Økonomi under IS' terrorregime: Der de fattige sulter og skatteoppkreveren bærer pisk.

Millionene ruller inn fra stjålet olje, plyndring og svartebørshandel. Men folk sulter, får ikke helsestell og livet deres detaljstyres.

Før Den islamske staten erobret Faten Humaydas hjemby nord i Syria for nesten to år siden, kostet en beholder med propangass til komfyren hennes omtrent fire kroner. Men etter at de militante tok over, skjøt prisen opp til hele 200 kroner. Dermed måtte den 70 år gamle bestemoren begynne å lage mat over åpen ild ute i bakgården.

— Det pleide å være et paradis, sier hun nå om sitt tidligere liv ved Eufrates’ bredder

Hun sitter i en metallhytte i Azraq-leiren for flyktninger i Jordan, dit hun kom i mai ved hjelp av menneskesmuglere.

IS har forsøkt å gjøre det som al-Qaida og andre jihadist-grupper aldri prøvde: å opprette en virkelig stat, med offentlige institusjoner og en fungerende økonomi. Selv om de militante har hatt en viss suksess med å styre, opplever millioner av mennesker som lever under deres kontroll, at mat, brensel og andre ting som hører dagliglivet til enten er umulig å få tak i eller altfor dyre til at de kan kjøpe dem.

Intervjuer med nesten 40 personer som lever i IS-kontrollerte områder, eller som nettopp har flyktet, tyder på at Den islamske staten har skapt et todelt system der lokalbefolkningen sliter med å skaffe mat, mens okkupantene har gratis elektrisitet og mat, ja til og med importvarer som Red Bull energidrikk.

De som lot seg intervjue, sier at det er lettere å få tak i mat i områder der det dyrkes frukt og grønnsaker eller der det er mange gårdsbruk med dyr. Men siden de vanlige forsyningsveiene er stengt på grunn av kamphandlinger, må selv basisvarer som sukker og babymat smugles inn. Det gjør dem så dyre at vanlig folk ikke har råd.

Mange arbeidsledige sliter

Situasjonen er enda verre fordi så mange går uten arbeid. Fabrikker og store butikker har stengt fordi eierne er flyktet eller fordi de innsmuglede råvarene er blitt for dyre.

— Jeg pleide bare å koke linser og ris. Det var alt vi hadde, sier Amina Mustafa Humaidi (40), som nylig flyktet fra den syriske byen Raqqa med familien.

Nå bor de i Azraq-leiren i ørkenen sammen med 20.000 andre flyktninger, cirka seks mil øst for Amman. Hun sier mannen ble skutt og drept av IS-krigere i fjor. Familien hans ga henne en elektrisk trykkoker etter at han døde, men hun hadde strøm i bare en time om dagen

— Da strømmen kom, min Gud, da skyndte jeg meg å koke, sier hun.

— Hvis jeg bommet på den timen, fikk ikke barna mine noe å spise. Vi hadde kjøleskap, men det var ubrukelig.

Humaidi sitter på betonggulvet i flyktningleiren mens hun forteller. Den yngste sønnen hennes var 9 måneder gammel da de militante kom til Raqqa. Plutselig kunne hun ikke lenger få tak i babymat til ham.

— IS skapte ikke orden, de brakte med seg kaos, sier hun.

De nye herskerne ser også ut til å være imot humanitær hjelp fra omverdenen. I april dukket det opp fotografier på IS-nettsider som viste hvordan de militante brente opp to trailere fullastet med kylling fra USA. Det var mat som skulle til borgerkrigsofrene i Syria.

Mangel på alt i helsesektorenDet er også desperat mangel på medisiner og helsestell, og mange sykehus behandler bare IS-medlemmer, eller de lar dem få de beste legene og det beste utstyret. Det forteller folk som ble intervjuet i både Syria og Irak.

Mange leger og sykepleiere rømte da IS-krigerne kom. Nå må leger ofte stille med fem personer som kan garantere at de kommer tilbake, hvis de søker om lov til å reise utenfor IS-kontrollert område. Det vil si at dersom de ikke vender hjem, vil vennene eller familiemedlemmene som har kausjonert for dem, bli drept eller straffet.

I Mosul, en by nord i Irak med over en million innbyggere, sier leger at sykehusene sliter med mangel på alt fra radiologer til anestesi og blod.

