Verden

Det er ikke kineserne som gjør at jobbene forsvinner. Det er teknologien.

CHARLESTON/NEW YORK (Aftenposten): Amazon åpner snart en matbutikk helt uten kasser. På fabrikkene automatiseres stadig flere arbeidsoppgaver.

Anne van Driel (43) og sønnen Olek (9) er ikke helt overbevist om at selvbetjente kasser på supermarkedet er særlig effektivt. Foto: Kristoffer Rønneberg

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Aftenpostens korrespondent i USA

I Seattle åpner snart nettgiganten Amazon konseptet «Go» – uten kasser overhodet. Kjøpene registreres når kundene legger varene i handlekurven, uten hjelp fra ansatte. Foto: Jason Redmond, Reuters / NTB Scanpix

– Biip! Biip! Bi...bonk!

Anne van Driel (43) sukker oppgitt mens hun ser på skjermen foran seg. Rundt henne er supermarkedet et kaos av mennesker i ettermiddagsrushet. Sønnen Olek (9) tripper utålmodig foran den selvbetjente kassen. Heller ikke han har noe behov for å være i butikken mer enn strengt nødvendig.

– Det er alltid noe med disse automatene. I dag trodde jeg at det for en gangs skyld skulle gå greit, men så klarte den ikke å scanne den siste flasken med sodavann. «Vent på assistanse», står det på skjermen her. Men de ansatte er opptatt med å hjelpe alle andre som sliter med teknikken! Jeg bruker mer tid på disse automatiske kassene enn jeg hadde gjort hvis jeg hadde latt en ansatt gjøre det, sier hun.

Amazon har fjernet kassene fullstendig

Den første selvbetjente kassen ble introdusert for 24 år siden. Nå finnes de i butikker over hele verden. Det har gjort lite for å endre på antallet ansatte i amerikanske supermarkeder. Fortsatt jobber 3,5 millioner mennesker bak en kasse i USA i dag.

Det kan endre seg nå. Nettgiganten Amazon håper å ta selvbetjeningen et syvmilssteg videre.

Snart åpner selskapet en fysisk butikk i Seattle – uten kasser i det hele tatt. I stedet registreres varene idet kundene fjerner dem fra hyllene og plasserer dem i handlekurven – og så er det bare å spasere ut.

Prosjektet er fortsatt i sin spede begynnelse, men hvis det lykkes, vil det kunne få store konsekvenser for antallet kassemedarbeidere i butikker over hele verden. Med dagens selvbetjente kasser må ansatte fortsatt overvåke kundene, både for å hjelpe til og for å forhindre tyveri. Amazons konsept, som kalles «Go», vil løse denne utfordringen.

Roboter og programvare overtar stadig flere arbeidsoppgaver som mennesker tidligere ble satt til å gjøre.

Førerløs lastebil fraktet 50.000 flasker øl

I oktober, for eksempel, sendte selskapet Otto, som er eid av Uber, en førerløs Volvo-lastebil på en 200 kilometer lang kjøretur gjennom Colorado for å levere 50.000 flasker med Budweiser-øl. Sjåføren satt med beina i kors og lot bilens sensorer og programvare stå for alle avgjørelser.

Førerløse kjøretøy vil kunne gjøre mange sjåførjobber overflødige i en nær fremtid.

Automatisering er ikke noe nytt – fremskritt har alltid handlet om å gjøre ting mer effektivt og billigere. Men prosessen er i ferd med å aksellerere, mener ekspertene.

– Den virkelige robotrevolusjonen er i ferd med å begynne, skriver konsulentselskapet BCG i en rapport som konkluderer med at roboter vil utføre 25 prosent av alle oppgaver på verdens fabrikker innen 2025 – en kraftig økning fra dagens 10 prosent.

En førerløs lastebil med 50.000 flasker øl gjennomførte en 200 kilometer lang prøvetur i Colorado i oktober. Foto: Kyle Bullington, AP / NTB Scanpix

Andrew Puzder, mannen som er utpekt av Donald Trump til å bli USAs neste arbeidsminister, er blant dem som ser lyst på robotenes inntog.

– De er alltid høflige, de yter alltid maks, de tar aldri ferie, de er aldri sent ute, de saksøker deg aldri fordi de skader seg eller fordi de føler seg diskriminert mot på grunn av alder, kjønn eller etnisk bakgrunn, sa han i et intervju med Business Insider i mars.

Jobbene forsvinner ikke til Kina

Automatiseringen skjer overalt, men aller mest innen bilindustrien. I 2014 ble 98.900 nye roboter utplassert på amerikanske bilfabrikker – en økning på 43 prosent fra året før, ifølge The New York Times.

