Verden

Tømming av ulovlig bosetting på Vestbredden kan true Netanyahus regjering

Israel har godkjent 6000 nye bosetterboliger i okkuperte områder siden Donald Trump ble president. Når de nå må tømme én utpost, ryster det Benjamin Netanyahus regjeringskoalisjon.

Aktivister og politi støtte sammen ved Amona-bosettingen på Vestbredden onsdag. Foto: RONEN ZVULUN / Reuters/NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
  • Associated Press

En tømming av den omstridte Amona-bosettingen på Vestbredden kan føre til misnøye blant ultranasjonalister i Benjamin Netanyahus koalisjonsregjering.

Politiet støtte sammen med demonstranter onsdag. Billedbyråenes bilder viser at det til dels gikk voldsomt for seg.

Tømmingen av Amona-bosettingen kommer samtidig som Israel vil gi over 6000 nye boliger for israelske bosettere på palestinsk territorium. 566 av dem skal bygges i bosetninger i annekterte Øst-Jerusalem, mens 5502 skal bygges andre steder på Vestbredden.

En demonstrant forsøker å stanse politiet. Foto: RONEN ZVULUN / Reuters/NTB scanpix

Møter politiet med steinkasting

Politiet begynte onsdag å bære vekk demonstranter som hadde stilt seg opp ved inngangen til bosettingen. Noen av demonstrantene kastet stein på sikkerhetsstyrkene, mens andre har satte fyr på bildekk og hauger med søppel.

En politimann er blitt lettere skadet, melder Jerusalem Post.

Noen få bosettere som har små barn har forlatt bosettingen, mens aktivister inne i boligene har samlet seg til bønn og sang. De sier de har planer om å sette seg til motverge på fredelig vis.

Noen av dem har lenket seg til tunge gjenstander, andre til grunnmuren til et hus.

– Vi vil ikke gi oss fordi dette er land som Gud har lovet til Israels folk, sier Mordechai, en av aktivistene, til TV-stasjonen Channel 2.

Politiet bærer bort en såret politimann. Foto: BAZ RATNER / Reuters/NTB scanpix

Høyesterett har bestemt at bosettingen skal tømmes

Amona er den største av cirka 100 uautoriserte bosettinger som er blitt bygget på Vestbredden. De har ikke fått noen tillatelse, men blir stort sett likevel akseptert av israelske myndigheter.

Israels Høyesterett avgjorde imidlertid i 2014 at Amona var blitt bygget på et privat palestinsk landområde og at bosettingen derfor må rives. Domstolen har satt 8. februar som siste frist for ødelegging av bosettingen.

Utposten ble bygget i 1990 og ser ned på en dal med palestinske landsbyer. I 2006, også da den 1. februar, rev israelsk politi 9 hjem i Amona. Det førte til voldelige sammenstøt mellom bosetterne og deres støttespillere og politi og soldater. Flere dusin flyttbare boliger er blitt stående og utposten er blitt et symbol for bosetterbevegelsen.

Det var store demonstrasjoner ved Amona-bosettingen også i 2006. Dette bildet ble kåret til et av årets bilder det året. Foto: ODED BALILTY / AP / NTB Scanpix

Aktivister har strømmet til Amona

Cirka 50 familier, med rundt 250 mennesker, lever i Amona nå. I løpet av de siste ukene har dessuten flere titalls støttespillere, for det meste unge mennesker, noen av dem i tenårene, ankommet for å stå imot de israelske sikkerhetsstyrkene.

Bråket omkring Amona truer også med å destabilisere statsminister Benjamin Netanyahus regjeringskoalisjon. Den er nemlig avhengig av støtte fra blant andre det sterkt bosettingsvennlige partiet Det jødiske hjem.

Det er likevel usannsynlig at en riving av Amona vil være nok til at regjeringskoalisjonen går i oppløsning, skriver AP. Den mener de nasjonalistiske partiene har for mye å tape på å gå ut av Netanyahus regjering nå.

Lederen for Det jødiske hjem, Naftali Bennett, som også er utdanningsminister, har kalt Amona-bosetterne for «helter» og har lovet å bygge en ny bosetting.

Bennet sier han er sikker på at de vil få vedtatt en ny lov neste uke som vil legalisere mange andre israelske bosettinger.

Israel vil bygge 6000 nye bosetterboliger

Netanyahu sliter med å blidgjøre bosetterne, og samtidig respektere Høyesterett, hvis kjennelser har gått mot bosetterne.

Samtidig som man forbereder seg på å tømme Amona, så offentliggjorde israelske myndigheter tirsdag planer om å bygge 6000 nye boliger på Vestbredden. Palestinerne mener landområder i det østre Jerusalem og på Vestbredden og Gaza skal utgjøre en fremtidig palestinsk stat. Israel har gjennom mange år bygget stadig flere bosettinger i områder på Vestbredden som ble okkupert av Israel i 1967.

Internasjonalt har palestinerne fått bred støtte for at bosettinger i okkuperte områder er ulovlige. Det skapte stor oppstandelse i Israel da Barack Obama som en av sine siste handlinger som president, sørget for at USA ikke la ned veto mot en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som krevde en slutt på bosettingene.

Men med valget av Donald Trump, som har lovet å støtte Israel i sterkere grad enn Obama, så har Israel fått styrket troen på at de kan etablere flere bosettinger.

Les mer om

  1. Benjamin Netanyahu
  2. Israel
  3. Bosetting

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Israel har godkjent 6.000 nye bosetterboliger i okkuperte områder siden Trump ble innsatt

  2. VERDEN

    Netanyahu vil annektere deler av Vestbredden

  3. VERDEN

    Israelsk høyesterett skroter omstridt lov

  4. VERDEN

    Netanyahu er eneste kandidat fra sitt parti som ikke vil annektere Vestbredden.

  5. VERDEN

    Israel utvider bosetning i okkuperte Øst-Jerusalem

  6. VERDEN

    «Apartheid-veien» skiller israelske og palestinske trafikanter med åtte meter høyt gjerde