Verden

Kan NATO-landet Tyrkias nedskyting av det russiske flyet føre til stormaktskrig?

Tre grunner til at tredje verdenskrig ikke står på trappene, og fire grunner til at forholdet mellom Russland og NATO fortsatt vil være guffent fremover.

Russlands president Vladimir Putin og hans tyrkiske kollega Recep Tayyip Erdogan under G20-møtet i Tyrkia tidligere i november.
  • Per Anders Johansen
    Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent

Kort tid etter at nedskytingen av det russiske kampflyet ble kjent tirsdag, trendet de to emneknaggene #worldwarIII og #worldwar3 på Twitter.

1. Konflikten er utenfor NATO og Russlands kjerneområde

Det russiske Su-24M-kampflyet ble skutt ned i grenseområdene mellom Tyrkia og Syria. NATO ble i sin tid opprettet for å stå mot en eventuell sovjetisk invasjon i Europa under den kalde krigen. Sovjetunionen, og senere Russland, var på sin side bekymret for en vestlig invasjon av Russland. Fra Europa.

Russland bekrefte at den ene av de to pilotene som var ombord i det russiske kampflyet som ble skutt ned, nå er i sikkerhet på en russisk base i Syria.

I dag er kjernen i konflikten mellom Vesten og Russland Ukraina og Krim, der «små, grønne menn»grep inn og annekterte Krim og bidro til borgerkrigen i Øst-Ukraina. NATO er i dag bekymret for at noe lignende kan skje med ett av NATO-landene i Øst— eller Sentral-Europa, men en slik taktikk er nærmest utenkelig i Tyrkia. Der finnes det ingen russisktalende minoritet som president Vladimir Putin kan spille på.

Tidligere norsk jagerpilot er ikke i tvil:

Les også

- Tyrkere må ha bestemt seg på forhånd for å skyte

Russerne kan ikke oppfatte nedskytingen som et angrep eller et forstadium for en NATO-invasjon i Russlands interessesfære.

I Syria har både Tyrkia og andre NATO-land støttet opposisjonen og opprørerne lenge, både åpent og i det skjulte.

2. Russerne har ikke råd til en storkonflikt

Det russiske forsvaret er allerede strukket til smertegrensen med sin involvering i Ukraina og militæroperasjonene i Syria. Det russiske forsvaret er – den store moderniseringen til tross – totalt underlegent NATO. Tyrkia alene har et moderne og effektivt militærapparat.

Vestens økonomiske sanksjoner mot Russland har allerede fått store konsekvenser for landets økonomi. Kombinert med den lave oljeprisen har det svekket Putins økonomiske muskler.

En varm krig med NATO vil få katastrofale følger for alle involverte. Det vil ha enorme menneskelige kostnader, og det vil bli enormt dyrt. Samtidig vil det få store konsekvenser for verdenshandelen. Derfor kan Putin se seg tjent med å behandle nedskytingen som en isolert hendelse.

3. Tyrkia har ingen interesse av krig

Heller ikke i NATO er det noen som har interesse av å la konflikten eskalere. Den største uenigheten mellom Putin og hans tyrkiske kollega Recep Tayyip Erdogan er at Russland støtter Assad-regimet og Tyrkia mener Assad må gå.

Les hva vi vet og ikke vet om nedskytingen her:

Les også

Putin: Den ene piloten overlevde nedskytingen

Utover Syria er det ingen dyptgripende uenigheter mellom de to landene som er betente nok til at det kan føre til krig. Russland er avhengig av at skip får passere Dardanellene og Bosporos-stredet på sin ferd mellom Middelhavet og Svartehavet. Tyrkerne importerer på sin side store mengder russisk gass. I fjor var 3,3 millioner russiske turister i Tyrkia.

De to landene grenser heller ikke mot hverandre.