Siden 2000 har USA mistet rundt fem millioner fabrikkjobber. I valgkampen la Donald Trump mye av skylden på dårlige handelsavtaler med lavkostland som Mexico og Kina, men flere eksperter påpeker at dette ikke nødvendigvis er riktig.

Kun 13 prosent av jobbene er borte som en følge av handelsavtaler, ifølge en undersøkelse Ball State Universitys Center for Business and Economic Research har gjennomført. Resten forsvant på grunn av automatisering – undersøkelsen påpeker at amerikanske fabrikker produserte 17,6 prosent mer i 2013 enn i 2006.

Denne trenden vil fortsette. Ifølge konsulentbyrået McKinsey kan robotene overta 78 prosent av arbeidsoppgavene til fabrikkansatte som gjør repetitive oppgaver. Også folk som bruker mye tid på ting som databehandling, er i risikosonen – McKinsey anslår at nærmere syv av ti arbeidsoppgaver her kan automatiseres.

Jobber som trainee for å få dekket studiekostnadene

Derfor lønner det seg å spesialisere seg. På Bosch-fabrikken i Charleston i Sør-Carolina, der 1700 ansatte er ansatt for å lage deler til drivstoffanlegg til bruk i biler, jobber Ricky Mercer (18) billig som trainee de neste to årene mot at han får finansiert utdannelsen til å bli ingeniør.

– Det skjer veldig mye spennende innenfor det tekniske ingeniørfaget. Jeg gleder meg til å være med på utviklingen, sier han til Aftenposten.

Ricky Mercer satser på en fabrikkjobb, men ønsker å utdanne seg til å bli ingeniør samtidig. Dermed er han mindre sårbar for at en robot kan overta jobben hans. Foto: Kristoffer Rønneberg

Den teknologiske utviklingen har alltid skapt nye jobber samtidig som den dreper arbeidsoppgaver som er gått ut på dato. Spørsmålet er hvor mange jobber som forsvinner i automatiseringen som pågår nå.

McKinsey tror at hele 45 prosent av dagens arbeidsoppgaver kan automatiseres, et tall som ligger i samme nabolag som hva en rapport fra Oxford-universitetet er kommet frem til. Konsulentselskapet Forrester spår at én million salgsjobber i USA vil forsvinne innen 2020, mens en analyse fra Gartner Group ser for seg at én av tre jobber kan være truet av roboter og automatisering.

– Automatiseringen gir oss energi til å gjøre andre ting

Tallene er sterkt overdrevne, mener Phil Fersht, som leder analysebyrået HfS.

– Salgsjobbene er allerede trimmet og fabrikkjobbene er allerede blitt helautomatisert. Det er ikke snakk om at jobbene kommer til å forsvinne, det er mer det at det ikke vil bli skapt så mange tilsvarende jobber fremover. Arbeidsmarkedet endrer seg, sier han.

Det er Mary Lacity, professor ved University of Missouri-St. Louis og forfatter av boken Service Automation: Robots and the Future of Work, enig i.

– Jeg er faktisk veldig optimistisk. De nye jobbene som kommer, er mye mer interssante enn de kjedelige, repetitive jobbene som fases ut. Automatiseringen gjør at vi kan fokusere på andre ting. I tiden fremover vil folk jobbe med ting vi ikke en gang kan forestille oss i dag, sier hun.

Hun legger til at studentene hennes tidligere var opptatt av å utdanne seg til å begynne å jobbe i store bedrifter, men at det har endret seg kraftig de siste årene.

– Nå ønsker alle å bli entreprenører og å skape noe for seg selv. De er fulle av kreativitet, håp og planer for fremtiden. Automatiseringen frigjør masse energi, sier Lacity.

– Shopping har et sterkt sosialt element

Dessuten kan det tenkes at vi ikke ønsker å tillate at alle jobber som kan automatiseres, blir automatisert. I Tyskland, for eksempel, har ikke selvbetjente kasser slått an fordi kundene liker å bli betjent.

– Shopping har et sterkt sosialt element. Vi liker å snakke med andre mens vi er ute og handler. Vi spør ansatte om hjelp, vi forteller dem historier og deler et smil. Det er et viktig bindeledd i samfunnet vårt. Derfor tror jeg mange vil nøle med å fjerne det, sier psykologen Tim Lynch, som også jobber som datautvikler, til Aftenposten.

Flere amerikanske butikkjeder, deriblant Costco og Walgreens, har de siste årene redusert antallet selvbetjente kasser.

Robotene har fortsatt et stykke igjen.

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Bedrifter
  3. Robot
  4. Amazon
  5. Arbeidsmarkedet
  6. Energi
  7. USA