– Jeg stemte på ham. Og trodde på det han sa. At han hadde en sosial visjon. Men så droppet han den varslede skatten for de rikeste og fjernet en beskjeden boligstøtte for studenter og lavtlønte, sier pensjonisten Adrien Gascoin (79).

Pensjonist Adrien Gascoin (79) bor i Grandchamps-des-Fontaines, et lite sted nord for Nantes. Han hadde store forventninger til Macron og stemte på ham både i første og andre valgomgang under presidentvalget i 2017.
Hélène Bielak

Gascoin er blant Macrons kjernevelgere. Tidligere byråkrat i det lokale landbruksadministrasjonen. Middelklassevelger i det politiske sentrum. Han så en fornyer, en som våget utfordre den tradisjonelle politikken.

Nå er det bare forakt og skuffelse tilbake.


Valget vil gå som planlagt

  • Det franske valget vil gå som planlagt søndag, bekreftet myndighetene torsdag kveld. Velgerne vil bli møtt med strenge regler: De må ta med egen penn, holde avstand og vaske hender før de går inn i valglokalet.
  • Mange frykter likevel rekordlav valgdeltagelse og at det vil påvirke resultatet. Mange eldre vil avstå fra å stemme.

Den nye vinen har surnet

Etter valgseieren i 2017 er dette den første store testen for president Macron. Og et viktig forvarsel på hva som vil skje i presidentvalget i 2022, i det som med all sannsynlighet vil bli en omkamp mellom ham og Marine Le Pen.

President Emmanuel Macron nyter et glass vin på den store landbruksmessen i Paris. Men ikke alle synes han fortjener såpass.
Christophe Petit Tesson, Reuters/NTB scanpix

Det så lenge ut til å bli en «walkover» for Macron. Ikke nå lenger.

  • Når velgerne blir spurt om hvilke presidentkandidater de kan tenke seg å støtte i 2022, svarer 28 prosent Le Pen. 27 prosent svarer Macron. For første gang er Le Pen er i ledelsen.
  • Valget til Europaparlamentet i mai i fjor var første tegn til at noe var i gjære. Marine Le Pen og Nasjonal Samling ble største parti, foran En Marche, Macrons parti.

  • Målingene foran lokalvalgene har også vært nedslående. På enkelte målinger ligger En Marche bare an til å bli fjerde største parti.
  • Macrons personlige popularitet nådde sitt lavmål under protestmarsjene til Gule vester. I januar 2019 svarte 72 prosent at de mente Macron gjorde en dårlig jobb.

  • Idag er tallene litt bedre, men knapt noe å juble over: Fortsatt synes bare 33 prosent av velgerne at han gjør en god jobb.

Lojale støttespillere marsjerer ut av partiet

Det er ikke bare velgerne som snur ryggen til Macron. Også hans egne støttespillere har forlatt partiet i stor skala.

Det største sjokket kom da Macrons og partiets svært respekterte miljøvernminister, Nicolas Hulot, trakk seg i protest. Deretter brast demningen.

19 ministre har forlatt Regjeringen. I nasjonalforsamlingen har 20 representanter på venstresiden i partiet brutt ut og dannet en egen gruppering. Raseriet toppet seg da Macron trumfet igjennom pensjonsreformen uten debatt og votering.

Så mange løftebrudd

I Nantes sier pensjonisten Andrien Gascoin det samme:

– Det har vært så mange løftebrudd, så mange skuffelser. Da miljøministeren forlot regjeringen i protest, gikk alvoret opp for meg. Dette partiet kan jeg ikke lenger støtte. Jeg er bekymret for den neste generasjonen, sier Gascoin.

Macron er mest opptatt av økonomien.

– Jeg forstår også at vi trenger å reformere pensjonssystemet, men måten han gjør det på, skaper bare sinne. Han snakker ikke med noen, konsulterer ingen og vil ikke ha noen råd. Nå har han fått alle mot seg, sier Gascoin.

Et raseri uten ende

Lokalvalgene i Frankrike pleier normalt å være nesten frikoblet fra nasjonale problemer og misnøye med sentrale politikere.

Frankrike-ekspert og førsteamanuensis Franck Orban mener det er to saker som vil dominere valgkampen: Pensjonsreformen og hvordan Macron presset gjennom den – og koronaviruset.
Høgskolen i Østfold

– Denne gangen er det annerledes. Etter et år med streiker, opptøyer og raseri mot Macron, er lokalvalget blitt så mye mer enn å velge ny ordfører eller stemme frem den politikeren som kan bygge sykkelveier eller styrke politiet. Det er et nasjonalt raseri, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Han er opprinnelig fransk og er medredaktør av podkasten Frankrike Forklart.


  • Hvor viktig er Frankrikes kommunevalg? Hør podkasten her.

Først satte De gule vestene fyr på Frankrike i måned etter måned.

Deretter satte Macrons pensjonsreform sinnene i kok. 42 ulike pensjonssystemer og ulik pensjonsalder skulle strømlinjeformes ned til ett felles system. Resultatet ble ny lock-down i Paris og den lengste transportstreiken i fransk historie.

I desember og januar ble Paris på nytt lammet. Transportarbeidere streiket mot den nye pensjonsreformen. T-baner, busser og tog sto i nesten to måneder. I gatene raste nye opptøyer.
Francisco Seco, TT/NTB scanpix

Bedre ble det ikke da Macron brukte den kontroversielle artikkel 49.3 i den franske grunnloven, en unntaksbestemmelse som gjør at reformen kunne vedtas uten debatt og avstemning.

