Verden

- Vi skylder folk i Ukraina å forsøke

MÜNCHEN (Aftenposten): Det ble ikke signert noen ny avtale som gir fred i Ukraina under forbundskansler Angela Merkel og president François Hollandes møte med Vladimir Putin. På amerikansk hold vokser skepsisen til det tysk-franske initiativet.

Forhandlingene i Moskva om en våpenhvile for Ukraina mellom forbundskansler Angela Merkel, president Vladimir Putin og president François Hollande ble avsluttet natt til lørdagt. De skal nå fortsette over telefon søndag. MAXIM ZMEYEV

  • Alf Ole Ask

– Det er usikkert om samtalene med Russland blir noen suksess. Men det er verdt forsøket, og vi skylder ukrainerne å forsøke, sa forbundskansler Angela Merkel til sikkerhetskonferansen i München i formiddag.

Det var en meget bestemt Angela Merkel som i formiddag entret talerstolen her på sikkerhetskonferansen.

Forbundskansleren avviste at militær hjelp til Ukraina var det som ville løse konflikten. Dermed tok hun kraftig avstand fra signalene i USA om at man nå vurderer våpenhjelp.

Hun sa at Russland har brutt den europeiske orden. Hun var meget klar på den russiske presidentens ansvar for den situasjonen som er oppstått i Ukraina og at Russland må etterleve internasjonale avtaler.

Den som hadde ventet at Merkel i sin tale skulle lette på sløret om de forhandlingene som hun og den franske presidenten François Hollande har hatt i Kiev og Moskva ble nok skuffet.

Forhandlingene om en revitalisering av fredsavtalen som ble inngått i Minsk i fjor, skal fortsette på telefon i en firepartssamtale mellom forbundskansler Angela Merkel, presidentene François Hollande, Vladimir Putin og Petro Porosjenko.

Den russiske utenriksminister Sergej Lavrov talte rett etter Merkel og ga uttrykk for at han håper at det tysk-franske initiativet lykkes. Men han hørtes ikke spesielt optimistisk ut og ga USA ansvaret for å destabilisere verdensordenen. Han gikk til frontalangrep på USA og NATO, og sa at USA ga Russland skylden for alt som er galt i verden. Samtidig viste han til at USA ikke har ratifisert avtaler om å redusere atomvåpenarsenalet.

I strid med FN

– NATO kaller seg fredsorganisasjon, men hvem var det som bombet Jugoslavia og Libya i brudd med sikkerhetsrådets resolusjoner? Det er ikke i favør av europeisk sikkerhet, sa Lavrov

Russland støtter blant annet opprørerne i Øst-Ukraina og sitter med nøkkelen til å få slutt på kamphandlingene. Ifra Moskva kom det signaler fra Putins talsmann om at man jobbet med en tekst og at det var gjort fremganger i forhandlingene.

Men det var vanskelig å lese den samme betingede optimismen i det Merkel sa lørdag formiddag til en fullsatt konferansesal her i München.

Etter foredraget fikk hun spørsmål om Tyskland ville ta initiativ til økt støtte til Ukraina.

-Man kan alltid gjøre mer, sa hun og la til at det nå er forhandlinger mellom Det internasjonale pengefondet (IMF) og Ukraina. Her kunne Europa støtte.

Ingen garantier

– Hvilke garanterer har du for at en ny våpenhvile ikke blir brutt igjen, på samme måte som Minsk-avtalen?

-Det er ikke noen garanti. Men bare at det vi lovet blir gjennomført. Minsk-avtalen er blitt en skuffelse. Den ukrainske presidenten tok en politisk risiko ved å godta den. Men vi kan ikke bare være skuffet, så langt har vi ikke gode erfaringer. Men svaret må være at en forsøker igjen, svarte Merkel.

Hun fikk også spørsmål om en ikke burde gi våpen med henvisning til debatten som går i USA om å gi lettere våpen til de ukrainske styrkene militære styrkene.

-Det er min oppfatning at denne konflikten ikke kan løses med militære midler. Derfor har vi konsentrert oss om en diplomatisk løsning. Det er en transatlantisk tilnærmelse kombinert med sanksjoner. Jeg forstår ditt synspunkt og dem diskusjonen som går. Men jeg tviler om at mer våpen i området er løsningen. Det er alt jeg kan si, sa hun blant annet.

