De uforente stater: Så dypt stikker mistroen og avskyen mot det andre partiet

Et flertall amerikanere mener folk i det andre partiet er en trussel mot landet. – Bekymringsfullt for demokratiet, mener forsker.

En tilhenger av Trump og en motstander av presidenten kjefter på hverandre under en demonstrasjon i Boston i august i år.

I tillegg til disse voldelige og straffbare utslagene av et hissig og bittert politisk klima, skjer også andre hendelser av litt mindre alvorlig karakter.

De illustrerer likevel de sterke motsetningene. Pressetalskvinne Sarah Huckabee Sanders ble for eksempel bedt av en restauranteier om å forlate spisestedet midt under en middag.

«Vi, folket, er forbannet», står det på skiltet som Trump-tilhengere hadde med seg nylig til et offentlig møte på et universitet i Pennsylvania med ekspresident Bill Clinton.

Pulsen på demokratiet

Rett før USAs kongressvalg neste uke er det kommet en fersk undersøkelse som belyser hvor dypt den partipolitiske mistroen stikker.

Det prestisjefylte Georgetown-universitetet har sammen med Knight-stiftelsen tatt pulsen på «demokratiet i en hyperpolarisert epoke». 5400 personer er spurt.

– Trussel mot nasjonen

Mistroen til personer i det andre partiet strekker seg så langt at et klart flertall på begge sider mener de andre utgjør en «svært» eller «ganske alvorlig» trussel mot nasjonen og innbyggerne.

President Donald Trump holder folkemøte i Montana foran kongressvalget 6. november.
Etter at Donald Trump ble valgt til president for to år siden, var det demonstrasjoner flere steder i USA, deriblant i Oakland i California.

Bekymret for demokratiet

Forsker og forfatter Jonathan M. Ladd ved Georgetown-universitetet er en av dem som står bak undersøkelsen. Han synes resultatene er urovekkende.

– Selv om det er normalt å ha politiske partier med sterk uenighet, er det bekymringsfullt hvis de store partiene på høyresiden eller venstresiden mener landet ville hatt det bedre uten det andre partiet, sier han til Aftenposten.

Demokratiet avhenger av at de store partiene synes det er en normal sak at de blir utfordret i valg.

– Nå synes et flertall at det andre partiet er en trussel. Dette gjør det mer sannsynlig at de vil godta en situasjon der deres eget parti bryter demokratiske normer eller tøyer grensene i grunnloven, mener Ladd.

Les også

Rådyr USA-valgkamp. Politikere bruker milliarder på skittkasting.

– Vil ikke landet vel

Mange tror heller ikke at motstanderne har gode hensikter. Et stort flertall i begge partier mener at de på den andre siden sjelden eller aldri vil landet vel.

Kun parti som skiller

Flere er tilfredse med hvordan demokratiet fungerer enn de som er misfornøyde.

Forskerne legger likevel merke til at det er bare én faktor som i praksis skiller fornøyde fra utilfredse. Det er ikke alder, ikke kjønn, ikke etnisk bakgrunn, ikke bosted og ikke utdannelse, men det er derimot partitilhørighet.

Hvordan man vurderer det politiske systemet er nå en refleksjon av hvordan de synes siste valg gikk, sier forskerne.

Dermed får regjeringsapparatet som institusjon, bunnplassering i tillit hos demokratiske velgere, mens den hos republikanere kommer på 4. plass av 20.

Atomkrig og nazisme

Krasse sitater fra to kvinner gjengitt i undersøkelsen poengterer avstanden og den dystre stemningen:

  • 53 år gammel konservativ republikansk kvinne fra Connecticut: «Demokratene hater Trump så mye at de heller vil ha en økonomisk krise eller en atomkrig enn å samarbeide med republikanerne om innvandring og helse.»
  • 51 år gammel liberal partiuavhengig kvinne fra Florida: «Jeg er redd for landet mitt. Hvis Trump får fortsette slik han gjør nå, blir vi som Nazi-Tyskland.»

Dropper Facebook-venner som mener annerledes

– Mellom dem som står og roper og hater hverandre, blir det vanskeligere å finne plass til å snakke rolig om politikk. Det er i seg selv et problem om den offentlige samtalen blir så betent at mange trekker seg unna, sier historiker Hallvard Notaker, ekspert på nyere amerikansk historie.

Hallvard Notaker ser en kontrast mellom stemningen i 2008 og nå, men mener polariseringen i USA har pågått over mange år.

Selv hører han om kjenninger som dropper Facebook-venner i store antall fordi de ikke orker å se alt det negative.

– Samtidig har amerikansk offentlighet aldri vært spesielt harmonisk, påpeker Notaker.

Ser ikke ett vendepunkt

Han vil ikke peke på et bestemt vendepunkt som markerer starten på dagens sterke splittelse, men poengterer at det kan være flere.

– Er man opptatt av mediene, kan økningen i prateradio på 1990-tallet være tema. Er man opptatt av Trumps form for mobilisering og folkemøter, er Tea Party-bevegelsen viktig. Og under de politiske frontene ligger protestbevegelsene fra 1960-årene, sier han.

Tea Party-bevegelsen oppsto etter at Barack Obama ble valgt til president høsten 2008.

– Trump et symptom

Amerikanerne forventer at presidenten deres forsøker å samle nasjonen og dempe konflikter, fremholder Notaker.

– Dette gjør ikke Trump. I stedet skrur han opp volumet, sier Notaker.

– Mener du at presidenten dermed er et symptom på eller en årsak til polariseringen?

– Han er et symptom på den. Dette startet ikke med Trump. Samtidig er han verdens viktigste politiske enkeltaktør, og da har han påvirkningskraft, sier han.

Heller ikke Jonathan Ladd tror splittelsen er av ny dato.

– Dette er en langsiktig trend i USA. Splittelsen var minst på 1950-, 1960- og 1970-tallet. Siden har den økt jevnt, mener han.

Les også

Han forsvarte Trump på TV. Nå fryses han ut av eliten ved USAs mest eksklusive feriested.

Tall fra Gallup kan gi synspunktet hans en viss støtte. Meningsmålingsinstituttet har i flere tiår spurt folk om tillit til demokratiske institusjoner.

Tallene viser dalende oppslutning, ikke minst for kongressen, som det holdes valg til på tirsdag i neste uke. I 1973 hadde 42 prosent høy eller ganske høy tillit til USAs kongress. Nå må du spørre ti amerikanere for å finne én som stoler på disse nasjonale politikerne.