— Uansett hva slags vanskeligheter du kan forstille deg, så har vi dem, sier en kvinnelig iraksk lege som arbeider på et sykehus i Mosul.

Hun forteller at de ikke lenger utfører preventiv kirurgi, men sparer de knappe ressursene til livreddende operasjoner. Strømutkoblingene gjør at sykehuset er avhengig av generatorer, men det er ofte vanskelig å få fatt i drivstoff. Uten strøm til vannpumpene blir det heller ikke vann i springen.

— Se for deg et sykehus uten rennende vann, sier legen. Det er som om vi levde i det 18. århundre. Jeg vurderer å forlate Mosul, men jeg har et godt hus etter 25 års innsats. Jeg kan ikke forlate mitt hjem. Det er mitt livsverk. Men dette er ikke noe liv.

Bygger opp byråkrati

For å kontrollere befolkningen den har tatt makten over, har Den islamske staten opprettet lokale regjeringskontorer som regulerer byggesaker, ja til og med fisketillatelser. Fiske med dynamitt eller elektrisitet er nå forbudt. Noen av personene vi intervjuet, sa at offentlige tjenester hadde opphørt, mens andre sa IS har forbedret dem.

En prest i Fallujah midt i Irak forteller at han er imot de militante, men at de har opprettet et effektivt styre. Presten ble intervjuet på telefon, og ba om ikke å bli identifisert, for sin egen sikkerhet.

— IS har opprettet kontorer som utsteder vigselsattester, ID-kort og løser tvister. De har organisert gatefeiere som holder gatene rene og satt opp generatorer som gir strøm til noen gatelys.

I tillegg har de opprettet islamske shariadomstoler og et Hisbah-kontor, en slags religiøs politiavdeling.

— De følger med på prisene, så hvis noen skrur dem opp for mye, blir de straffet, fortalte presten.

Strengt regulerte liv

Flere av dem vi snakket med, understreket at de tidligere syriske og irakske myndighetene var beryktet for å kreve bestikkelser. Den islamske staten ser ut til å ha strenge regler for å hindre sine funksjonærer i å ta penger under bordet.

I Mosul slo de militante opp plakater med detaljerte instrukser om søppelhenting, der folk skulle legge avfallet i plastposer og sette dem utenfor døren like etter kveldsbønnen.

— Ting er veldig godt regulert, ifølge en forretningsmann i Raqqa som ble intervjuet via Skype.

Motvillig måtte han erkjenne at noen av arkitektene, ingeniørene og de andre spesialistene som IS har rekruttert fra hele verden, har forbedret mange tjenester.

— Søppelet blir ikke lenger bare kastet ut på gaten, slik det var før, sa han.

Andre vi snakket med mente imidlertid at IS-folkene var mye mer opptatt av å slåss enn å gjøre dagliglivet lettere for folk flest.

Inntekter fra olje, plyndring og skatt

Den islamske staten skaffer seg penger fra stjålet olje, plyndrede banker, utpressing, kidnapping, salg av antikviteter på det svarte markedet – og ved å skattlegge innbyggerne.

De vi intervjuet sa de pleide å betale mellom 2,5 og 10 prosent av sine inntekter i zakat, et veldedig bidrag muslimer betaler for å hjelpe de fattige. Men IS krever nå at innbetalingen skal gjøres direkte til dem i stedet.

En aktivist fra Raqqa som kaller seg Abu Ibrahim al-Raqqawi, forteller at det er utbredt oppfatning der i byen at zakat og andre skatter og avgifter som IS innkasserer, brukes til å betale lønn til IS-krigere og andre utlendinger som kommer for å slutte seg til Den islamske staten. Utlendinger betaler ikke skatt.

Humayda, bestemoren som flyktet fra en landsby nær Raqqa, sier de militante tok 10 prosent av familiens hveteavling og påsto at kornet skulle gå til de fattige. To ganger i året leverer IS en forsyning mat til landsbyen, og den må alle kjempe om å få sin del av.

— Jeg tror de forsøkte å få oss til å like dem, sier hun.

— Men så begynte de å piske fattigfolk som ikke betalte skatten sin.

Denne saken er del fire av en serie i seks deler om livet i områdene som kontrolleres av Den islamske staten.

Her kan du lese de andre delene:

Norsk enerett: Aftenposten

Interessert i utenriksstoff? Da bør du følge Aftenposten utenriks' Facebook-side.