Demokratenes ledere nærmer seg 80. Vi spurte én av dem, guvernør Jerry Brown (79), om det er et problem.

NEW YORK/SACRAMENTO (Aftenposten): I Norge hadde de vært pensjonister for lengst. I USA leder superseniorene kampen mot Trump.

– Demokratene trenger nye ideer og en ny visjon. Om det kommer fra en person på åtti eller en på tredve, spiller mindre rolle.

Det sa Californias guvernør Jerry Brown i et intervju med Aftenposten i forrige uke.

Selv er han 79. Brown har seilt opp som en av venstresidens mest markante motstandere av Donald Trump. Men mytteriet ulmer om bord på demokratenes knirkende, aldrende skip.

Mens partiveteraner langt opp i sytti og åttiårene tviholder på makten i Washington, fortviler yngre partimedlemmer lenger bak i rekkene. Kaoset i Donald Trumps Hvite hus burde være en gyllen mulighet for venstresiden. Men klarer partiets superseniorer å gripe den?

• Personbilen har dominert verden i over hundre år. Nå kan det snart være slutt.

Trenger å stå samlet

På direkte spørsmål om den høye gjennomsnittsalderen er et problem, svarer Brown litt motstridende.

– Det er klart at vi trenger friskt blod og nye ideer, sier guvernøren, som fyller 80 år i april neste år.

– Vi har store utfordringer som vi må møte, inkludert et nytt atomkappløp og klimaendringer. Vi har et samfunn med store ulikheter, der de med lavest inntekt desperat trenger hjelp. Vi trenger klar tale og en forenende kraft.

Men friskt blod er ikke det samme som ungt blod, mener guvernøren. Det viktigste er at partiets ledere presenterer en visjon som er samlende og tydelig. Alderen på den som kommer med visjonen er underordnet, sier Brown.

Mange er imidlertid uenige med Californias guvernør. Nesten alle av demokratenes mektigste personer i Washington er rundt sytti eller eldre:

• Nancy Pelosi, som styrer partiet i Representantenes hus, er 77. De to andre i ledertrioen, James Clyburn og Steny Hoyer, er henholdsvis 77 og 78.
• I Senatet ledes de av 68-åringen Chuck Schumer.
• Bernie Sanders og Joe Biden, som er dem som oftest blir omtalt som mulige presidentkandidater i 2020, er henholdsvis 75 og 74.
• Senator Elizabeth Warren, også hun en markant profil, er 68.

• Kathy og Nick skulle snart pensjonere seg og nyte livet. Så ble sønnen rammet av tidendes dødsepidemi.

Må tørre å være sosialdemokrater

Den demokratiske grasrotsaktivisten Miles Mogulescu er blant dem som mener det er på tide at veteranene nå trer til side. Han jobber for venstrefløyen av partiet i Los Angeles, der han er advokat i underholdningsbransjen, og skriver om politikk for Huffington Post.

– Det er ikke alderen i seg selv som er problemet. Jeg støttet Bernie Sanders, som jo ikke er noen ungfole. Jeg tror også Elizabeth Warren kunne vunnet valget i fjor, sier Mogulescu til Aftenposten.

– Det er tvert imot et institusjonelt problem. Pelosi og Schumer er ikke lenger genuine budbringere for endring. De har vært i Kongressen i over tredve år.

Mogulescu og hans meningsfeller på venstresiden i partiet ønsker at demokratene skal føre en mer progressiv politikk. De mener velgerne sendte et tydelig signal med sin sterke støtte til Bernie Sanders i fjor.

– Moderate demokrater som Hillary Clinton har forsøkt å få både i pose og sekk, ved å alliere seg med Wall Street og pengesterke lobbygrupper på den ene siden, mens de har gitt halvhjertet støtte til progressive saker på den andre siden, sier Mogulescu.

– Jeg ønsker meg et demokratisk parti som utfordrer oligarkiet som styrer samfunnet, og som tør å stå opp for sosialdemokratiske verdier.

Hemmes av ansiennitets-system

Gjennomsnittsalderen i Kongressen har steget jevnt og trutt gjennom de siste valgsyklusene. De folkevalgte som nå sitter i de to kamrene, er en av historiens eldste forsamlinger; gjennomsnittsalderen er 57,8 år for Representantenes hus og 61,8 år for Senatet, ifølge en oversikt fra Congressional Research Service.

I 1981 var tilsvarende tall 49 for Representantenes hus og 53 for Senatet. (Til sammenligning er gjennomsnittsalderen for Stortinget 46,4 år)

Men demokratene trekker gjennomsnittet opp betydelig mer enn sine republikanske kolleger. Det er spesielt merkbart i Representantenes hus, der alle tre lederne altså nærmer seg åtti.

Flere har påpekt at demokratenes system med å la ansiennitet styre medlemskap i Kongressens mektige komiteer, hindrer mange yngre politikere i å komme opp og frem. Systemet gjør at superveteraner får sitte på de gjeveste og viktigste postene. Demokratenes leder i justiskomiteen, Dianne Feinstein, er for eksempel 84 år gammel.

Republikanerne har, i motsetning til demokratene, innført begrensninger på hvor lenge man kan sitte som komitéleder. De har også en betydelig lavere gjennomsnittsalder generelt.

Utfordret Pelosi

Bak de aldrende lederne ulmer det i rekkene. Det var spede forsøk på å utfordre lederskapet til Nancy Pelosi da de satte en ny Kongress i vinter. Men opprøret ble raskt slått ned av den mektige demokraten, som har tilbrakt 30 år i Kongressen. Etter at demokratene tapte et spesialvalg i juni, tiltok misnøyen på nytt.

– Det kommer en tid der alle ledere må si: «For partiets beste er det på tide at jeg trer til side». Og jeg skulle ønske det kunne skje nå, sa kongresskvinnen Kathleen Rice fra New York til Politico om Pelosi.

Kritikerne fikk ytterligere vann på mølla etter at Pelosi og de andre demokratiske lederne presenterte partiets nye plattform i juli, kalt «A Better Deal». Det skulle være utgangspunktet for partiets vei tilbake til makten. I stedet falt planen på stengrunn og ble kritisert for å være gammeldags og utydelig.

Kranglet så fillene fyker

Samtidig åpner det seg en stadig større revne mellom den progressive fløyen ledet av senatorene Bernie Sanders og Elizabeth Warren, og den mer moderate delen av partiet. Den siste uken har de kranglet så fillene fyker om noen av partiets potensielle presidentkandidater for 2020, spesielt om når det gjelder senatorene Kamala Harris og Cory Booker, og tidligere guvernør i Massachusetts Deval Patrick.

Venstrefløyen ønsker seg en mer radikal kandidat, og beskylder partiledelsen for å kjøre frem politikere som er for konservative, og som har for tette bånd til Wall Street og USAs næringsliv. I California, hjemstaten til Pelosi der Jerry Brown er guvernør, har det brutt ut full borgerkrig mellom disse to partifraksjonene. Der har kampen om å bli partiformann resultert i anklager om valgfusk, dødstrusler og demonstrasjoner.

– Jeg er en mester

Det var etablissementets kandidat som til slutt vant kampen i California. Og foreløpig er det ingenting som tyder på at partiets grand old ladies and gentlemen vil gi fra seg makten i Washington heller.

– Jeg er en mesterlig politiker, sa Nancy Pelosi ubeskjedent tidligere i sommer, da hun ble spurt om hun vurderte å tre til side.

– Jeg er overbevist om at jeg har støtte i Kongressen. Jeg har aldri møtt motstand der før.