Blant tilhørerne var regjeringsmedlemmer og folkevalgte fra en rekke land. USAs visepresident Joe Biden var en av dem som var til stede. Det samme er også Russlands utenriksminister Sergej Lavrov. Han skal senere lørdag møte en rekke vestlige ledere, inkludert NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

Fra den norske regjeringen er utenriksminister Børge Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide til stede i spissen for delegasjoner fra sine departementer.

Strid om våpen

Merkel og Hollandes reise til Ukraina og Russland denne uken kom etter at det er kommet signaler om at USA kan forsyne den ukrainske hæren med lettere våpen. Dette er en opptrapping av konflikten som ikke vinner gehør i brede kretser i Europa.

Blitzdiplomatiet til Merkel og Hollande blir sett på som et forsøk på å unngå at Vesten trekkes direkte inn i konflikten som våpenleverandør. Republikanerne i Kongressen ønsker våpenhjelp og Obama er under sterkt press. Det er ventet at han kommer til å ta avgjørelsen i løpet av kort tid.

I Obama-administrasjonen er samtalene mellom Putin og Merkel og Hollande møtt med skepsis.

– Jeg sier ikke at det ikke er positivt at de lytter, sa State Departments talskvinne Marie Harf om Russland og la til at de lytter, men de foretar seg ikke noe.

Skepsis preger også de signalene som amerikanske diplomater kommer med i de samtalene de har med europeiske kolleger under sikkerhetskonferansen her i München.

Republikanske folkevalgte som deltar her legger ikke skjul på at de mener en skal sende våpen. Det preger også deres spørsmål til talere og paneldeltagere.

Den republikanske senatoren Lidsey Graham sa rett ut at Merkels linje med nei til å gi våpenhjelp er feil. Han viste til at det var en plikt å hjelpe dem som kjemper for sin frihet.

-Jeg er glad at Frankrike ikke hadde denne holdningen da USA kjempet for sin frihet og selvstendighet, sa han.

Og la til at det nå er i ferd med å bli skapt et tverrpolitisk kompromiss i Kongressen for å sende våpen.

Må stå sammen

Under sitt besøk i Brussel fredag understreket visepresident Joe Biden viktigheten av at USA og Europa står sammen når det gjelder tiltak mot Russland. De økonomiske sanksjonene og lavere oljepriser har hatt betydelig negativ virkning for Russlands økonomi.

Bidens uttalelser om ble også tolket som at han ikke har mye tro på forhandlingene mellom Merkel og Holland og den russiske presidenten.

-Russland ber om nye fredsinitiativ, mens deres tropper ruller over den ukrainske landsbygda, sa han blant annet.

Merkel uttalte at det langt fra er sikkert at man oppnår en våpenhvile som følge av disse forhandlingene. Men en våpenhvile vil være et diplomatisk gjennombrudd.

NATO har gjentatte ganger anklaget Russland for å bistå separatistene med både våpen og personell. Krisen i Øst-Ukraina har krevd rundt 5.400 liv, og kampene har hardnet betydelig den siste tiden.

– De ukrainske opprørerne har også fått betydelig større forsyninger av våpen i løpet av de siste ukene. Det er snakk om tunge våpensystemet. Dette har gjort dem i stand til å utføre nye angrep. Vi har sett tiltagende kamper langs hele den opprinnelige frontlinjen, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg i et møte med norsk presse her i München fredag kveld.

Han viser til at de russiskstøttede opprørsstyrkene står mye lenger vest nå. Ifølge generalsekretæren viser dette hvem som er den aggressive part i konflikten.

  1. Les også

    - Konstruktive fredssamtaler om Ukraina i Moskva

  2. Les også

    Her får de nødhjelp fra Moskva

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Det gikk hardt for seg på middagen i Berlin i natt. Putin og Merkel hadde oppgjør på kammerset.

  2. VERDEN

    Putin avlyser tur til Paris

  3. VERDEN

    Verdensledernes fest i Hamburg gir et ørlite håp i Ukraina

  4. VERDEN

    Presidentenes kveldsmøte i Paris ble langvarig og livlig. Nå tennes et håp for krigen i Europa som har kostet 13.000 menneskeliv.

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Vanskelig vei til fred i Ukraina

  6. VERDEN

    USA og Russland møtes til nye Syria-samtaler