet og de har bremset plagene mot palestinerne, sier Kåre Willoch.

– Hva leser du ut av at Israels statsminister Benjamin Netanyahu unnlater å forlenge mandatet nå?

– Netanyahu har systematisk brutt med forutsetningen for Oslo-avtalen og delingen av området i to stater. Han ønsker tydelig å avlive håpet om en tostatsløsning, svarer Høyre-politikeren som var Norges statsminister i fem år på 1980-tallet.

Les også

Her kaster forsvarssjefen snøball på en palestiner. Nå blir han jokeren i det israelske valget.

Kåre Willoch merket seg nettingen som var spent opp under leilighetene til bosetterne. Nettingen var full av søppel. Foto: John Hultgren

Willoch i 2004: Tyrannisering

Den da 75 år gamle Kåre Willoch var krass i sine karakteristikker også da han besøkte Hebron i 2004.

– Jeg må si denne kontrasten mellom der bosetningene ligger og utenfor, den kontrollen som gjennomføres, soldater i takposisjoner, denne tyranniseringen av de omliggende palestinske områdene er veldig iøynefallende. Jeg har jo lest om at det er bosetninger inne i den palestinske bebyggelsen, men måten det er gjort på her er ekstremt provoserende, sa Willoch til Aftenposten.

– Men tyrannisering er et sterkt ord? fulgte vår reporter opp.

– Ja, det er jo det. Men når de altså okkuperer hus som ligger over handlegater, og sitter der og kaster søppel og stein ned i handlegatene så folk må ha netting over seg for ikke å bli rammet, så er ikke det noe dårlig uttrykk, svarte Willoch.

Massedrap i Patriarkenes grav utløste krise

Det midlertidige internasjonale nærværet i Hebron (TIPH) hadde kommet i stand etter at en bosetter, den israelskamerikanske legen Baruch Goldstein, tok seg inn i Patriarkenes grav i Hebron den 25. februar 1994 og drepte 29 palestinere og såret 125 andre.

At det var nordmenn som tok på seg oppgaven, var en direkte følge av at man året før hadde forhandlet frem Oslo-avtalen mellom palestinerne og Israel.

I 2004 fortalte palestineren Mahmoud Muhammed Shwueiki Kåre Willoch at ved hans hus i sentrum var det tidligere en travel handlegate. På grunn av bosetterne og sikkerhetstiltakene rundt dem var de fleste butikkene blitt stengt. Foto: John Hultgren

Oslo-avtalen hadde gitt håp om en fredsløsning

Det var i en tid da Oslo-avtalen innga håp. Tillitsbyggende tiltak skulle gjøre det mulig en gang i fremtiden å få løst alle de vanskelige spørsmålene Oslo-avtalen hadde skjøvet foran seg. Men det skulle vise seg for vanskelig å nå enighet om Jerusalems status, de palestinske flyktningenes eventuelle rett til å vende tilbake, opprettelsen av en palestinsk stat og denne statens grenser.

Drapene i Hebron den 25. februar 1994 var blant de første store krisene for Oslo-avtalen.

En ung palestinsk demonstrant hilser på den nåværende lederen for TIPH, den norske politimannen Einar Aas. Foto: MUSSA ISSA QAWASMA, Reuters/NTB scanpix

Fastlåst situasjon i Hebron og andre steder

Det forhandles ikke lenger mellom partene og mange lurer på om noen av partene har noe ønske om det.

Følgene av at de norskledede TIPH-observatørene kastes ut av Hebron kan bli alvorlige.

– Dette vil føre til flere angrep fra israelske bosettere og mer omfattende brudd på palestinernes menneskerettigheter, sier Hebrons borgermester, Tayser Abu Sneineh.

Palestinske sikkerhetsstyrker aksjonerer mot en Hamas-demonstrasjon i Hebron den 14. desember i fjor. Foto: MUSSA ISSA QAWASMA /Reuters/NTB scanpix

FN og Norge er bekymret

FNs generalsekretær António Guterres er også dypt bekymret.

– TIPH har fått bred anerkjennelse, også fra FNs hovedforsamling, for sitt positive bidrag til å dempe spenningen i et så sensitivt område, sier generalsekretærens talsmann, Stephane Dujarric under en pressebriefing i FN.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) er også urolig for følgene av at observatørene nå blir forvist fra Hebron.

– Situasjonen er ustabil og konfliktfylt. Den internasjonale tilstedeværelsen i byen har bidratt til å forebygge vold og skape en følelse av sikkerhet. Derfor er avslutningen av TIPH bekymringsfull, sier hun til NTB.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu vil forsøke å bli gjenvalgt den 9. april. Foto: Gali Tibbon /AP/NTB scanpix

Netanyahu varslet avslutning på mandatet

– Vi kommer ikke til å tillate tilstedeværelsen til en internasjonal styrke som opererer imot oss, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu da han mandag varslet at Israel ikke ville forlenge mandatet til TIPH.

Varselet kom kun kort tid etter at Netanyahu utlyste nyvalg. Den 9. april går Israel til valg.

TIPH teller i dag 64 medlemmer fra Norge, Sverige, Italia, Sveits og Tyrkia, som også finansierer styrken.

Bosetterne jubler

Bosetterne i Hebron jubler imidlertid over at de norskledede observatørene må pakke sammen og kaller dem «provokatører».

– Når man har disse utlendingene gående rundt i uniform, føles det som om man blir sett på som dyr i en dyrehage, sier bosetternes talsmann Ishay Fleisher til AP.

  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Israel
  2. Hebron

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Kaos i Hebron etter at norskledede observatører måtte dra

  2. KOMMENTAR

    Israel misliker internasjonale øyne

  3. VERDEN

    Netanyahu lover å annektere samtlige bosetninger dersom han blir gjenvalgt

  4. VERDEN

    Trump varsler plan for å gi palestinerne egen stat, hovedstad og 50 milliarder dollar

  5. VERDEN

    Netanyahu er eneste kandidat fra sitt parti som ikke vil annektere Vestbredden.

  6. VERDEN

    Frykter et israelsk apartheidregime. Nå skisserer nabolandet et forslag til løsning.