12 måneder med streiker, 12 måneder med raseri mot Emmanuel Macron. Her under Gule vester-demonstrasjonene i juli 2019.
François Mori / AP/ NTB scanpix

Dermed ble de folkevalgte satt ut av spill. Tilbake står en slukøret fagbevegelse og mange av deres sympatisører på venstresiden. Og igjen viste Macron sitt sanne ansikt, mente kritikerne: de rikes president.

Matieu Guilloteau stemte på Macron i andre valgomgang ved presidentvalget i 2017. Det angrer han på i dag. Nå vi han stemme på en lokal liste i Nantes.
Hélène Bielak

– Måten Macron trumfer gjennom politikk gjør meg rasende. Jeg blir jo ikke berørt av pensjonsreformen, men i desember deltok jeg i streikene i ren solidaritet, sier Matieu Guilloteau (30).

– Macron evner ikke å se at andre sliter med å få endene til å møtes og omtaler alle som er ute i gatene, som kjeltringer, sier han.

Solkongen som glemte partiet

I lokalpolitikken står Macron overfor enda et problem. For mange er usikre på hva macronismen egentlig består i. De ser Macron, men er usikker på hvilken politikk partiet har på lokalt plan.

Emmanuel Macron sliter fortsatt med å bli kvitt stemplet som «de rikes president». Her er han og presidentfrue Brigitte Macron på vei til et arrangement på paradegaten Champs-Élysées.
Yoan Valat/ Reuters/ NTB scanpix

– Er En Marche først og fremst en persondyrkelse av Macron og en bevegelse som står og faller med ham?

– Det er ikke første gang. Mange bevegelser i Frankrike har vært bygget opp omkring en profilert leder. Derfor sliter de i lokalvalget og stiller bare kandidater i to tredjedeler av kommunene.

– Og der de ikke stiller, veksler de mellom å støtte høyre- og venstrekandidaten. Det blir en politisk spagat uten tydelig identitet. For mange oppfattes de vage og svake, sier Orban.

Marine Le Pens ekssamboer kan vinne

Mens de tradisjonelle partiene svake er og splittet og Macrons parti hjemsøkes av indre stridigheter, ligger veien igjen åpen for Nasjonal Samling.

I partiets kjerneområder, som fattige industriområder i Nord-Frankrike og migrant-tunge Sør-Frankrike, med stor innvandring fra Nord-Afrika, får Nasjonal Samling stadig sterkere fotfeste.

Perpignan er en slik by. Vinner de denne, vil det være første storby partiet tar.

Nasjonal Samling, tidligere Nasjonal Front, har alltid vært en familiebedrift. Nå seiler Marine Le Pens ekssamboer, Louis Aliot, opp til å bli ordfører i en av partiets maktbastioner, Perpignan.
Charles Platiau/Reuters/ NTB scanpix

– Det har vært 20 år med forfall. Folk har fått nok. Vi ønsker ikke å bli et nytt Marseille, sier mannen som ligger best an til å bli ordfører i Perpignan, Louis Aliot.

Aloit er ingen hvem som helst. Monsieur Le Pen, som han blir kalt, var samboer med Marine Le Pen fra 2009 til 2018.

Vinner han og partiet, vil det være Nasjonal Samlings største maktbase i Sør-Frankrike.

Ikke lenger redd for å si det høyt

Også i Aurélien Faviers (37) distrikt, Camaret-sur-Aigues, en liten landsby på 4000 innbyggere, styrer Nasjonal Samling.

Aurélien Favier jobber i entreprenørbransjen og sier det nå er blitt helt stuerent å si at man stemmer på Nasjonal Samling.
privat

– Før synes jeg det var vanskelig å si at jeg stemte på partiet. Nå er det ingen som skammer seg. De gule vestene gikk foran og synliggjorde den frustrasjonen og sinnet mange bærer på.

– De som demonstrerer, kan ikke leve av jobbene sine. Alt blir dyrere. Politikerne gir blaffen, sier han. Men han mener Nasjonal Samling er annerledes.

– De bryr seg. De forsvarer bønder og lokalt næringsliv. Og de respekterer kulturen her i Provence.

Liberale Macron har beveget seg til høyre

Marine Le Pens ytre høyreparti ligger an til å gjøre en godt lokalvalg – tuftet på innvandrermotstand, kamp mot kriminalitet og lovløse franske byer.

Foran andre valgomgang til det franske presidentvalget i 2017 sto det mellom disse to. Nå går det mot omkamp mellom Nasjonal Samlings Marine Le Pen og Emmanuel Macron i 2022.
Eric Feferberg/AP/ NTB scanpix

Nå svarer Macron med samme knallharde retorikk. I valgkampen har han drevet kampanje mot islamsk separatisme, som han kaller det.

Han vil nekte utenlandske myndigheter å finansiere moskeer, ansette imamer og holde språkkurs. Mange av disse lærerne snakker hverken fransk eller bryr seg om fransk kultur, noe Macron mener er uakseptabelt.

– Det er ingen tvil om at Macron har beveget seg mot høyre, spesielt når det gjelder verdier og økonomisk politikk, sier Franck Orban.

– Han fisker også i populistisk farvann, uten at jeg vil si at han er blitt populist. Han gikk til valg på en sentrumspolitikk som skulle se både til høyre og venstre. Men nå har han mistet venstresiden i partiet, som føler seg rotløse og ikke aner hvor de skal gå, sier Franck Orban.


På grunn av korona-situasjonen har Aftenpostens korrespondent reiserestriksjoner. Intervjuene i denne reportasjen er derfor gjort i samarbeid med den franske frilansjournalisten Hélène Bielak.

Få med deg det som skjer i verden. Følg Aftenposten Verden på Facebook og Twitter.