Verden

Iransk-jødiske Iris (48): - Galskap å inngå atomavtale med Iran

TEL AVIV (Aftenposten): 30. juni kan en atomavtale mellom Iran og verdens stormakter være et faktum. Iranske jøder i Israel advarer mot å slippe Midtøstens sjiabastion inn i varmen.

Iris (48) ekspederer kunder i sin nyåpnede krydderbutikk i Tel Aviv. Hun er født i Israel, men har iranske foreldre og har bodd 12 år av livet i Iran. Det er "galskap" å inngå en atomavtale med Iran, mener hun.
  • Sofie Gran Aspunvik

— Det er galskap å inngå en atomavtale med Iran. Menneskene som styrer Iran er ekstremister, de utgjør en trussel mot Israel, sier Iris.

48-åringen prater mens hun ekspederer kunder i sin nyåpnede krydderbutikk på Levinsky-markedet i Israels hovedstad Tel Aviv.

En betydelig andel av butikkeierne i denne livlige handlegaten er jøder som har innvandret fra Iran eller har iranske røtter, som Iris. Utvalget i butikkene er stort sett likt: tørket frukt, olivenolje, dadler, kaffe, te, nøtter og krydder.

— Iransk safran, sier Iris og holder frem en glasskrukke med det eksklusive, røde krydderet.

Foreldrene hennes kom til Israel i 1960. Etter hvert flyttet moren til Iran med datteren, men returnerte til Israel etter 12 år – de siste under ayatollah Khomeinis islamistiske styre. I dag kaller Iris Israel "hjemme".

Les også:

Les også

Mulig israelsk spion-virus overvåket Iran-forhandlinger

142.000 iranske jøder

Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra israelske Central Bureau of Statistics, fra 2009, bor det rundt 142.000 iranske jøder i landet.

Rahamim (72) sier at livet i Iran ikke var godt for jøder i 1964, da han valgte å flytte til Israel. - Iranere er gode mennesker, men politikerne har for mye makt, fastslår han.

Cirka 50.000 av dem ble født i Iran, slik som eieren av Iris' nabobutikk, Rahamim (72). Det er her livet hans er, familien, men han føler seg iransk selv om han har bodd i Israel siden 1964.— Da jeg dro fra Iran var det ikke et godt sted å bo for jøder. Det er blitt bedre nå, hører jeg. Problemet til Iran er ikke folket, de er gode mennesker, men politikerne har for mye makt, sier Rahamim. Også han er bekymret over at atomavtalen mellom Iran og de såkalte P5+1-landene (USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland) ser ut til å bli en realitet.

— Iran-avtalen er en trussel mot Israels sikkerhet, fastslår han.

Det første gjennombruddet i forhandlingene kom i begynnelsen av april, da partene ble enige om et rammeverk for en avtale som skal hindre Iran fra å utvikle atomvåpen. I bytte mot å gi opp store deler av sitt atomprogram, skal de økonomiske sanksjonene mot landet fjernes.

- Innen rekkevidde

Tidsfristen for en endelig avtale har partene selv satt til 30. juni. I helgen sa Irans president Hassan Rouhani at signeringen er "innen rekkevidde". Men Russlands utsendte til Wien, der forhandlingene foregår, sa lørdag at fremdriften ikke var så stor som ønsket.

– Det går saktere og saktere, sa Sergej Rybakov til det russiske nyhetsbyrået RIA, ifølge NTB.

– Det gjør oss bekymret, for det er liten tid igjen til tidsfristen og vi må snarest gå inn i en avsluttende fase, la russeren til.

Dina Esfandiary, forsker ved King's College og leder av European Iran Research Group, tror imidlertid ikke at det er en reell fare for at det ikke blir noen avtale.

— Det kan alltid dukke opp ting som kan få partene til å forlate forhandlingsbordet. Eksempelvis kom Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA red.anm.) nylig med en rapport som viste at Irans beholdning av anriket uran har vokst den siste tiden. Noen ser på det som et bevis for at Iran ikke forhandler helhjertet. Men jeg tror likevel at man har oppnådd for mye og kommet for langt til at noen av partene vil ønske å trekke seg, sier Esfandiary, og påpeker at forhandlingene kan komme til å overskride tidsfristen.

