15. november 2018: USA innfører sanksjoner mot 17 saudiarabiske borgere for deres rolle i drapet på journalisten Jamal Khashoggi, som ble tatt av dage da han besøkte den saudiske ambassaden i Istanbul halvannen måned tidligere.

Straffen mot disse 17 spesifikke personene – alle sammen med forbindelser til saudiarabiske styremakter – var mulig å vedta fordi USA har en egen lov for å straffe folk som begår alvorlige menneskerettighetsforbrytelser.

Den såkalte Magnitskij-loven, som ble innført i 2012 og utvidet i 2016, har navnet sitt fra en russisk antikorrupsjonsaktivist som døde etter å ha blitt grovt mishandlet i et fengsel i Moskva i 2009.

Solberg-regjeringen snudde

Etter at Canada, Storbritannia og de baltiske landene innførte lignende lover, har presset vært stort for at Norge og andre europeiske land skulle gjøre det samme.

Men både Stoltenberg- og Solberg-regjeringen sa nei.

– Ensidige norske tiltak har det ikke vært tradisjon for, sa daværende utenriksminister Børge Brende i et skriftlig svar til Venstre-leder Trine Skei Grande i Stortinget i 2014.

Nå snur regjeringen Solberg. Nesten bakerst i den nye regjeringsplattformen – på side 105 – står det at den nye flertallsregjeringen skal «utrede hvordan Norge, som del av en bred felleseuropeisk løsning, kan bidra til utvikling av et sanksjonsregime mot personer for grove brudd på menneskerettighetene».

Den russiske antikorrupsjonskativisten Sergej Magnitskij døde etter å ha blitt banket opp i et fengsel i Moskva i 2009.
MIKHAIL VOSKRESENSKY, Reuters / NTB scanpix

Rammer folk fra en rekke land

Endringen var det KrF som fikk gjennom.

– Vi er glad for at dette er noe vi fikk gjennomslag for, sier Knut Arild Hareide, som nå er partiets utenrikspolitiske talsmann.

Magnitskij-lovverket er blitt hyppig brukt av amerikanerne allerede. De første årene etter at loven var vedtatt, ble den i hovedsak brukt mot russiske borgere, men de siste årene er folk fra en rekke land blitt straffet.

Blant dem som nå rammes av slike sanksjoner – som kan inkludere både innreiseforbud og frysing av bankkontoer – er Tyrkias justisminister, Nicaraguas politisjef og flere militæroffiserer i Myanmar.

Nylig foreslo også en gruppe amerikanske senatorer å innføre Magnitskij-lover mot kinesiske ledere på grunn av masseinterneringen av uigurer og andre minoritetsgrupper i Xinjiang-regionen.

Uigurer i Istanbul protesterer mot tvangsinterneringen av minoritetsgrupper i den kinesiske Xinjiang-regionen. Opp mot én million mennesker kan ha blitt plassert i leier mot sin vilje.
Lefteris Pitarakis, AP / NTB scanpix

Norge deltar i europeisk bølge

De siste månedene har ballen for alvor begynt å rulle for prosessen i flere europeiske land. I forrige uke anbefalte parlamentsforsamlingen i Europarådet at alle medlemsland innfører Magnitskij-lover i sine land.

Og denne utviklingen på kontinentet er nøkkelen til den norske snuoperasjonen, etter det Aftenposten forstår. Så lenge slike sanksjoner er en del av et bredt, europeisk tiltak, vil Norge også være med på laget.

– Norges linje er at sanksjoner er mest effektive når de har bred, internasjonal støtte. Norge gjennomfører derfor lojalt opp alle sanksjoner vedtatt av FN, men har også lang tradisjon for å følge EUs politikk på området. Nå pågår det diskusjoner i EU om et slikt regime, og det er derfor naturlig at EUs prosess er sentral i vårt arbeid, sier statssekretær Audun Halvorsen i Utenriksdepartementet (UD).

– Som å bokse med grøt

Det er UD som skal stå for den norske utredningen, noe som i første omgang betyr at de skal snakke med kolleger i andre land, spesielt de nordiske, for å finne en felles løsning. Nederland, som har gått lengst av de europeiske landene i kampen for å innføre slike lover, blir også en aktuell samtalepartner for de norske diplomatene.

Den korte setningen i den nye regjeringsplattformen skapte jubelstemning på kontorene til den norske Helsingforskomité, som i flere år har tatt til orde for å innføre Magnitskij-lover i Norge.

– Dette er det første håndfaste tegnet på at norske myndigheter tar dette alvorlig. Hittil har det vært som å bokse med grøt, sier organisasjonens assisterende generalsekretær, Gunnar M. Ekeløve-Slydal.

Han mener at Magnitskij-lovene bidrar til at menneskerettighetsforbrytere vil oppleve et langt større press, at denne typen forbrytelser får større oppmerksomhet og at lovverket kan ha en preventiv effekt fordi mange som kan rammes har eiendeler og verdier utenfor sitt eget lands grenser.

– Nå håper vi at prosessen videre skjer raskt. Forhåpentligvis er utredningen ferdig innen seks til ti måneder, sier Ekeløve-Slydal.

– Norge må ta seg sammen

En annen som lenge har kjempet for at Norge og andre land skal innføre slike lover er Bill Browder, en amerikansk forretningsmann som hyret Magnitskij som sin advokat for å avsløre korrupsjon i Russland.

Den amerikanske forretningsmannen Bill Browder hyret Sergej Magnitskij som sin advokat i Russland. I et tiår har han kjempet for et globalt lovverk som straffer menneskerettighetsforbrytere.
HENRY NICHOLLS / Reuters / NTB scanpix

– Norge må ta seg sammen og samkjøre lovverket sitt sammen med resten av verden slik at det ikke blir et sted der menneskerettighetsforbrytere og kleptokrater kan vandre rundt uten frykt for konsekvensene.

Han legger til at Magnitskij-loven har bevist at den er en ny type «smarte sanksjoner» som bare går etter personene som begår uhyrligheter i stedet for å ramme alle borgerne i et land.

– Loven gir også ofrene, for første gang, en følelse av rettferdighet og håp, sier Browder.