Verden

Her ligger oljeressursene ingen får røre

ANTARKTIS (Aftenposten.no): - Norge bør følge nøye med hva som rører seg i Antarktis.

Det er trolig store oljeforekomster under havbunnen og land i Antarktis. Foto: OLE MAGNUS RAPP

  • Ole Magnus Rapp

Mange har prøvd, men alle som vil bore kommersielt etter olje sør for 60 breddegrad, har fått smekk på fingrene. Norge ”eier” en stor bit av Antarktis, arealet der er syv ganger større enn fastlands-Norge. Også Norge forsker, og oljeselskapene følger det hele diskret på avstand.

Frem til år 2047 er det kun fred og forskning som gjelder på det enorme Sydpol-kontinentet. Landene som har undertegnet Antarktis-traktaten er enige om at her inntil videre ikke skal forekomme næringsvirksomhet, utenom turisme.

— Det er uten tvil olje og gass under havbunnen langs store deler av kysten. På land er det påvist interessante metaller som kobber og nikkel, sier den tyske geologen Uli Dornsiepen. Han har i mange år forsket og forelest om geologien i Antarktis, og viser til at kontinentet i riktig gammel tid har hengt sammen med India og Australia, og har svært lik geologi.

— Antarktis har en svært spennende geologi, og har pågår mye interessant forskning, sier Dornsiepen til Aftenposten.

Norge tidlig ute

Universitetet i Bergen var i 1976 pioner innen moderne marine seismiske undersøkelser på kontinentalsokkelen i Antarktis. I 2010 var universitetets forskere pionerer for moderne seismiske undersøkelser på den flytende isshelfen og på land. Yngve Kristoffersen, som er nylig pensjonert professor i geofysikk har deltatt i denne aktiviteten både på hav og land, senest i fjor var han på jobb i Antarktis.

— Det er ingen hemmelighet at de geologiske forholdene er til stede for at der skal være petroleum. Men etter min mening bør Antarktis fortsatt være forbeholdt fred og forskning, sier Kristoffersen.

Hans forskning viser blant annet at de dype sedimentlagene på sokkelen kommer opp til havbunnen under den flytende isshelfen 20-70 kilometer fra eggakanten. Dette skjer nær den tyske forskningsstasjonen Neumayer i Weddellhavet.

— Om man, teoretisk sett, skulle bore etter olje, ville dette stedet være en spennende lokalitet, sier Kristoffersen.

Seismikk-bibliotek

Geofysikk-professoren var norsk representant i en internasjonal arbeidsgruppe som i 1991 ble enig om at all seismikk fra kontinentalsokkelen rundt Antarktis skulle samles i et bibliotek i regi av den vitenskaplige komiteen for Antarktis. Dette skulle være tilgjengelig for alle interesserte forskere, men ikke for selskaper som skal vurdere eventuelle muligheter for oljefunn. En forsker kan beholde sitt materiale i inntil fire år, så kan andre få tilgang. offentliggjøres.

— Arkivet fungerer etter planen. Det er nå lagret flere hundre tusen kilometer med seismikk fra kontinentalsokkelen rundt hele kontinentet, sier Yngve Kristoffersen.

Bare se – ikke røre

Selv om olje- og gassressursene høyst sannsynlig ligger under de store havdypene, så blir det ingen snarlig borestart.

— Frem til 2074 er det et forbud mot mineralutvinning i Antarktis, nærmere bestemt syd for 60 grader sør. Etter det må traktatlandene gå enstemmig inn for å åpne for petroleumsvirksomhet. Muligheten for et slikt vedtak er veldig liten, sier Karsten Klepsvik som er polarrådgiver i Utenriksdepartementet.

Han bekrefter at det i sommerhalvåret er høy forskningsaktivitet på det enorme sydpolkontinentet. Her er etablert mer enn hundre forskningsstasjoner, mange av dem med helårs drift, og i den ”milde” årstiden er det ca 5000 forskere i arbeid her.

— Forskere samler blant annet geologisk informasjon. Dette skjer for å øke kunnskapen om dette kontinentet, ikke med tanke på kommersiell utnyttelse, sier Klepsvik. Han påpeker at om her er en enorm ”oljeprovins”, så kommer den til å bli liggende urørt i overskuelig fremtid.

Posisjonerer seg

En rekke nasjoner viser sin interesse i Antarktis. Blant annet USA, Russland, Kina, Japan og India har forskningsstasjoner. På King George Island, helt nord på den antarktiske halvøy ligger stasjonene tett. Her er Sør-Korea nabo med Tyskland, Ungarns base ligger ikke langt fra den russiske. Polen og Equador er naboer, mens Storbritannia belen annet har verdens sydligste postkontor her. Både Storbritannia, Chile og Argentina har gjort krav på dette området, som grenser opp til Dronning Maud Land, Norges krav i Antarktis.

Overalt markerer man sin tilstedeværelse med store flagg malt på bygninger, her utgis frimerker med Antarktis-motiv, og man får jevnlig besøk av sentrale politikere og kongelige fra sine hjemland, med påfølgende presseoppslag.

Fastfrosset

— Når det gjelder kravene her, så er vi enige om at posisjonene er fastfrosset. Vi er enige om at vi er uenige, sier Paul Stansfield som er rådgiver for Arktis og Antarktis i det britiske utenriksdepartementet.

Han bekrefter at den vitenskaplige aktiviteten er stor, og at forskningen gir legalitet til å være tilstede. Hele tiden blir det hentet inn ny kunnskap om biologi, klima, geologi og atmosfære.

Oljeanalytiker Hans Henrik Ramm mener at Norge er pålagt å følge nøye med i det som skjer i Antarktis, blant annet siden vi gjør krav på enorme land- og havområder der.

— At det er et moratorium som forbyr industri er ok. Men ting kan skje etter 2047, og vi må, som tydeligvis mange andre gjør, tenke langsiktig, sier Ramm som har hatt ulike roller i norsk oljenæring og politikk helt siden det ble funnet olje i Nordsjøen.