Les også:

Les også

Gulf-statene krever våpen for å støtte USAs Iran-avtale

— Truer Israels eksistens

Det er ikke bare iranske jøder som bekymrer seg over den nye tonen mellom Iran og stormaktene. Israels statsminister Benjamin Netanyahu har sagt at atomavtalen vil "true Israels eksistens".

– Avtalen vil legitimere Irans atomprogram, styrke Irans økonomi og øke Irans aggresjon og terror i Midtøsten og andre steder. Det vil øke risikoen for kjernefysisk spredning i regionen og for en forferdelig krig, sa Netanyahu i april.

Selv om Barack Obama har forsikret om at USA ikke vil gå med på noe som truer Israels sikkerhet, frykter statsministeren at stormaktene kommer til å svelge for mange kameler i et forsøk på å få atomavtalen i havn innen 30. juni.

— Til vår fortvilelse kommer det meldinger om at verdensmaktene oftere og oftere gir etter i møte med iransk stahet, sa Netanyahu i en uttalelse søndag.

Positivt for Israel?

Dina Esfandiary tviler på at det er tilfelle.

— Begge parter har gitt opp mye i forhandlingene, så jeg kjøper ikke det argumentet. Jeg tror ikke at den ene partene ønsker denne avtalen noe mer enn den andre. Irans økonomi er svært svekket, landet trenger sårt at det lempes på sanksjonene. Deler av Irans administrasjon er lei av isolasjon og tapte muligheter, og kjemper for at Iran skal bli inkludert internasjonalt, sier Esfandiary.

Forskeren mener Israel ikke evner å se at dette vil være en god avtale også for israelsk sikkerhet.

— I 20–30 år har Israels mål vært å hindre Iran fra å utvikle en atombombe. Nettopp dét er også denne avtalens mål. Men Israels budskap er ikke at de ikke ønsker at det skal inngås noen som helst avtale med Iran – de liker bare ikke akkurat denne avtalen. Israel mener at en avtale som ikke helt og holdent fratar Iran muligheten til drift ved samtlige atomfasiliteter, er en dårlig avtale. Men det ville vært umulig for Iran å gå med på.


Spørsmål & svar om Irans atomprogram

Hvor langt tilbake går Irans atomhistorie?

Iran startet sitt atomprogram i samarbeid med USA på 1950-tallet. Amerikanerne trakk sin støtte til programmet etter revolusjonen i 1979, da sjaen ble avsatt og erstattet med det sjiaislamistiske prestestyret. Siden da har Vesten vært bekymret for at Iran skal bruke sine atomanlegg til å utvikle en atombombe. Selv om Iran hardnakket hevder at anleggene er til sivilt bruk, antar man at landet i løpet av to-tre måneder kan anrike nok uran til å lage én atombombe. En eventuell atomavtale vil øke denne tiden til minst ett år.

Hvorfor er atomprogrammet så viktig for Iran?

Det kan være flere grunner til det. Iran har, med et par unntak, vært mer eller mindre venneløs i Midtøsten siden 1979. De føler et behov for å forsvare seg mot ytre trusler. Dessuten har atomprogrammet blitt et viktig symbol på Irans makt, både innad og utad. I tillegg til å støtte Hizbollah, Hamas, Syrias regime og irakske sjiamilitser, beskyldes Iran for å trekke i trådene i den blodige konflikten i Jemen. Eksperter har hevdet at atombombefrykten blant Irans naboer gir landet større spillerom i kampen om innflytelse i Midtøsten.

Hvor står forhandlingene nå?

Partene håper å signere en endelig avtale innen 30. juni. Iran har gått med på å redusere antall sentrifuger som kan brukes til anriking av uran, og kun anrike uran på ett sted i minst ti år fremover. De skal ikke anrike uran til over 3,67 prosent – i atombomber er det normalt anriket til over 85 prosent. Landet skal redusere sitt lager av lavanriket uran og bygge om en tungtvannsreaktor, slik at den ikke kan produsere plutonium av våpenkvalitet. Inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået skal ha jevnlig tilgang til alle kjernefysiske anlegg.

Twitter: @sofieaspunvik

Les også

  1. Iran roses for atom-velvilje. Burde vi heller kritisert dem?

  2. Dette kan velte Iran-avtalen

  3. Iran-avtale kan bli lukrativ for næringslivet

  4. Sverre Lodgaard om atomavtalen med Iran: Spillet er ikke over