Og her er fire grunner til at forholdet mellom Russland og NATO fortsatt vil være guffent:

1. Russerne og Putin er rasende

Putin og alle ledende russiske politikere er sinte og beskriver nedskytningen som «mord», «en dolk i ryggen», «terror» og en «grov forbrytelse». Utenriksminister Sergej Lavrov kaller det en «planlagt handling for å provosere».

Russerne reagerer ekstra sterkt på at den ene piloten ble skutt av tyrkernes turkmenske støttespillere etter å ha skutt seg ut.

Jo sterkere ord Putin bruker, jo vanskeligere er det for russerne ikke å følge opp retorikken med handling.

2. Underliggende årsaker til konflikten ikke løst

Provinsen der flyet ble skutt ned, ligger farlig nær den russiske flybasen i Syria. Området har vært gjenstand for intens bombing og harde kamper i flere uker. De tyrkiskstøtte syriske opprørerne truer Putins fotfeste i regionen.

— Russerne bomberfor å oppnå seier til fordel for Hizbollah, Iran og Assad og mener man bomber terrorister. Tyrkia, på sin side, vil ikke tolerere at russerne bekjemper de tyrkiskstøttede turkmenerne så nær grensen mot Tyrkia, sier den uavhengige russiske militæreksperten Pavel Felgenhauer i avisen Novaja Gazeta til Aftenposten.

Her kan du få oversikt over hvem som er hvem i borgerkrigen i Syria:

Les også

Dette er aktørene og deres mål i Syria-krigen

— Russland vil fortsette angrepene mot opposisjonen og finne en anledning til å slå tilbake, sier han.

Saken fortsetter under videoen

3. Den ene hendelsen kan føre til den andre

I og rundt Syria er nå styrker fra en rekke land involvert i bombing og støtte til enten regimet eller opprørerne. Faren for lignende hendelser er stor. Her flyr amerikanske og russiske kampfly svært nær hverandre.

Det tyrkiske forsvarets kart: Den lyseblå linjen er grensen og de røde angivelig de russiske flyenes kurs.

— Dette viser potensialet for en eskalering i Syria uten at noen av partene ønsker det, sier Ian Kearns i European Leadership Network til avisen Los Angeles Times.

— Russland vil svare militært, for eksempel ved å skyte ned et tyrkisk fly. Spørsmålet er hva tyrkerne vil gjøre da. Blir den russiske marinen eller langdistanseflyene rammet, blir dette fort mye farligere, sier Felgenhauer til Aftenposten.

  • Fikk du med deg nyhetsanalysen fra Aftenpostens Moskva-korrespondent: Hva gjør Putin når han får en kniv i ryggen? Trolig ikke så mye
  • Her er analysen fra Aftenpostens korrespondent i Istanbul: Derfor er Tyrkia et hinder i kampen mot IS
    Hvis Russland velger å svare på nedskytingen med en provokasjon mot NATO i Øst-Europa eller Baltikum, kan det eskalere konflikten og ta den «hjem» til alliansens kjerneområder. Da er det langt mer som står på spill.

4. To eneherskere styrer begivenhetene

Tyrkias Erdoganog Russlands Putiner to avEuropas mest autoritære ledere. Begge har full kontroll over mediene og opposisjonen. De baserer sin popularitet på nasjonalisme og å tegne et fiendebilde av omverdenen.

Begge er de såkalte «sterke menn» som vil vise handlekraft. Få stemmer taler dem imot. Det gjør det vanskelig for dem begge å trekke seg uten å tape ansikt.

Putin og Erdogan i bedre tider.

Det anerkjente militærtidsskriftet IHS Janes Terrorism and Insurgency Center skriver likevel i en analyse at full krig ikke er sannsynlig, ifølge NBC.

«Men flere tilsvarende hendelser mellom Russland og Tyrkia er veldig sannsynlig, siden ingen av sidene kan eller vil gi seg», heter det.

(Andre kilder: Vox, CNN, The Telegraph, Slate)